HURTIGRUTEN KJØRER PÅ BIOGASS

Hurtigruten skal kjøre på biogass og LNG - spår ny vår for biogass

Hurtigruten vil kutte klimautslipp. Energigass Norge tror det er med på å skape et større marked for klimanøytral biogass.

MS Nordnorge på vei til kai i Ålesund.
MS Nordnorge på vei til kai i Ålesund. (Foto: Tore Stensvold)

Hurtigruten vil kutte klimautslipp. Energigass Norge tror det er med på å skape et større marked for klimanøytral biogass.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Fra 2021 skal seks av Hurtigrutens skip på Kystruten ha installert LNG-motorer fra Rolls-Royce.

Nå annonserer Hurtigruten at de vil benytte mest mulig biogass.

I en pressemelding skriver Hurtigruten at skipene skal seile på en kombinasjon av naturgass (LNG) og flytende biogass (LBG) – et fossilfritt, klimanøytralt drivstoff produsert av avfall og biprodukter fra blant annet fiskeoppdrett, fiskerinæringen, skogbruk og landbruk.

– Biogass er det mest miljøvennlige drivstoffet som finnes i dag. Mens de fleste konkurrentene våre fortsatt seiler på billig, forurensende tungolje, vil skipene våre bokstavelig talt bli drevet av naturen, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten.

Jubel

Det blir godt mottatt i interesseorganisasjonen Energigass Norge (EGN) og i miljøstiftelsen Bellona.

– Dette er veldig positivt for biogassmarkedet. Det bidrar til å øke etterspørselen og kan utløse flere utbygginger, sier daglig leder Tore Woll i EGN.

Sigurd Enge i Bellona sier at biogass har et stort potensial for skipsfart

Sigurd Enge, Bellona. Foto: Eirik Helland Urke

Hurtigruten blir dermed det første rederiet i verden som skal ta i bruk biogass i større skala.

Kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten sier de har vært i kontakt med flere mulige leverandører av biogass.

Død fisk fra Skogn

– Vi har ikke undertegnet noen kontrakter, men vi er i dialog med flere leverandører. Som en stor aktør med stort behov håper vi å kunne bidra til at det blir et større marked og flere produsenter av biogass, sier Ege til TU.

Pris og tilgjengelighet er avgjørende faktorer. Foreløpig er det kun to aktører som leverer flytende biogass.

I pressemeldingen til hurtigruten heter det: «Skal seile på død fisk».

Romerike Biogassanlegg lager LBG fra matavfall i Oslo-området. Biokraft i Skogn lager LBG fra fiskeavfall, død fisk fra oppdrett og fra skogsavfall. –  Vi har vært i samtaler med Biokraft i Skogn, bekrefter Ege, men legger til:

–  Vi vet samtidig at det er mye råvarer tilgjengelig og spennende prosjekter på gang flere steder i Norge. Det er også et spørsmål om volum, og Norge har store forutsetninger for å bli en internasjonal biogass-gigant. Vi ønsker å gå på mest mulig biogass, sier Ege.

Må utvide kapasitet

Ifølge Energigass Norge produseres det cirka 11.000 tonn biogass total i Norge. Det kan bli mer.

– Biokraft planlegger utvidelse og vi kjenner til flere konkrete planer for nye LBG-anlegg. Det er nok av råstoff å ta av, sier Tore Woll i ENG.

Oppdrettsnæringen og renset kloakk er potensielt store kilde.

– I tillegg har vi mye skogsavfall som ikke utnyttes i dag, sier Woll.

Han påpeker at produksjon av biogass er avhengig av ulike typer organisk avfall. I Skogn er det en ideell kombinasjon av «vått» fiskeavfall og  tørt skogsavfall.

Utnytte infrastruktur og kunnskap

Bellona er opptatt av at LBG kan utnytte det eksisterende distribusjonssystemet som er bygget opp for LNG.

– I rundt 10 år har vi jobbet med å fremme LNG til skipsfart. LNG er fortsatt et fossilt drivstoff, men det er bedre enn tungolje og diesel med tanke på klima- og helseskadelige utslipp. Når vi nå kan utnytte infrastrukturen til klimanøytral LBG, er det enda bedre, sier Enge.

Bellona mener Hurtigrutens planer kan bidra til å gjøre debatten om høna og egget kort.

– Alt må starte et sted. Markedet utvider seg. Det er ikke teknologien som mangler, men kunder og produksjonskapasitet, sier Enge.

Han håper norsk næringsliv passer på å benytte muligheten til å bygge opp kompetanse og produkter.

– Dette kan ha potensial til å bli et industrieventyr, sier Enge.

 

Milliardsatsing

Hurtigruten opplyser at rederiet fram til 2021 vil bruke totalt 7 milliarder kroner på «grønn teknologi» og miljøvennlige tiltak.

Hurtigruteskip som skal bygges om:

  • MS «Kong Harald» (1993)
    MS «Richard With» (1993)
    MS «Nordlys» (1994)
    MS «Polarlys» (1996)
    MS «Nordkapp» (1996)
    MS «Nordnorge» (1997)

Alle får LNG-motorer og batteripakker innen 2021.

– Det vi har gjort til nå, er bare begynnelsen. Vi skal gå foran som et eksempel, og vise hva som fullt mulig å få til. Vi skal ikke bare være best, vi skal gjøre det umulig for konkurrentene våre å fortsette som i dag, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i en pressemelding.

Konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten. Foto: Eirik Helland Urke
Dette er tiltakene han viser til:
  • 2018 ble Hurtigruten det første store, globale selskapet som kuttet engangsplast. I 2019 markerer Hurtigruten flere nye, grønne milepæler:
  • Verdens første hybriddrevne cruiseskip, MS Roald Amundsen, leveres fra Kleven Verft i Ulsteinvik. Sammen med søsterskipene (planlagt levering i 2020 og 2021), skal MS Roald Amundsen seile ekspedisjonscruise til spektakulære områder fra Arktis i nord til Antarktis i sør, utstyrt med miljøteknologi og batteripakker.
  • Oppgraderingen, der dieselmotorer blir byttet med store batteripakker og motorer som går på LNG og biogass, starter.

Hurtigruten vil ikke bruke skipstunnel: Men her slet de ved Stad

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå