Sivilingeniør Christen Ræstad har vært aktiv i norsk vann- og avløpssektor siden 1972.
Det bekymrer Ræstad at vi har 40 prosent lekkasje i vannledningsnettet, i tillegg til at avløpsnettet er i dårlig stand.
Lave avgifter
– Vann- og kloakkavgiftene er lave. Vi bør sette inn et helt annet trykk. Hvordan skal vi skaffe fagfolk til 429 kommuner som umulig kan bygge opp ekspertise alene? Hvis vi dobler fornyelsen av avløpsnettet går selvkosten, og dermed gebyret som du og jeg betaler som abonnenter, opp. Men det går ikke på bekostning av trøste- og bæresektoren, sier Ræstad til Teknisk Ukeblad.
For å finansiere nye ledninger vil Ræstad heve gebyrene.
– Hver gang vi går til politikerne med skikkelige planer så er faktisk betalingsvilligheten stor, særlig i de store og mellomstore kommunene. Men vi har ikke prosjektene.
– Hvem bremser?
– Godt spørsmål. Denne døren har vi banket på i 30 år. Vi får stortingsmeldingen for klimatilpasning neste år, som vil fokusere på vårt såkalte separatsystem. Hvorfor skal spillvannet, altså kloakken, gå til renseanlegg og overvannet ut i næmeste bekk? Det funker ikke. Det renner over og vi får lav badevannskvalitet. Vi greier ikke å få hengt bjella på katten, politikerne kvier seg, og sier at det blir så dyre gebyrer. Nei, det blir ikke dyrt, vi er fortsatt på en brøkdel av hva vi betaler for strømmen.
Må redusere lekkasjene
Ræsted mener at Norge ikke kan fortsette å ha 40 prosent lekkasjetap.
– Minst halvparten av dette lekkasjetapet kommer rett inn i et avløpsnett, og fører til overbelastning.
– I Oslo blir vel dette fikset med Midgardsormen?
– Den fikser bare litt. Hele Oslo-nettet er jo såkalte fellesledninger hvor spillvann og overvann går i samme rør. Midtgardsormen fanger opp mye gjennom bl. a. fordrøyning, men likevel har vi en situasjon hvor det kryr av utfordringer.
Midgardsormen:
Trenger statlig ansvar
Ræstad sier at Oslo er blant de beste i klassen, ettersom byen har store etater og tilgang på flinke fagfolk.
– Etter Giardia-epidemien i 2004 doblet Bergen fornyelsen av avløpsnettet sitt. De burde doble det en gang til. Det som er flaskehalsen er ikke penger, men prosjektledere i kommunen. Flaskehalsen blir i mange tilfeller kommunenes mangel på organisering.
Ræstad sier at regjeringen må ta stilling til hvilket departement som er overvannsmyndighet, og at vi må få et klarere lovverk som tvinger staten til å ta ansvar.
– Det er ikke for forurensningsmyndigheten, for det er Miljøverndepartementet og Klif. Vassdragsmyndigheten er OVE og NVE. Overvannsmyndigheten er ikke bestemt. Vi må få svar på dette spørsmålet før vi kan forlange at noen skal gjøre noe.
Kan lære av Malmø
Ræstad forteller at problemet med manglende overvannsmyndighet er påpekt i NOU 10 2010.
– Man kunne i praksis nesten si regnvannsmyndighet, men det er etter at regnet har landet, altså avrenning på overflaten. I juli i år kom det 160 mm på to timer i København. De private vannskadene har passert 4 mrd kroner. I tillegg til 1 mrd for offentlige veier som ble ødelagt. Det var så mye vann i kjellere at avløpssjefen sa man må bygge om København til Venezia.
– Malmø har jobbet mye med overvannshåndtering. De rapporterte ikke om vannskader i nærheten av dette omfanget. Fredrikstad har hatt mange regnskyll med oppfylte kjellere. Stavanger sier vi bør dele det slik at vi får et spillvannsgebyr, dvs ett gebyr for kloakken og ett for overvannet. Hensikten er at de som håndterer overvannet på egen eiendom skal slippe å betale.
Positive tegn
– Poenget er at klimatutviklingen fører til overbelastning på rørsystemer. Manhattan har hatt en enorm overbelastning av avløpsnettet, og har derfor plantet grønne tak. I Tyskland bygges det 8 millioner m2 grønne takflater hvert år. Det er et helt vell av virkemidler vi snakker om. På myndighetsnivå må vi bestemme hvem som er myndighet.
Heldigvis ser Ræstad positive grep også i Norge.
– Fornebu-utbyggingen er et strålende eksempel på overflatehåndtering med kanalsystemer, bekker og parker.
– Arealplanleggerne må inn på banen mye tidligere sammen med vann- og avløpsfolkene slik at vann i by blir et systematisk begrep i enhver planlegging.
