Trøbbel. Ved St. Olavs Hospital i Trondheim sparer den hypermoderne teknologien 472 årsverk.
– Det er ikke aktuelt med noe bilde nei! roper kvinnen i hvit frakk.
Jeg skvetter til før jeg fokuserer min Canon på de gjennomsiktige rørene som snirkler seg ned mot skrivebordet på laboratoriet. Der suser en blodprøve ned på arbeidsbordet. I neste øyeblikk griper kvinnen prøven, og skjenner litt mer om hvor lite velkomment kameraet er, før hun sender prøven videre til prøvetaking.
Ny-gammelt rør
Vanlig rørpost er gammeldags på norske sykehus. I dag sender man ikke brev og papirer i rør langs korridoren, men i stedet som elektronisk post. Men rørposten får nå sin renessanse på norske sykehus, etter at Swisslog har levert sitt største rørpostsystem ved St. Olavs Hospital.
Det avanserte systemet frakter blodposer, intravenøs væske og alskens medikamenter mellom de ulike avdelingene ved sykehuset. Til prøvemottaket i det nye laboratoriesenteret ved St. Olavs Hospital kommer en lang rekke ulike prøver.
Systemet er splitter nytt, og skal gjøre fraktjobben for pleiere og portører enklere, og de kan konsentrere seg om andre oppgaver. Men hvorfor er kvinnen i hvit frakk så sint?
Råkjøring-innkjøring
– Vi har hatt problemer i innkjøringen av det nye systemet. Det har vært slitsomt for de ansatte. De har gjort en kolossal innsats for å bøte for et system som ikke har fungert som det skal, sier avdelingsleder Kristian S. Bjerve ved avdeling for medisinsk biokjemi av St. Olavs Hospital. Den nye rørposten ble tatt i bruk 10. oktober.
Det er vel ikke så rart at blodprøver på avveie eller feilsendt medisin, kan tenne lunta hos de sykehusansatte.
– Systemet har vært nede i lange perioder, spesielt den første uken. Etterhvert har det blitt stadig bedre. Vi har hatt problemer med at rørpostpatroner har kommet på avveie. Dette skal systemet fange opp raskt, men varslingen har ikke fungert godt nok. Det har vært mange tekniske feil som har ført til stans i systemet og forsinkelser, sier Bjerve.
– Men vi mener vi har funnet løsninger på de fleste, forhåpentligvis alle, problemene nå. Det går mot bedre tider. Vi har rett og slett hatt for liten tid til innkjøring, forklarer Bjerve og titter mot de ansatte.
Mer helse flere steder
Flere store sykehus er midt inne i en gigantisk omstillingsprosess. Arbeidsoppgaver blir endret, fjernet og endret på ny igjen. Når sykehusene blir høyteknologiske, jubler teknologene. Det betyr nye kontrakter og mulighet til å utvikle produkter for de store bedriftene.
Telenor kapret nylig en kontrakt verdt 222 millioner kroner på Ahus, og en kontrakt på 330 millioner kroner i byggefase én ved St. Olavs Hospital. Kontraktene dreier seg om å bygge IT-infrastruktur inkludert nettverk, kabling, trådløsnett, pasientterminaler, trådløse håndholdt-enheter og telefonanlegg.
Mer pasientkontakt
Den nye teknologien skal spare sykehusene for enorme summer. På denne måten skal de kunne behandle langt flere pasienter uten å ansette flere personer. Om tredve år vil det være to personer i arbeidslivet for hver pensjonist. I dag er det knapt fire personer.
Det sier seg selv at helsevesenet må bli mer effektivt. Ifølge Jan Røberg-Larsen i Telenor tyder analyser på at ansatte med pasientkontakt kan gjøre jobben 10 til 90 minutter mer effektivt med IKT-løsningene.
Gevinsten av den nye teknologien blir ikke hentet ut ved at helsevesenet blir billigere. I stedet vil flere få behandling. Helsebygg Midt-Norge har satt opp et regnestykke som viser at hvis «helseproduksjonen» i 2012 er den samme som i 2000, vil det være behov for 472 færre årsverk.
Dette illustrerer at teknologien bidrar til en langt mer effektiv sykehushverdag. Siden flere pasienter vil bli behandlet i fremtiden, vil netto arbeidsplasser likevel gå opp, men det er en annen side av saken.
"Produktivitetsøkning"
Med andre tall vil produksjonen fra 2004 til 2015 øke med 26,1 prosent, ifølge informasjonssjef Arve-Olav Solumsmo i Helsebygg Midt-Norge. Det nye sykehuset i Trondheim skal samtidig bli så effektivt at driftsresultatet forbedres med 172 millioner kroner per år. Forventningene til IKT er enorme.
Ledelsen mener trådløsnett, roboter og fancy duppedingser alene gir 124 millioner kroner i innsparing. Ved det nye universitetssykehuset i Akershus, nye Ahus, regner de med enda større økning.
– Nye Ahus vil øke behandlingskapasiteten med 30 prosent. Men lønnskostnadene vil bare øke med to til tre prosent, forklarer utrednings- og analysedirektør Dag Bøhler.
High-tech med human touch
– De nye systemene må ikke bli for tekniske. Da blir brukerne fremmedgjort, sier arbeidslivsforsker Asbjørn Grimsmo. Han har forsket på omstillinger i helsevesenet, hvor ny teknologi blir en stadig viktigere faktor. Grimsmo er opptatt av at teknologien må gis en menneskelig side.
– Vi vet at automatiserte fôringsanlegg hos husdyr går utover dyras trivsel. Analogien til sykehusene er at maskinene ikke må overta for menneskelig kontakt, mener Grimsmo. Mange sliter med å ta i bruk den nye teknologien. Det er rett og slett vanskelig å høste de fordelene nye løsninger skaper.
Grimsmo mener ledelsen i store omstillinger ofte er alt for ivrig etter å hente ut gevinster av effektiviseringen. Dermed blir slitasjen på de ansatte stor, og organisasjonen får ikke hentet ut potensialet. En studie forskeren har utført for Arbeidstilsynet avdekker at opplæringen svært ofte er for dårlig.
Usikre
I undersøkelsen har nesten 3000 leger og pleiere blitt spurt om deres erfaring med omstillinger. Sju av ti mener opplæringen er for dårlig. Like mange mener det settes i gang for mye på en gang.
–Svært mange føler seg utrygge på nye løsninger. Dette gjelder både for arbeidsgrupper som er høyt og lavt utdannede. Sykehusene må legge vekt på medvirkning fra de som skal bruke systemene, påpeker forskeren. Her syndes det mye på norske sykehus. Fire av fem mener de ikke får medvirke til endringene som skjer på arbeidsplassen.
Jan Holteng er prosjektleder for organisasjonsendringene som skjer i forbindelse med nye Ahus. Han ser utfordringen i å tilpasse brukbarheten av de nye systemene.
– De tekniske utfordringene er store. Men det er en like stor utfordring å gjøre de nye løsningene enkle å bruke, sier han. Derfor er det satt av enorme summer til opplæring.
– Vi skal starte opplæringen og gi informasjon tidlig. Vi ser for oss en løsning der de ansatte må ta en eksamen som kvalifiserer dem til bruk av de nye systemene, sier Holteng. Mye av opplæringen vil bli nettbasert.
Mulm og mørke
Det er natt på St. Olavs Hospital. Under jorda er det robotene som regjererer. I de intrikate tunnelene som binder det svære sykehusområdet sammen, durer det flere titalls AGV-roboter. Fram og tilbake. Hit og dit. De styres ikke av mennesker, men finner selv veien ved hjelp av sensorer. På lasteryggen er det tunge sekker med klær, mat eller medisinske forsyninger. De er på vei fra lageret til heisen. Når heisen er ledig, kommanderes den til roboten. Vogna ruller inn, tar heisen til rette etasje og setter forsyningene pent fra seg utenfor avdelingens dør.
Slik overtar robotene for portøren. For at de skal kjøre mest mulig uhemmet er de aktive om natta, når det ikke går folk i veien. Det nye AGV-systemet er på full fart inn i norske sykehus. St. Olavs i Trondheim er det første som tar det i bruk. Ahus i Lørenskog kommer like etter.
– Her er ikke folk bekymret for jobbene sine, hevder seksjonsleder Jon Gimse for portør- og transportseksjonen ved Ahus.
– Vi blir kvitt de tunge løftene. I dag sleper vi på sekker på opptil 300 kilo manuelt. De nye systemene vil spare helsa til folk. Derfor ser vi positivt på de nye robotene, sier portørsjefen.
Gro Dalbakk er de ansattes representant i utbyggingsprosjektet ved Ahus. Hun kan imidlertid røpe at flere av de ansatte er bekymret for den nye tekno logien som skal innføres.
– De teknologiske hjelpemidlene vil ha vesentlig betydning for personalet, sier hun. På den positive siden vil det nye rørpostsystemet avlaste sykepleierne som i dag bruker mye tid på å løpe fram og tilbake med prøver og utstyr. Men de ansatte som ikke har kontakt med pasienter er mer bekymret. En del portører har gitt uttrykk for engstelse. De frykter at roboter som ikke forlanger lønn, lunsjpause, overtidsbetaling og verneombud overtar jobbene deres.
– En del ansatte får andre arbeidsoppgaver enn i dag, blant annet portørene. Det kan føles utfordrende og truende for enkelte, sier Dalbakk.
- Om det blir behov for færre ansatte i det nye sykehuset, kan ingen si sikkert i dag, framgår det av nettsidene til nye St. Olavs Hospital.
Skal spare liv
Framtidas helsevesen vil skape store forandringer for flere enn de ansatte. Også pasientene vil merke at sykehusene blir hi-tech. Allerede før jul vil de første pasientene på Kvinne/barn-senteret i Trondheim få en egen terminal ved senga. Skjermen skal både være en underholdningsmaskin og et verktøy i kontakten mellom lege og pasient.
Når pasienten kjeder seg, kan hun spille TV-spill eller se favorittfilmen. Eller hun kan more seg over Fredrik Skavlans videreverdigheter på fredagskvelden ved hjelp av IP-fjernsyn.
- Jeg får lyst til å dra hjem og lage barn, ler en ung kvinne til sin venninne når hun får demonstrert terminalene som snart blir en del av Kvinne/Barn-senteret ved St. Olavs.
Smart
Under legens visitt fungerer terminalen som en arbeidsstasjon. Legen plugger inn sitt smartkort, henter fram de digitale røntgenbildene og forklarer pasienten tilstanden hennes. Fra terminalen har legen en komplett midlertidig arbeidsstasjon, med tilgang til den elektroniske pasientjournalen ved hjelp av single sign-on.
Når legen fører opp pasientens behov for medisin i journalen, går det en elektronisk bestilling til apoteket. På apoteket fremstiller en maskin medisinen automatisk, og putter den i en pose som er merket med strekkode. Posen går direkte inn i rørpostsystemet, som sender den til rett avdeling. Her mottar en pleier medisinen, som tar med posen til pasienten.
Pasientens identitet blir avlest mot medisinens strekkode, for å sikre at rett medisin kommer til rett pasient. Systemet skal føre til mer effektiv distribusjon av medikamenter, og mindre feilmedisinering. Feil bruk av legemidler er skyld i om lag hvert femte dødsfall ved norske sykehus, ifølge Statens Helsetilsyn. Det tilsvarer et sted mellom 500 og 1000 personer. I kroner og øre anslår Apotekerforeningen at feilmedisinering koster samfunnet 4 – 5 milliarder kroner, ifølge forskning.no.
Menneskelig sikring
– I teorien skal apoteket kunne heldigitaliseres. Men for å ha god kvalitetssikring og kontroll er det nødvendig med farmasøyter som kan kontrollere legens rekvisisjon. Det må iallfall bli stikkprøvekontroller, påpeker OU-prosjektleder Jan Holteng i Nye Ahus. Han understreker at bedre kvalitet er viktigere enn effektivisering, og ser ikke for seg at all medisinhåndtering blir automatisert.
– Det er selvsagt en risiko for at de nye systemene ikke fungerer. Men vi sørger for å ha det gamle i backup. Samtidig utfordrer vi leverandørene til å levere optimalt, sier IKT-leder Øyvind Ludvigsen i Nye Ahus.
Journalskriverne kan også vente seg nye og endrede arbeidsoppgaver. I dag tar de fleste leger opp sin journal på tape, som så skrives inn av en journalskriver. Et tekstgjenkjenningssystem som kjenner stemmen til hver enkelt lege vil konvertere tale til tekst. Systemet er sendt ut på anbud for det nye Ahus, men er allerede i drift ved enkelte legekontor i Oslo. En journalskriver Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med, opplyser at systemet fungerer overraskende greit. Men helt overflødig er skriverne likevel ikke. De har fått endret arbeidsoppgavene til å kontrollere teksten og sørge for at programmet ikke slår for mye krøll på seg. På denne måten rekker hver skriver over langt flere journaler enn tidligere.
Kompliserte løsninger
Telenor bedyrer at deres leveranser vil holde mål, selv om prosjektleder Rune Døssland i telegiganten påpeker at det ligger svært komplisert teknologisk samhandling bak de nye løsningene. Sikkerhet er et nøkkelord.
– Dette er et universitetssykehus, så det vil være veldig mange aktører utenfor St. Olavs som trenger tilgang til nettverket. Blant annet det medisinske fakultet ved NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Helse Midt-Norge. Dette medfører høy fokus på datasikkerhet. Sikkerhetsarkitekturen i nettverket og autentiseringsløsningen tar hånd om dette. Alle brukere får en styrt tilgang med et smartkort som har et digitalt sertifikat. Dette gir sykehuset full kontroll over hvem som får tilgang til hva. Den teknologiske plattformen blir hypermoderne, også når byggefase to er ferdig i 2012. Vi tar høyde for tekniske justeringer underveis – vår plattform er tilpasset slik at dette er mulig, forklarer Døssland i en offisiell Telenor-presentasjon.
Å bygge dataløsningen integrert i bygget innebærer en å ta høyde for enorm datakapasitet. Både telefoni, fjernsyn og andre tjenester benytter Internet Protocol (IP).
Telenors løsninger ved St. Olavs baserer seg i stor grad på det konseptet de utviklet ved senteret på Fornebu. Her er det også integrerte systemer som skal gjøre hverdagen enklere for brukerne. Telenors kontrakt med Ahus tidlig i høst er også naturlig å se i sammenheng med telegigantens erfaringer fra Fornebu og Trondheim.
Telenor sier selv de har spart 100 millioner kroner i effektivitet ved de trådløse løsningene på Fornebu. 70 prosent av de ansatte mener de har fått en mer effektiv arbeidshverdag.
Såfremt teknologene lykkes, kan både pasientene og de ansatte se fram til en bedre hverdag. Imens håper vi alle ingeniører ser seg over skuldra, så de slipper å møte en sint kvinne i hvit frakk i en mørk bakgate.
