Et varmere klima kan skape utfordringer for kjernekraftverkene i Europa. Årsakene er begrensninger i kjølesystemene, mangel på kjøpevann eller at temperaturen på vannet som skal føres tilbake til naturen blir for høyt.
– Kjernekraftverkene er avhengig av nok vann. Og kaldt vann, forteller seniorforsker i Cicero, Kristin Linnerud, som jobber med et forskningsprosjekt om klimaendringenes påvirkning på kjernekraftproduksjonen.
Hetebølger kommer
Under hetebølgene i 2003 og 2006 måtte 17 kjernekraftverk i Tyskland, Frankrike, Spania, Romania, Slovakia og Tsjekkia redusere produksjonen eller stenge helt.
– I tillegg var det ni kjernekraftverk som skulle ha stengt ned, fordi returvannet oversteg makstemperaturen som er satt. De fikk fritak fra denne regelen, sier Linnerud.
– Hetebølgen sommeren 2003 vil ikke være noe unntak i 2050, snarere normen. Vi vil få et økt kraftbehov på denne tiden av året på grunn av et økt behov for kjøling.
Flere nedstengninger
Dette kan få konsekvenser for forsyningssikkerheten, frykter europeiske krafteksperter. Det kommer frem i en undersøkelse utført av det tyske energiforskningsinstituttet Zentrum für Europäische Wirtschaftforschung, på oppdrag fra Cicero.
200 eksperter innen kraft og energi har blitt spurt. 74 prosent mente at antall nedstengning av kjernekraft vil øke som følge av klimaendringene.
Kan forhindres
Trusselen kan derimot håndteres. Man kan blant annet velge bedre lokalisering av nye kjernekraftverk, bygge opp vannforsyningssystemer, investere mer i kjølekapasitet og andre kjøleteknologier.
– På sikt er det mye som kan gjøres. Hvis man installerer høyere pumpekapasitet kan man sikre at kraftproduksjonen opprettholdes ved en høyere temperatur. Problemet er hvis det ikke er nok vann i elva, som kjernekraftverkene ligger ved. Da hjelper det ikke så mye, sier Linnerud, som mener at det kan være lurt å plassere nye kjernekraftverk ved havet.
– Eller man kan bygge opp innsjøer.
Kritisk infrastruktur
Det er også mulig å tilpasse seg nedstengninger ved å investere i økt produksjons- og nettkapasitet. I dag er det kraftselskapene som selv tar disse investeringsbeslutningene.
– Spørsmålet er om dette ansvaret bør hvile på de private kraftselskapene, spør seniorforskerne, som etterlyser en mer samlet europeisk politikk på dette området.
– Dette er felles kritisk infrastruktur, sier Linnerud.
