iFarm

Her testes teknologi som kan halvere svinnet i oppdrettsnæringen: – Overbevist om at dette blir en suksess

Om fire til fem år skal en fungerende versjon av iFarm-teknologien være klar.

Geir Hauge (t.h) og testingeniør Thomas Sørheim Eggen er overbevist om at iFarm-teknologien skal bli en suksess. Her på Fornebu har de opprettet et testanlegg med 11 levende fisker.
Geir Hauge (t.h) og testingeniør Thomas Sørheim Eggen er overbevist om at iFarm-teknologien skal bli en suksess. Her på Fornebu har de opprettet et testanlegg med 11 levende fisker. (Foto: Eirik Helland Urke)

Om fire til fem år skal en fungerende versjon av iFarm-teknologien være klar.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Fornebu: Tidligere var det en lagerhall på den gamle flyplassen i Bærum, men nå svømmer 11 oppdrettslaks i en spesialutviklet tank med 30.000 liter saltvann i lokalet. Fire ulike filtre renser vannet, og CO2en skilles ut mekanisk. Inni tanken er det satt opp en ramme med sensorer som henter data om fisken. 

Sensorriggen skal utvikles til å kunne gjenkjenne enkeltfisk, registrere vekt, telle lus og finne sår og skader.

Selskapene Cermaq og Biosort skal i løpet av de neste fem årene bruke 580 millioner kroner på å utvikle systemet. I januar skal det plasseres ut i merder for første gang i Steigen i Nordland.

– Jeg er helt overbevist om at dette blir en suksess. Det kan hende at det kommer til å se helt annerledes ut når det er ferdig, men jeg er ikke i tvil om at det kommer til å lykkes, sier Geir Hauge, daglig leder i Biosort.

Han forventer å ha et funksjonelt system i løpet av de neste fire til fem årene.

På Fornebu svømmer det 11 oppdrettslaks i en spesialtank. Foto: Eirik Helland Urke

Vil halvere dødeligheten

I underkant av 20 prosent av oppdrettslaksen dør før den skal slaktes. Totalt var svinnet på 53 millioner laks i 2019, ifølge Havforskningsinstituttet.

Mye av fisken dør når den håndteres i forbindelse med avlusing. Da pumpes gjerne all fisken fra merden over i en brønnbåt. Hauge sammenligner det med å plassere hele Oslos befolkning i karantene om noen få innbyggere får korona. 

Sensorriggen skal gi hver fisk en unik helsejournal, slik at man skille ut og behandle kun den syke fisken. Dermed reduseres risikoen for den resterende fisken. Målet er at dødeligheten skal halveres.

Slik utformes merden for at fisken skal svømme gjennom sensorriggen. Montasje: Biosort

Traktsystem 

En ting er å få 11 fisk i en tank til å svømme gjennom sensorrammen, noe annet er å få over 150.000 fisk i en merd i sjøen til å gjøre det samme. For å få til det bruker de laksens naturlige behov for å gape etter luft for å fylle svømmeblæra - vakingen. 

Mens en vanlig merd er åpen i toppen slik at fisken kan vake i hele overflaten, er iFarm, som konseptet heter, lukket i mesteparten av overflaten. Fisken holdes i dypet av et nottak, og den eneste veien den kan komme opp for luft er gjennom en tunnel med 14 meter diameter. Inni tunnelen plasseres sensorringen, noe som fører til et enda smalere parti. Sensoren og tunnelen blir dermed som en trakt som fisken må gjennom for å få luft (se illustrasjon).

Selve trakten er allerede i drift i Steigen, mens sensorriggen skal plasseres ut i januar neste år.

Anlegget i Steigen blir overvåket av kameraer hele døgnet.

Luker ut taperfisk

Riggen skal også sortere fisken. Fisk som har for mye lus, er avmagret eller er såkalt taperfisk - genetisk svak fisk med dårlig immunforsvar - dyttes ut. Planen er at denne skal oppbevares i det tomme rommet rundt trakten og over nottaket.

Så langt har de imidlertid ikke kommet. Foreløpig er det planer om å sette ut riggen i tre merder fra januar neste år og 18 merder til fram mot 2024.

Et av problemene blir å kjenne igjen hver fisk ut ifra prikkemønsteret på hodet. Programvaren skal kunne gjenkjenne prikkene på samme fisk fra den er 100 gram og til den blir fem kilo. Her må de også utvikle nye typer lyssystemer som gjør at lyset ikke reflekteres for mye i fisken.

Mye data

Bare de 16 kameraene som er installert i merden før sensorriggen er på plass, har overført om lag 8 terabyte siden september, forteller Avinash Burla, sensoransvarlig i Biosort. 

For at det ikke skal bli for mye data å overføre plasser de dataprosessorer i merden, såkalt edge computing, slik at dataene behandles der istedenfor på fôrflåten eller på land.

Burla, som har erfaring fra bilindustrien i Tyskland, sammenligner det med antikollisjonssystemet til en bil, der beslutningene om å stoppe blir tatt i bilen. På samme måte skal beslutningen om å skubbe ut fisk tas på seks meters dyp i iFarm.

– Hastighet er viktig her, alt må skje i løpet av millisekunder, sier Burla. 

Gründer Geir Hauge sammen med Avinash Burla, sensoransvarlig i Biosort Foto: Eirik Helland Urke

Slipper å løpe etter penger

IFarm-prosjektet startet da Biosort-gründerne tok kontakt med Cermaq i 2016. Sammen søkte de om utviklingstillatelser, som er spesialkonsesjoner til oppdrettere som utvikler ny teknologi, og endte opp med å få fire (3120 tonn laks). Cermaq har satt av 580 millioner kroner for å utvikle konseptet. 

Det siste året har Biosort ansatt åtte nye medarbeidere. Prosjektet har ikke hatt store koronautfordringer, ifølge Hauge.

– Vi har alle rammebetingelsene for å kunne lykkes. Løpet med Cermaq gir forutsigbarhet. Mange oppstartsbedrifter må hele tiden løpe etter penger og investorer, men det slipper vi. Det gjør også at vi kan ansette folk som synes det er for risikabelt å jobbe i andre oppstartsbedrifter, sier han.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå