Konsernsjef Helge Lund i StatoilHydro (Bilde: Per Erlien Dalløkken)
Daglig leder Stein-Arne Ottesen, Lutelandet utvikling, ved området som skal nyte godt av penger fra StatoilHydro.
daglig leder Lutelandet Utvikling, Stein-Arne Ottesen. (Bilde: Mona Sprenger)
(Bilde: Mona Sprenger)
(Bilde: Mona Sprenger)
(Bilde: Mona Sprenger)
(Bilde: Mona Sprenger)
(Bilde: AKER KVÆRNER)
MÅ GRANSKES: Oljeanalytiker Hans Henrik Ramm håper Riksrevisjoen vil granske regjeringens rolle. (Bilde: Mona Sprenger)

Hestehandelen med StatoilHydro

FJALER: -Jeg har en 40 år gammel vin som jeg skal åpne når jeg hører den første sprengningen, ler Egil Steinar Lutentun.

-Har du ikke noe tro på planene for Lutelandet?

-Nei. Det har jeg aldri hatt, sier grunneieren, som eier 47 prosent av øya.

-Advokaten min sa at her kan jeg tjene penger, men penger det har jeg nok av.

Les også: En sak for Riksrevisjonen
Lederkommentaren:
Opposisjonen: - Alvorlig sak

Store visjoner

Lutentun har bodd hele livet på Lutelandet i Fjaler kommune. I ett av to hus. Bortsett fra et nedlagt lakseslakteri er det få tegn til industriell aktivitet. Men det skal nå endre seg.

I sommer inngikk Sogn og Fjordane fylkeskommune og StatoilHydro og de andre Gjøa-eierne en millionavtale som sikrer den øde øya både ny infrastruktur og muligens en vindmøllepark.

Brede glis

Dette gjorde StatoilHydro og de andre Gjøa-partnerene for å slippe mer bråk med sogningene, som krevde at strømmen til Gjøa-plattformen skulle hentes fra Lutelandet. Ikke Mongstad. Nå smiler sogningen fra øre til øre.

Visjonært

- Vi er veldig glade for å ha fått StatoilHydro med på laget. Vi har mange visjoner for Lutelandet, og det er mye enklere å starte utbyggingene med 46 millioner på bok til kai og veibygging. Infrastruktur er veldig viktig, sier daglig leder Lutelandet Utvikling, Stein-Arne Ottesen.

Visjonen er å forvandle den fredelige øya til et aktivt industriområde med en vindmøllepark, mineralindustri og kraftforsyning til petroleumsindustrien ute i havet.

Politisk lobb

Helt fram til i sommer har Ottesen sammen med ordfører i Fjaler kommune og Sogn og Fjordane fylkekommune jobbet beinhardt politisk for at kraften til Gjøa-plattformen skal hentes fra Lutelandet.

-Fylker som Hordaland, Rogaland og Møre og Romsdal har fått mye mer ut av petroleumsnæringen enn Sogn og Fjordane, sier ordfører i Fjaler kommune, Arve Helle, som det siste året har tatt utallige turer til Oslo, for å møte å møte politikerne.

Fikk Stortinget med seg

De begynte i fjor å arbeide for at politikerne skulle gå inn for at strømmen til Gjøa skulle hentes fra Lutelandet. At det verken finnes kraftlinjer eller annen infrastruktur der er ikke et hinder, mener de. Det ville de fått på plass i tide til Gjøas oppstart i 2010.

I juni i i fjor fikk de flertallet i energi- og miljøkomiteen på Stortinget med seg på at Lutelandet skulle velges. Under forutsetning av at det var teknisk mulig og miljømessig forsvarlig. Den gang var det bare Frps Ketil Solvik-Olsen som var kritisk til det hele.

Dårlig tid

-Alt er teknisk mulig, hvis man kan betale og har ubegrenset med tid. Det var ikke tilfelle her. Jeg synes det er en uforsvarlig måte å håndtere en slik sak på, sier Solvik-Olsen.

Da saken kom til Stortinget, var derimot flere blitt bekymret om dette kunne føre til forsinkelser for Gjøa-prosjektet.

Statsråd Odd Roger Enoksen slo fast at forutsetningen for kraft fra Lutelandet var at tidsplanen kunne holdes. Dette understreket han også i et brev til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), siden NVE ble pålagt å vurdere Mongstad og Lutelandet mot hverandre.

Regner med Mongstad

Dette var ikke en del av planene til StatoilHydro. Alt var gjort klart for at kraften skulle hentes fra Mongstad og konsesjonssøknaden var blitt sendt. Nå ble StatoilHydro pålagt av NVE å utrede Luteland-avtalen.

5 mrd. ekstra

SWECO Grøner gjennomførte en utredning som ikke gikk inn for kraftforsyning fra Lutelandet. Det ville ikke, ifølge rapporten, være samfunnsmessig lønnsomt eller miljømessig forsvarlig. Merkostnadene kunne komme opp i hele fem milliarder kroner.

-Sweco –rapporten har vi tilbakevist på alle punkter, sier Ottesen.

Fryktet milliardtap

På slutten av fjoråret gikk NVE inn for Mongstad. I sin bakgrunn for vedtaket skriver NVE at det er en betydelig risiko for forsinkelser for utviklingen av Gjøa-feltet ved valg av Lutelandet som alternativ. Forsinket start av Gjøafeltet gir i følge StatoilHydro en kostnad på 275 millioner norske kroner pr måned.

For å muliggjøre en tilknytning til Lutelandet må det gjennomføres en omfattende utbygging av regionalnettet.

Byråkrati og formaliteter

NVE har ifølge sine nettsider ennå ikke behandlet Sunnfjord Energis konsesjonssøknad for en kraftledning fra Hålandsfossen til Lutelandet. Det ville derimot ikke vært et problem, bare en formalitet, mener ordfører i Fjaler kommune.

Sogn og Fjordane fylkeskommune sammen med andre interessenter anket NVEs beslutning.

18.april i år fikk de drahjelp til gangs fra daværende olje-og energiminister Åslaug Haga.

Vilje og realitet

-Utgangspunktet mitt er at viljen til Stortinget skal gjennomføres. Det innebærer at strømkabelen skal gå fra Lutelandet, sa hun til NRK. Hun lovte samtidig at hun vill ta denne saken til Stortinget i form av en stortingsmelding.

-Åslaug Haga var modig og gjorde en god jobb. Det er synd hun måtte gå, mener ordfører Arve Helle.

Betaler seg ut

I sommer kom meldingen om at StatoilHydro og partene hadde kommet til enighet om en avtale.

Den innebærer at interessene i Sogn og Fjordane trekker sine tre anker - eller påklagelser - som ennå ikke er behandlet i Olje- og energidepartementet.

Motytelsen er at StatoilHydro og de andre lisenshaverne på Gjøa forplikter seg til å betale 121 millioner kroner for ny infrastruktur på Lutelandet og at StatoilHydro går inn med 50 prosent i den planlagte vindkraftparken. I tillegg skal selskapet styrke offshorebasen i Florø.

Regionale ringvirkninger

-Vårt utgangspunkt er at vi er positive til at StatoilHydro har blitt enig med vertsfylket om en avtale som vil gi betydelig positive ringvirkninger i Sogn og Fjordane. Regjeringen er veldig opptatt av at petroleumsvirksomheten skal skape positive regionale ringvirkninger, sier statssekretær Liv Monica Bargem Stubholt i Olje og energidepartementet.

Tilrettelegging

-Har regjeringen hatt noe å gjøre med denne avtalen?

-Vi la til rette for en prosess der StatoilHydro og klagerne kunne snakke sammen for å finne en løsning. Departementet har ikke deltatt i forhandlingene, men i sommer hadde vi to møter med partene hvor de gjorde rede for forhandlingene. Vi har blitt holdt orientert.

