STJØRDAL: Vanskeligheter med å holde boreprogrammet på Heidrun medførte at Statoil valgte å nedskrive reservene i Heidrun-feltet med 120 millioner fat til en verdi av 100 millarder kroner i fjor. Selskapet fikk mye kritikk for dette.
– Vi har en utfordring med boreanlegget ved at vi mangler brønnslisser til å kunne gjennomføre det boreprogrammet vi hadde planlagt, forteller Tore Kulset som arbeider med videreutvikling av Heidrun.
– Det er store reserver som gjenstår dersom vi skal forholde oss til opprinnelig plan som har en utvinningrad på 35 prosent. Nedskrivingen av reservene representerte en prosent av reservegrunnlaget. Vårt mål nå er å øke de utvinnbare reservene betydelig ved å øke utvinningraden til 46 prosent. Vi mener at det maksimale uttaket kan være så høyt som 53 prosent. Vårt mål er å modne fram mellom 185 0g 190 millioner fat fram til 2020, sier Kulset.
Økt produksjon
Allerede har Statoils mannskaper klart å øke produksjonen ved Heidrun. En stund var de nede i en produksjon på rundt 56 000 fat i døgnet, mens de etter en del brønnarbeid har klart å komme opp i rundt 75 000 fat i døgnet. – Vi har hatt en god start på året. Ingen farlige hendelser og vi har en god regularitet i driften, forteller produksjonssjef Lars Klevjer.
En årsak er at at de klare å utnytte boreanlegget bedre. Heidrun har kompliserte brønner som har en kort levetid på grunn av sandutfelling og derpå følgende pugging. Gjennomsnittlig levetid er så kort som 16 måneder. – Med det boreanlegget vi har klarer vi ikke å bore mer enn 2,5 brønner i året, forklarer Klevjer.
Kveilerørsboring
Nå skal bruken av ustyretet effektiviseres. I tillegg til en full borerigg har plattformen også en rigg som brukes for enklere brønnvedlikehold. Denne kan opereres uavhengig av den store boreriggen. – Vi planlegger kveilerørsboring for første gang i Norge, forteller Kulset.
Kveilerørsoperasjoner har tidligere vært utført på en rekke norske offshoreinstallsjoner, blant andre Snorre, men aldri boreoperasjoner. – Vi kommer til å bore små sidesteg slik at vi kan få tilgang til områder i reservoaret hvor hydrokarbonene er lukket inn i lommer. Denne boringer er som annen sidestegsboring av flergrensbrønner, bare at i dette tilfellet er motoren på boret helt framme ved borekronen. Tenikken er kjent fra boring på land.
Planen er å bore tre sidesteg per år for å utvikle teknologien og å lære seg å ferdigstille slike brønner. Hele programmet er foreløpig beregnet til å vare i sju år.
25 år ekstra
Med de nye målene som er satt ved Statoils driftssenter i Stjørdal må Heidruns levetid forlenges med 25 år, fra 2020 til 2045. Kulset mener at Heidrun-plattformen er godt egnet til å få forlenget levetid og har store muligheter til å få inn nødvendig ekstra utstyr. – Vi har ingen vektbegrensinger og det er god plass til å foreta modifikasjoner, sier han.
– Skal vi få ut mer olje fra feltene, ikke bare ved å bore nye brønner, trenger vi å ta i bruk ny teknologi. Vi satser på å bruke en rekke EOR-metoder (Enhanced oil recovery). Vi ser på injeksjon av polymerer og vi ser på lavsalint vann, sjøvann hvor vi fjerner saltet. Der gjennomfører vi et pilotprosjekt på Heidrun som vi har stor tro på. Fjerning av salt gjøres med omvendt osmose. Vi ønsker å beholde gasskappen og trykket i denne så lenge som mulig. Vi har stor tro på at injeksjon av polymer vil bidra til økt utvinning. Å tilsette polymer i injeksjonsvannet vil medføre at vi får en annen viskositet som vil danne en klarere vannfront til å skyve olje foran seg, forklarer Kulset.
Ny kjempemodul
For å få til en fullfelts implementering av polymerinjeksjon kreves mye utstyr på plattformen. Statoil plalegger derfor å bygge et nytt dekk for å få plass til alle planlagte EOR-aktiviteter.
Heidrun er konstruert i betong med to store langsgående dragere som bærer dekket som består av tre store supermoduler.
