Marintek
Marintek er en del av SINTEF. Sammen med NTNU drives det forskning og utvikling innen alle felt knyttet til marine konstruksjoner og maritim virksomhet, både for skip og olje- og gassindustrien. Marintek har sine hovedinntekter fra næringslivet i inn- og utland.
Skipsmodelltanken ble bygget i 1939. Havbassenget ble innviet i 1979 og er vesentlig i utviklingen av norsk oljeteknologi og marine konstruksjoner.
100 ansatte ved divisjonen for skips- og havlaboratoriet, derav 50 forskere og prosjektledere og de øvrige knyttet til laboratoriene med instrumentering, modellbygging, måleteknikk, dykking og annen fagekspertise.
Omsetning 2008: Ca. 300 mill. kroner.
Oljesektoren står for ca. 2/3 av omsetningen mens skipsteknisk bidrar med rundt 1/3 av omsetningen. Kun 3-4 prosent av inntektene kommer i form av grunnbevilgninger fra det offentlige.
The World Ocean Space Center
- Totalpris: 10 milliarder kroner (2008)
- Laboratorier – bygningsmasse 180.000 m2: 5,3 milliarder
- Laboratorier – grunnutrustning: 3 milliarder
- Laboratorier – måleteknikk og IT: 1 milliard
- Prosjektering etc.: 700 millioner
Finansiering: Ikke avklart, men mye må bevilges via offentlige kanaler.
TRONDHEIM: Men mye vann skal renne i havet før Marintek-visjonen The World Ocean Space Center til rundt 10 milliarder kroner kan nås.
Planene ble presentert i fjor. Nå finpusses planene. Regjeringens positive holdning til forskning og innovasjon ved Marintek skal utnyttes for alt hva den er verdt.
Regjeringsstøtte
Marintek får 20 millioner kroner ekstra over statsbudsjettet i år, og planene om et nytt og moderne laboratorium blir spesielt nevnt i regjeringens Innovasjonsmelding, som ble lagt fram før nyttår.
Det gir derfor ikke Marintek i Trondheim noen grunn til å være beskjedne på egne vegne.
Skipsmodelltanken fra 1939, og havbassenget fra 1979 og forskningsaktiviteter knyttet til laboratoriene, har sørget for å sette norsk kompetanse innen skipsteknikk og offshorekonstruksjoner på verdenskartet.
Nå er det 30 år siden bassenget til havlaboratoriet åpnet. Det er på tide å tenke nytt for ikke å bli forbikjørt.
Konkurranse
– Konkurransen hardner til. Det bygges flere, moderne laboratorier rundt om i verden. Vi må også bygge nytt for å beholde det forspranget vi fortsatt har, sier divisjonsdirektør Terje Nedrelid ved Marinteks skips- og havlaboratorium.
Planene om et World Ocean Space Center innebærer at havlaboratoriet rett og slett plasseres i havet – og helst utenfor Trondheim sentrum. Da kan det kombineres med et opplevelsessenter og åpner for annen bruk, og dermed flere inntektskilder.
– Det viktigste er at dette skal være en kunnskapskatedral for forskning ikke bare rundt skipsteknologi, men spesielt med tanke på offshorevirksomhet på større havdyp og for aktiviteter i nordområdene. Der stilles det andre krav til konstruksjoner og enda strengere miljøhensyn, poengterer forskningsdirektør Rolf Baarholm ved skips- og havforskningslaboratoriet ved Marintek.
Stort
Ønsket for det nye forskningssenteret er at laboratoriet skal ha en grunnflate på 200 x 300 meter og at opplevelsessenteret blir på 200 x 100 meter. Bassenget skal være så dypt at det kan simulere ekstreme havdyp. Det skal ha mulighet for istesting og simulere polare forhold.
– The World Ocean Space Center skal være Europas ledende laboratorium for utprøving og forskning knyttet til den nordlige delen av kontinentet, sier Nedrelid.
Forprosjekt
Marintek og NTNU håper derfor å kunne få med seg flere land og miljøer på finansieringssiden. Regjeringen har derfor satt i gang et forprosjekt som skal bruke dette året på å kartlegge hvordan framtidens marintekniske forsknings- og laboratoriesentre skal utformes og drives.
Forprosjektet skal resultere i et bredt beslutningsgrunnlag for hvorvidt det er mulighet og behov for et nestegenerasjons forsknings- og laboratoriesenter. Rolf Baarholm sitter i gruppen som arbeider med dette.
– Regjeringen avventer konklusjonene fra forprosjektet før vi kan si noe mer om planene, sier kommunikasjonsrådgiver Christian Grotnes Halvorsen i Næringsdepartement.
Tredje bølge
– Vi kaller havromslaboratoriet for Den tredje bølgen. Skipstanken i 1939 var den første bølgen. Havlaboratoriet som er avgjørende for at vi skal være i front innen offshore- og oljerelatert forskning kaller vi andre bølgen. Den tredje bølgen som vil sørge for at vi får bedre kunnskap om større dyp og arktiske forhold, sier Baarholm.
