inrigo (Bilde: Inrigo)

KOMMENTAR: Inrigo

– Historien om Inrigo viser hva som kan være mulig for norske bedrifter i nye markeder og nye bransjer

Bidragsyter Ivar Slengesol skriver om omstilling, og hvordan et oljekriserammet selskap fikk kontrakter i Kamerun.

Nordtrønderske Inrigo AS tok «ekstremomstillings»-varianten. De skal bygge fire vannrenseanlegg i Kamerun.

Historien er smått utrolig—og særs inspirerende.

Men det gjenstår å se hvor typisk «Inrigo-caset» er, eller blir, for omstillingen av norsk økonomi og eksportindustri. 

Norske leveranser og finansiering for rent vann

Forrige fredag, 12. januar, kom finansieringen på plass for Inrigos kjempekontrakt.

Jeg hadde gleden av å signere en låneavtale på 57,5 millioner euro på vegne av Eksportkreditt Norge under en seremoni i Yaoundé, Kameruns hovedstad.

På den andre siden av bordet satt landets minister for økonomi, planlegging og regional utvikling, Louis-Paul Motazé. Han var flankert av to ministerkolleger samt flere toppledere i statlige selskaper og etater. Presseoppbudet var stort.

For Kamerun er vannverkene som Inrigo skal levere i tre byer sør i landet viktige. Kamerun har et ambisiøst flerårig, program for å bedre forsyningen av drikkevann.

Halvparten av befolkningen har i dag ikke tilgang til rent vann, og hele 78 prosent av sykehusinnleggelsene i landet skyldes forurenset vann som sprer dødelige sykdommer som kolera og dysenteri.

Ny storkunde fra uventet hold

For Inrigo ble Kamerun-prosjektene redningen etter at oljekundene forsvant. Selskapet har hovedkontor og egen produksjon i Vanvikan, ei bygd med 700 innbyggere tvers over fjorden fra Trondheim.

Inntil for et par år siden kom om lag 85 prosent av Inrigos inntekter fra salg av løsninger knyttet til behandling og transport av væsker til kunder innen offshoreindustrien. Driftsinntektene var på mellom 40 og 50 millioner kroner. Resultatmarginene var gode.

Men så falt oljeprisen. Inrigos driftsinntekter sank til 17 millioner kroner i 2015. Bunnlinjetallene ble røde, og arbeidsstokken måtte halveres.

Tidlig i 2015 fikk Inrigos hovedeier og administrerende direktør Reza Hezari en telefon som endret alt.

Hezari, en seriegründer som står bak 15 teknologiselskaper i Trondheimsregionen, kom til Norge som kvoteflyktning fra Iran i 1986. Året etter var han i gang med utdanningen som sivilingeniør på NTH.

Det var Innovasjon Norge som ringte. En nordmann som jobbet med prosjekter i Kamerun, Finn Johnsen, hadde tipset om Kameruns ambisiøse vannrenseprogram. Johnsen hadde blitt satt på sporet i et møte med Eksportkreditt Norge. Kanskje kunne det være aktuelle vannrenseleverandører til Kamerun i «Smart Water Cluster», en klynge støttet av Innovasjon Norge bestående av et trettitalls vannrensebedrifter i Midt-Norge? 

Teknologi, kompetanse og finansiering

Det var det altså. Og Reza Hezari og Inrigo snudde seg rundt.

Kontrakten er med Camwater, det statlige selskapet som har i oppdrag å få bygget vannrenseanlegg i landet. I juli 2015 kom en delegasjon fra Camwater til Trondheim og Vanvikan, der Inrigo har bygget et vannverk i mindre skala.

Inrigo fikk vist fram teknologien, som baserer seg på keramiske membraner i vannbehandlingsanlegget. Teknologien sikrer høy kvalitet på vannet som kommer ut fra anlegget, selv med høyt forurensingsnivå på vannet som kommer inn til rensing.

Kamerunerne var solgt. Kontrakten med Camwater på nærmere 60 millioner euro ble signert i august.

– Et internasjonalt gjennombrudd. Ny robust renseteknologi, høy fagkompetanse, rask levering og gode finansieringsbetingelser har vært avgjørende for at vi fikk kontrakten, sa Reza Hezari i Inrigo i en pressemelding.

Norsk eksportfinansiering utløser leveransene

GIEK garanterer for Eksportkreditt Norges lån til staten Kamerun. Norsk eksportfinansiering muliggjør altså byggingen av de fire vannverkene. I tillegg har Ingrio fått et såkalt risikolån fra Innovasjon Norge som bidrag til arbeidskapital i leveranseperioden.

I tillegg til suksesskriteriene som Hezari nevner, ville jeg lagt til: tålmodighet og stayerevne—og nytenkning og risikovilje.

Etter låneavtalesigneringen på fredag gjenstår den viktigste testen for Ingrio.

Over de neste par årene skal de levere vannverkene - som omfatter inntaksanlegg, pumpestasjoner, rør, basseng, bygninger, og prosessanlegg for vannbehandling - i et land som ikke akkurat er kjent for sitt gode forretningsklima.

Gryende tegn på omstilling

I en kommentarartikkel i april i fjor skrev jeg at vi i Eksportkreditt Norge ser at enkelte offshoreleverandører finner kunder i helt nye bransjer og geografier enn før. Da hadde jeg blant andre Inrigo i minne.

Men, som jeg skrev, vi vet ikke i hvilket omfang omstillingen skjer.

I 2014 eksporterte én norsk offshoreleverandør, NOV Norway, for like mye som alle teknologibedriftene innen fastlandsindustrien til sammen. Offshorekonsentrasjonen blant norske teknologileverandører er høy. Omstillingsutfordringen er tilsvarende stor.

Det har etter hvert kommet noen harde data på omstilling faktisk skjer. Det tydeligste eksempelet er skipsverftene.

I januar 2015 var 82 prosent av den samlede ordrereserven til verftene offshoreskip. I september 2016 hadde offshoreandelen sunket til 42 prosent. Nå skal verftene bygge cruisebåter, ferger, brønnbåter og fiskefartøy.

Andre gode nyheter: fra 2014 til 2015 økte eksporten av fornybar energiteknologi og -tjenester med opp til 30 prosent, godt hjulpet av den svake kronen.

Men generelt er det tilsynelatende fortsatt litt tynt med data om AS Norge lykkes med å gå fra «særstilling til omstilling», som sentralbanksjefen har kalt utfordringen.

I forrige uke spurte vi i Eksportkreditt Norge flere kontakter i ledende analyse- og universitetsmiljøer om de kjente til ferske omstillingsanalyser gjort nedenfra-og-opp, altså av bedrifter. Vi kom tomhendt tilbake.

Flere systemleverandører

Inrigos ekstremomstilling er nok ikke for alle, men historien viser hva som kan være mulig for norske bedrifter i nye markeder og nye bransjer.

Det er få eksportrettede systemleverandører, som Aker Solutions og skipsverftene, innen fastlandsindustrien. Flere bedrifter må, som Inrigo, bevege seg lenger opp i verdikjedene.

Norges ambassadør til Kamerun, Jens-Petter Kjemprud, representerte det offisielle Norge i Yaoundé forrige fredag. Han kom ikke tomhendt tilbake.

For nå vil Kamerun ha flere norske selskaper til landet. Og Inrigo har nettopp signert sin andre store kontrakt i landet.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)