-Kunne Sogn og Fjordane vunnet fram med sin anke?

-Det vil jeg ikke kommentere.

-Åslaug Haga lovte å bringe saken til Stortinget før sommeren. Hvorfor skjedde ikke det?

-Vi rakk det dessverre ikke, men vi er opptatt av forholdet til Stortinget. Saken vil bli lagt frem for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet.

Frykter for Gjøa-prosjektet

Mens statsråden er begeistret for de mulighetene som ligger i vindkraft på Lutelandet og hvordan det kan være fint for omdømmet til StatoilHydro, er Bjørn Otto Sverdrup, kommunikasjonsansvarlig i StatoilHydro, noe mer måteholden:

-Ja, vi gjør dette av hensyn til prosjektets framdrift. Løsningen ble at vi går inn i et vindprosjekt, forutsatt at det får konsesjon, sier Sverdrup, som ikke vil kommentere om det var regjeringen som presset fram denne avtalen.

- Det får de nesten svare for selv.

Statlige penger

Det er ikke bare oljeselskapene som må betale for infrastruktur på Lutelandet. Også Petoro som forvalter statens statens direkte eierandeler (SDØE) på sokkelen, må som Gjøa-eier punge ut.

- Det er en forretningsmessig vurdering i forhold til framdrift og utbyggingskostnader på Gjøa. Vi fant det riktig å støtte avtalen både på grunn av det statsråden har sagt og selve innholdet i lisensen, sier informasjonsdirektør i Petoro, Sveinung Sletten.

- Petoro har ingen intensjon om å satse på Lutelandet?

- Vår oppgave er å maksimere verdien av porteføljen. I dette tilfellet mente vi det var riktig å støtte operatørens anbefaling for å sikre verdien av Gjøa-utbyggingen, ikke for å drive infrastrukturutbygging på Lutelandet.

Frustrerende

Terje Overvik, adm. direktør i Gaz de France Norge AS, som tar over som driftsoperatør ved oppstart, er bare glad for å få denne saken ut av verden.

- Det var snakk om fire til fem milliarder i ekstra kostnader og minst ett års utsettelse. Vi eier 30 prosent av Gjøa og for oss er det ekstremt viktig at vi kommer i havn både i forhold til tid og kostnader. Vi er derfor fornøyd med at denne avtalen fjerner denne usikkerheten. Det er en ren forretningsmessig vurdering, sier Overvik, som medgir at denne saken har skapt stor frustrasjon.

- Selvfølgelig. Muligheten for ett års forsinkelser skaper frustrasjon i organisasjonen. Det gjør det vanskeligere å ansette folk, sier Overvik.

- Vi har lykkes

Stemningen er en helt annen i Sogn og Fjordane. Selvsagt er det noen som mener at det burde vært mulig å presse enda mer ut av oljeselskapene, men ordfører Arve Helle bare smiler.

- Vi er godt fornøyd. Ikke minst med at vi har fått StatoilHydro med som partner.

Det er også Stein-Arne Ottesen i Lutelandet Utvikling:

- Nå har vi laget en film om Lutelandet med StatoilHydros logo, sier Ottesen fornøyd.

Stiller spørsmål

Begge har forståelse for at noen kan sette spørsmålstegn ved den politiske prosessen.

-Dette har tydeligvis vært en vanskelig sak for regjeringen, men jeg er pragmatisk anlagt og opptatt av resultater. Selv om det har vært en merkelig prosess, fikk vi en avtale som sikret oss mer enn det vi ba om, sier Helle.

-Så du også synes den politiske prosessen har vært uvanlig?

-Ja, men det driter jeg i nå. Jeg er opptatt av resultatet og det er jeg godt fornøyd med, smiler Helle, som tror at StatoilHydro inngikk denne avtalen av frykt for konsekvensene.

-Det fortalte meg at vi har lykkes med den politiske kampanjen vår. Hvis vi hadde begynt med dette på et tidligere tidspunkt, kunne vi oppnådd mye.