DEBATT: Autonome skip – sikkerhet

Hva om Eemslift Hendrika var autonom?

Hvilke konsekvenser for sikkerheten vil autonome og ubemannede skip føre til? spør forskeren ved Sintef Ocean.

Det nederlandske lasteskip Eemslift Hendrika fikk motorstopp i Norskehavet og måtte berges. Ville det væet sikrere om skipet hadde vært autonomt?
Det nederlandske lasteskip Eemslift Hendrika fikk motorstopp i Norskehavet og måtte berges. Ville det væet sikrere om skipet hadde vært autonomt? (Foto: Redningshelikopter Florø/ Hovedredningssentralen Sør-Norge)

Hvilke konsekvenser for sikkerheten vil autonome og ubemannede skip føre til? spør forskeren ved Sintef Ocean.

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

De siste par dagene har vi sett en svært kritisk situasjon utvikle seg i Nordsjøen, hvor resultatet heldigvis ble godt, ikke minst takket være godt sjømannskap, god beredskap og kanskje litt flaks.

Med den lenge pågående diskusjonen rundt autonome skip er det nærliggende å spørre seg: Hva hadde skjedd om Eemslift Hendrika hadde vært ubemannet?

Mindre fare for tap av liv og helse

En åpenbar konsekvens av et ubemannet skip er at det ikke er fare for alvorlig skade eller tap av liv, for mannskapet om bord eller for redningsmannskapet. Dette er en viktig grunn til å se på ubemannet operasjon, siden det i mange land fremdeles er betydelig farligere å arbeide til sjøs enn på land.

Ubemannede skip vil antagelig være avhengige av lette brennstoff, som LNG eller hydrogen, eller batterier for kortere avstander. Tungolje krever forbehandling før den sendes til maskinen og det er vanskelig å drifte disse systemene helt automatisk.

Selv om skipene kan ha mindre volum med smøreolje og liknende om bord, så vil fjerning av tungolje betydelig redusere konsekvensene for miljøet, om skipet havarerer.

Dette betyr selvsagt ikke at det er ufarlig om skipet havarerer. Det kan fremdeles ha forurensende last om bord og opprydding etter skipsforlis er kostbart. Men ulykker kan skje med alle skip, og det er ikke nødvendig at mannskapet er om bord for å berge skipet. Autonom eller ikke-autonom, dette gir ikke nødvendigvis større endringer i risikobildet relatert til havari.

Bergingsoperasjonen kan bli enklere

Autonome skip må også ha noen automatiske funksjoner for trossehåndtering, anker og liknende. Dette kan gjøre det enklere å få slepetrosse festet til et evakuert eller ubemannet skip. På den annen side avhenger disse løsningene at det er tilgang til elektrisk eller hydraulisk kraft, og det trenger ikke alltid være tilfellet.

Dersom folk må om bord for å feste slepere eller gjøre andre oppgaver, må skipet være konstruert for å gi disse folkene en brukbar arbeidsplass. Dette blir en oppgave for designeren av skipet, som må ta hensyn til behov for berging.

I alle fall vil man ha mere tid på seg til å forberede operasjonen siden man ikke trenger å yte akutt hjelp til mennesker om bord i skipet. Sannsynligvis kommer vi ut på plussiden totalt sett.

Autonome skip krever bedre planlegging av alle operasjoner og bedre planlegging av hva man gjør om noe går galt. At man ikke har mannskap om bord vil åpenbart redusere mulighetene til å improvisere, så gode planer er nødvendig. Sannsynligvis vil dette bidra til å redusere antall ulykker siden man er mer oppmerksom på begrensninger i skipets reelle ytelse i krevende situasjoner.

Les også

Kan ulykker forhindres av bedre teknologi?

Ubemannede skip er avhengig av å operere uten at mannskap retter feil som måtte oppstå underveis. Det betyr at skipet må ha flere alternative tekniske løsninger eller mer pålitelige individuelle systemer enn konvensjonelle skip.

I utgangspunktet kan det bety at en del ulykker ikke skjer, fordi enkeltstående tekniske feil enten ikke oppstår eller kan håndteres av andre systemer. Imidlertid blir det også et spørsmål om hvilke nye typer feil som kan oppstå i slike avanserte systemer, og hvor ingen er til stede for å rette dem.

Det kan åpenbart bli kostbart å gjøre skipet 100 prosent sikret mot maskinstopp og andre uhell. På den andre siden må vanligvis kostnaden med å berge skip og last, eller eventuelt med å fjerne vraket, bæres av eier og forsikringsselskap.

Siden det ikke er mennesker om bord, så blir det i praksis en avveiing mot kostnad for berging eller opprydding, når størrelsen på investeringen i skip og utstyr gjøres. Denne avveiingen reflekteres i tekniske krav fra flaggstat eller klasse, men i dag ser det ut til at eier og operatør vil velge å være godt på den sikre siden av disse minimumskravene.

Totalt sett regner vi med at det blir færre ulykker med autonome skip. Dette betyr ikke at det ikke vil oppstå noen helt nye og uforutsette feil, men at antallet av disse mest sannsynlig blir lavere enn antallet av gamle feil som nå unngås.

Færre mennesker gir færre ulykker?

Et argument som brukes til fordel for autonome skip er at de fleste ulykker skyldes menneskelig feil og at økt automasjon vil redusere disse feilene. Dette er riktig for rutineoppgaver, men det er langt igjen til at automasjon kan erstatte komplekse menneskelige vurderinger. Det er derfor vi regner med at de fleste autonome skip får støtte fra folk i et kontrollsenter, slik at menneskelig vurdering og improvisasjon vil være tilgjengelig også for autonome skip.

En faktor som kan øke antall ulykker for autonome skip er at mannskapets oppgave i stor grad er å unngå at små hendelser eskalerer til ulykker. Det blir utfordrende å konstruere tekniske systemer som er helt feilfrie eller å lage automasjon som kan kompensere for feil når de oppstår.

Som nevnt over så er det også sannsynlig at helt nye feil kan oppstå. Disse må også kompenseres for og dette blir også en stor utfordring – ikke minst fordi feilene er nye og ukjente.

Det er uklart hva den totale konsekvensen av ikke å ha mennesker om bord blir for sikkerheten. De fleste analysene peker mot en reduksjon i antall ulykker, men usikkerheten er stor og her er det behov for mer kunnskap.

Så hva blir konklusjonen?

Det er grunn til å anta at antall ulykker av denne typen blir redusert, men det vil avhenge av økonomiske og tekniske vurderinger fra de som bygger og opererer autonome skip.

Bergingsoperasjonene kan også bli enklere, om man har sørget for at skipet er konstruert for denne typen assistanse. Siden havari og berging av skip belaster operatørens kostnadsbilde, enten direkte aller gjennom økte forsikringspremier, vil det finnes et godt incentiv for gode tekniske løsninger både for normal operasjon og for tilfeller hvor ulykker inntreffer.

Det som er sikkert er at vi vil redusere fare for tap av liv og helse og det er sannsynlig at konsekvensene av ulykkene, om de skulle resultere i et havari, også vil bli mindre for miljøet. Dette i seg selv er en god grunn til å se på autonome skipsløsninger, så lenge disse skipene er designet, bygd og operert etter gode standarder.

Les også

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå