KJELLER: Det syder på Ifes (Institutt for energiteknikk) solcellelaboratorium, både bokstavelig og metaforisk.
Bokstavelig fordi det produseres og utvikles solceller i produksjonslinjen, metaforisk fordi de 20 forskerne stadig vekk oppdager nye ting som forbedrer solcellenes effektivitet.
Alt dette mens industrien sliter tungt. Skrekkeksemplet her til lands er Rec, som har stengt alle fabrikkene fra Glomfjord i nord til Herøya i sør.
Trenden er lik andre steder i verden, der fabrikker stadig strupes på grunn av det skarpe og etter hvert vedvarende waferprisfallet.
Les også: Samer vil bygge gigantisk kraftverk
Paradoks
Til tross for blodbadet i industrien, står altså Ifes solcellelaboratorium støtt. Det har det gjort siden den spede begynnelsen i 2000.
– Paradokset er at vi er i bedre form og presenterer bedre resultater enn noensinne, mens industrien definitivt har sett bedre dager, sier senterdirektør Erik Stensrud Marstein.
– Betyr det at dere også står i fare for å forsvinne?
– Det håper vi ikke. Det er enorme muligheter til å gjøre nye ting innenfor sol. Vi klarer ikke å se at Norge skal holde seg utenfor, ettersom det allerede er gjort store investeringer i kompetanse og infrastruktur. Nå er det i hovedsak i forsk-ningsmiljøene den gode, norske solcellekompetansen sitter etter at Recs produksjonsanlegg i Norge forsvant. Derfor er det viktig å holde liv i forskningsgrupper som dette, sier han.
Det er Scatec-sjef Alf Bjørseth enig i. I forrige uke sa han til Teknisk Ukeblad at Norge kan stå foran en ny solæra, forutsatt at man tar vare på kompetansen her i landet.
– Vi har kompetanse, investert kapital i oppbygging av kompetanse ved universiteter og forskningsinstitutter. Dette må vi ta vare på. Vi har mange små bedrifter som kan vokse og bli betydelige i internasjonal sammenheng, sier han.
Les også: Skal lage strøm med undervannsdrage
Mange tjenester
Laboratoriet har to deler, hvorav den ene er en såkalt karakteriseringsdel der man i hovedsak prøver å forstå hvordan solceller og solcellematerialer oppfører seg og kan forbedres.
Den andre delen er en produksjonslinje der man undersøker, utfører og utvikler alle prosessleddene som utgjør solcelleproduksjon. I et tilknyttet laboratorium gjøres det også forskning på fremstilling av silisium for solceller.
Målet er å levere forskningsresultater som gjør solceller mer effektive til en lavere pris. Det innebærer blant annet å utvikle tynnere wafere, teknologi med høyere virkningsgrad og billigere produksjonsmetoder for superrent silisium.
Resultatene leveres blant annet til det norske solmiljøet, men laboratoriet gjør også oppdrag for flere selskaper utenfor landets grenser.
Marstein trekker frem virkningsgrad som noe av det viktigste laben jobber med for tiden.
– Nå utgjør kostnaden med å installere et solcellepanel ofte en større del av strømprisen enn selve solcellepanelet. Hvis vi klarer å få opp virkningsgraden, har det derfor ekstremt mye å si for bunnlinjen til et selskap. For fem år siden handlet det om å gjøre det billig, men nå er virkningsgrad det viktigste, sier han.
Marstein er opptatt av at laboratoriet får overleve i fremtiden.
– Levestandardvekst gjør at vi trenger enormt mye mer energi enn vi lager i dag. Den bør baseres på energikilder som er miljømessig bærekraftige. Det finnes heller ingen energikilde som er på langt nær like stor som sollyset, sier han.
Les også:
Nye solceller kan gi billigere strøm
Se det flytende solkraftverket
Slik lager de fjernvarme med speil
