Ønsker fortsatt støtte: Senterdirektør Erik Stensrud Marstein (t.v.) og avdelingssjef Sean Erik Foss tror solenergi bare kommer til å vokse. Derfor mener­ de det er viktig at myndighetene er fremtidstenkende og fortsetter å støtte forskningen som gjøres på solcellelaboratoriet til Ife. (Bilde: Peder Qvale)

INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK

Her utvikles ny solcelleteknologi

Trass i krisen i solindustrien har forskerne på Kjeller travle dager.

Ifes solcellelab

  • Ligger på Kjeller, like nord for Lillestrøm og omtrent 20 km nordøst for Oslo.
  • Består av en produksjonslinje som inneholder alle prosessene som kreves for å fremstille ferdige solceller fra ubehandlede silisiumskiver og et karakteriseringslaboratorium der det forskes på forbedring av solceller.
  • Har 20 ansatte. Finansieres primært gjennom Forskningsråd-prosjekter og av solindustrien i Norge og internasjonalt.

 

KJELLER: Det syder på Ifes (Institutt for energi­teknikk) solcellelaboratorium, både bokstavelig og metaforisk.

Bokstavelig fordi det produseres og utvikles solceller i produksjons­linjen, metaforisk fordi de 20 forskerne stadig­ vekk oppdager nye ting som forbedrer sol­cellenes effektivitet.

Alt dette mens industrien sliter tungt. Skrekkeksemplet her til lands er Rec, som har stengt alle fabrikkene fra Glomfjord i nord til Herøya i sør.

Trenden er lik andre steder i verden, der fabrikker stadig strupes på grunn av det skarpe og etter hvert vedvarende waferprisfallet.

Les også: Samer vil bygge gigantisk kraftverk

Paradoks

Til tross for blodbadet i industrien, står altså Ifes solcellelaboratorium støtt. Det har det gjort siden den spede begynnelsen i 2000.

– Paradokset er at vi er i bedre form og presenterer bedre resultater enn noensinne, mens industrien definitivt har sett bedre dager, sier senterdirektør Erik Stensrud Marstein.

– Betyr det at dere også står i fare for å forsvinne?

– Det håper vi ikke. Det er enorme muligheter til å gjøre nye ting innenfor sol. Vi klarer ikke å se at Norge skal holde seg utenfor, ettersom det allerede er gjort store investeringer i kompetanse og infrastruktur. Nå er det i hovedsak i forsk-ningsmiljøene den gode, norske solcellekompetansen sitter etter at Recs produksjons­anlegg i Norge forsvant. Derfor er det viktig å holde liv i forskningsgrupper som dette, sier han.

Det er Scatec-sjef Alf Bjørseth enig i. I forrige uke sa han til Teknisk Ukeblad at Norge kan stå foran en ny solæra, forutsatt at man tar vare på kompetansen her i landet.

– Vi har kompetanse, investert kapital i oppbygging av kompetanse ved universiteter og forskningsinstitutter. Dette må vi ta vare på. Vi har mange små bedrifter som kan vokse og bli betydelige i internasjonal sammenheng, sier han.

Les også: Skal lage strøm med undervannsdrage

Mange tjenester

Laboratoriet har to deler, hvorav den ene er en såkalt karakteriseringsdel der man i hovedsak prøver å forstå hvordan solceller og solcellematerialer oppfører seg og kan forbedres.

Den andre delen er en produksjonslinje der man under­søker, utfører og utvikler alle prosess­leddene som utgjør solcelleproduksjon. I et tilknyttet laboratorium gjøres det også forskning på fremstilling av silisium for solceller.

Målet er å levere forskningsresultater som gjør solceller mer effektive til en lavere pris. Det innebærer blant annet å utvikle tynnere wafere, teknologi med høyere virkningsgrad og billigere produksjonsmetoder for superrent silisium.

Resultatene leveres blant annet til det norske solmiljøet, men laboratoriet gjør også oppdrag for flere selskaper utenfor landets grenser.

Marstein trekker frem virkningsgrad som noe av det viktigste laben jobber med for tiden.

– Nå utgjør kostnaden med å installere et solcellepanel ofte en større del av strømprisen enn selve solcellepanelet. Hvis vi klarer å få opp virkningsgraden, har det derfor ekstremt mye å si for bunnlinjen til et selskap. For fem år siden handlet det om å gjøre det billig, men nå er virkningsgrad det viktigste, sier han.

Marstein er opptatt av at laboratoriet får overleve i fremtiden.

– Levestandardvekst gjør at vi trenger enormt mye mer energi enn vi lager i dag. Den bør baseres på energikilder som er miljømessig bærekraftige. Det finnes heller ingen energikilde som er på langt nær like stor som sollyset, sier han.

Les også:

Nye solceller kan gi billigere strøm  

Se det flytende solkraftverket

Slik lager de fjernvarme med speil

Her kommer Norges største solfangeranlegg