KNM HELGE INGSTAD

Hvem som visste hva om hule akslinger før fregattforliset står sentralt i milliardsøksmål

Sentralt å belyse om Forsvaret var kjent med manglende vanntett inndeling.

Fra brua på fregatten «Otto Sverdrup» til kai på Haakonsvern. Søsterskipet «Thor Heyerdahl» ses gjennom vinduet.
Fra brua på fregatten «Otto Sverdrup» til kai på Haakonsvern. Søsterskipet «Thor Heyerdahl» ses gjennom vinduet. (Eirik Helland Urke)

Sentralt å belyse om Forsvaret var kjent med manglende vanntett inndeling.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

TU avdekket denne uken at staten hevder at DNV GL har ansvaret for at fregatten «Helge Ingstad» sank og ble totalskadet. De har saksøkt klasseselskapet for 15 milliarder. Partene er ikke bare totalt uenige om grunnlaget for kravet.

De er også rykende uenig i hvordan rettssaken skal gjennomføres og om betydningen av Havarikommisjonens endelige rapport. Andre bevis kan derfor trolig bli sentrale i saken.

Bakgrunnen for søksmålet er at Forsvarsdepartementet mener DNV GL skulle ha avdekket at skipet ikke hadde tilstrekkelig vanntett inndeling. 

DNV GL har svart på kravet med å sende tilsvarende regresskrav på 15 milliarder videre til Polarkonsult i Harstad.

– Må klare å bevise uaktsomhet

Dersom staten skal klare å vinne frem i saken, må de bevise at det har vært ansvarsgrunnlag – i praksis uaktsomhet fra DNV GLs side. De må videre klare å bevise at en eventuell uaktsomhet har ført til skaden.

– Det vil bli bevistema om DNV GL hadde mulighet til å oppdage dette. Retten vil måtte se på hvilke undersøkelser de har gjort og hva som er vanlig av slike undersøkelser, sier jusprofessor Ivar Alvik.

Professoren forteller at det vil være en ganske omfattende prosess. I utgangspunktet er det ikke opplagt at manglende vanntetthet er noe de skulle ha oppdaget, siden det avhenger av hvilken jobb de påtok seg under kontrakten.

Alvik er tilknyttet Nordisk institutt for sjørett ved Universitetet i Oslo. Han presiserer at han ikke har innsikt i tvisten ut over det som har kommet frem i media.

For DNV GL vil det blant annet være sentralt å belyse om Forsvaret var kjent med manglende vanntett inndeling i fregattene før havariet.

– Hvis man kan bevise at staten kjente til dette før havariet, da har jeg vanskelig for å se at staten har noen særlig god sak, sier Alvik.

Alvik forklarer at dersom staten skulle klare å etablere at det har vært uaktsomhet hos DNV GL, så må de også kunne bevise at denne uaktsomheten har ført til skaden. Dersom Forsvaret kjente til problemer med manglende vanntett inndeling før ulykken, kan det være vanskelig å hevde at det foreligger årsakssammenheng.

– Da vil jo hovedårsaken være at staten har unnlatt å følge opp, legger han til.

Krangler om betydning av rapport

I vår stanset Oslo tingrett behandlingen av tvisten frem til den endelige rapporten fra Havarikommisjonen er klar. Bakgrunnen var at Forsvarsdepartementet ba om stansing frem til rapporten foreligger, for å sikre forsvarlig behandling av saken.

DNV GL var uenig i dette, de mener rapporten ikke vil ha stor betydning for avgjørelsesgrunnlaget. Rapporten vil heller ikke avhjelpe situasjonen med at en rekke bevis er gradert, ifølge dem.

«Retten har merket seg den markerte uenighet som foreligger om betydningen av
havarikommisjonens delrapport II», skrev dommeren i kjennelsen.

DNV GL mente også at saken burde deles opp. Her var staten uenig, og retten besluttet ikke å dele saken.

Den endelige rapporten var opprinnelig ventet rundt toårsdagen for ulykken 8. november eller i løpet av 2020. Rapporten er i ferd med å sluttføres, men blir neppe offentlig før i mars 2021.

Da vil vi blant annet ventelig få svar på hva Havarikommisjonen har funnet ut når det gjelder mulige sammenhenger relatert til designkriterier og designvalg for fregattene i Fridtjof Nansen-klassen, herunder designet med hule propellakslinger.

Les også

Problemene omtalt i andre rapporter

Partene vil trolig saumfare alt som finnes av rapporter og mulige tekniske bevis før rettssaken.

I slutten av 2019 kom det tre ulike rapporter om «Helge Ingstad»-ulykken: Statens havarikommisjon kom i november med sin første delrapport, som tok for seg det som skjedde før kollisjonen.
 

Konsulentselskapet PwC kom i desember 2019 med en rapport de hadde utarbeidet for Forsvarsdepartementet på vegne av Stortinget. 

PwC-rapporten handlet i hovedsak om bergingsaksjonen, men hadde også med noen aspekter om hendelsesforløpet. Blant annet at det gjennom intervjuer fremkom at enkelte i Forsvaret var kjent med at det kunne være utfordringer knyttet til akslingen og manglende vanntett integritet mellom rommene.

Omtrent samtidig ble det ferdigstilt en forsvarsintern undersøkelse. Denne rapporten ble først offentliggjort i august 2020. 

Temaet hule akslinger omtales her kun i et kort avsnitt i rapporten på 85 sider. Likevel var innholdet i dette avsnittet åpenbart så vesentlig at sjefen for Sjøforsvaret kort tid etter, 23. januar 2020, skrev til undersøkelsesgruppa og ba om en redegjørelse.

I forsvarsrapporten står følgende i sin helhet:

«KNM Helge Ingstad hadde på hendelsestidspunktet hule akslinger som brøt den vanntette integriteten. Forholdet var delvis kjent i organisasjonen i forkant av hendelsen, men saksbehandlingen av dette forholdet stanset opp før 17. oktober 2017. Det er nå iverksatt tiltak av Forsvarsmateriell og Marinestaben for å utbedre dette avviket på resterende fartøy i klassen. Undersøkelsesgruppa (UG) vurderer avviket til å være godt ivaretatt og forfølger derfor ikke dette videre i rapporten»

Forsvarsledelsen ba om mer info

I brevet til UG, halvannen måned etter et rapporten ble overlevert internt i Forsvaret, ønsket ledelsen å få utdypet i hvilken grad hule akslinger var kjent i organisasjonen, hvor lenge dette var kjent, hvilken «kritikalitetsforståelse» som forelå og for saksbehandlingen rapporten henviste til.

«Undersøkelsesgruppa bes med dette om å gjennomgå det nevnte punkt i rapporten, samt andre steder i rapporten disse har forgreninger til, slik at Sjøforsvaret får en bedre forståelse av grunnlaget for innholdet», skrev den daværende sjefen, kontreadmiral Nils Andreas Stensønes den 23. januar 2020 i et brev.

Finner ikke igjen rapport

Svaret fra UG, signert undersøkelsesleder, kommandørkaptein Pål Gudbrandsen, starter med å erkjenne at formuleringene kan gi rom for ulike tolkninger.

Gruppa forklarer at uttalelsen er basert på samtaler med personell i fregattmiljøet som tilsier at enkeltpersoner fra fartøybesetningene har hatt kjennskap til at akslingene på Fridtjof Nansen-klassen fregatter var hule.

– Etter vår forståelse siden forberedelsene til overtakelse av KNM Roald Amundsen i 2007, skriver den ni medlemmer store gruppa i brevet, som er blitt offentliggjort av Forsvaret.

De henviser til flere som hevder å ha diskutert med andre besetningsmedlemmer hvilken betydning akslingene kunne ha for røykspredning og for vanntett integritet. I løpet av denne granskingen har de vært i kontakt med personell som blant annet har vist til en test gjort med øvelsesrøyk på et av fartøyene en gang mellom 2014 og 2016. Synlig røyk skal ha spredt seg fra aktre generatorrom til girrom via disse akslingene. 

Denne observasjonen hevdes å ha blitt rapportert i daværende hendelsesrapporteringssystem. Problemet er at rapporten er borte.

Forsvarets egne granskere mener det er sannsynlig at dokumentasjon på hvilke risikobetraktninger som eventuelt ble gjort om de hule akslingene gikk tapt i forbindelse at de gikk over til et nytt rapporteringssystem den 17. oktober 2017.

Konklusjonen er at fartøyklassens hule akslinger hadde en medvirkende rolle i hendelsesforløpet og at Sjøforsvaret og Forsvarsmateriell iverksatte adekvate tiltak på resten av fregattene umiddelbart (montering av blindplugg i flens for hul aksling ved OD-boks).

– Vi har ikke grunnlag for å uttale oss om i hvilken grad det var kjent at akslingene var hule, hvilken risikoforståelse som var etablert eller hvilken konkret saksbehandling som ble gjennomført før hendelsen med KNM Helge Ingstad, skriver undersøkelsesgruppa i svaret til sjøforsvarssjefen.

Les også

Hendelsesforløpet

Slik forsvarsrapporten beskriver det som skjedde etter kollisjonen for snart to år siden, førte grunnstøtingen til at fartøyets akterskip ble presset ned i sjøen. Skrogskader som tidligere hadde befunnet seg over vannlinjen var nå kommet under, og det oppstod vesentlig økt vanninntrenging i flere seksjoner hvor man tidligere hadde hatt kontroll.

Effektiv lensing kunne muligens holdt vanninntrengingen i sjakk, men da det stasjonære lensesystemet ikke fungerte etter hensikten, og nødlensesystemet ikke ble utnyttet fullt ut, ble lensingen ineffektiv.

Hule akslinger og vannfylling gjennom pakkbokser medførte vannspredning til flere store vanntette seksjoner som lå utenfor skadestedet. Fartøyets håndbøker og systemer for vurdering av stabilitet var lite egnet for skadeomfanget og kunne i mindre grad benyttes til beslutningsstøtte.

Den vanntette integriteten om bord på KNM Helge Ingstad ble ikke opprettholdt etter grunnstøtingen. Det økte vanntrykket i aktre generatorrom førte til at store mengder vann ble transportert gjennom fartøyets to hovedakslinger til girrom. Vannfylling i girrom førte til nye lekkasjer, denne gang til forre og aktre hovedmaskinrom, noe som forsterket besetningens bekymring om svikt i den vanntette integriteten.

Fartøyets stabilitet og oppdrift ble gradvis degradert. Tapet av flere store rom, økende krengning og unaturlige bevegelser i fartøyet gjorde at risikoen ved å fortsette havariarbeidet ble vurdert som faretruende for personellet, og man besluttet å evakuere.

Har krevd fremlagt en rekke bevis

En stor mengde tekniske dokumenter kommer trolig til å bli sentrale bevis i den planlagte rettssaken mellom Forsvarsdepartementet og DNV GL.

DNV GL har allerede krevd fremlagt en rekke dokumenter fra motparten. Det skjedde i tilsvaret deres til stevningen.

Staten la ikke frem dokumentene innen fristen 28. januar 2020, kommer det frem i et rettsdokument. De begrunnet dette med at dokumentene av praktiske grunner vil ta tid å fremskaffe og at det deretter måtte vurderes om dokumentene var underlagt bevisforbud.

Under et planleggingsmøte i februar bestemte Oslo tingrett at staten blant annet skal angi hvilke dokumenter som de mener er underlagt bevisforbud av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat.

I kjennelsen fra i vår mente retten at Havarikommisjonens endelige rapport kunne redusere en ev. tvist om bevistilgang i saken. Også arbeidet med spørsmålene rundt bevisfremleggelse i saken er nå stanset, frem til rapporten legges frem.

Verken Forsvarsdepartementet eller Regjeringsadvokaten har til nå ønsket å kommentere søksmålet. DNV GL har blant annet svart at de mener kravet er grunnløst. Klasseselskapet ønsker imidlertid ikke å gå inn på ytterligere detaljer i saken nå.

Les også

Kommentarer (18)

Kommentarer (18)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå