Mongstad i Hordaland. Pilen peker der CO2-fangstanlegget bygges. Fotomontasje: Simen Håkonsen (Bilde: StatoilHydro)
GIR TILSKUDD: Gassnovas stab gir tilskudd til CO2-frie gasskraftverk. Fra venstre Stein Koren, Bjørn Erik Haugan, Svein Eggen og Marianne Kaasa. (Bilde: Anders J. Steensen)

Her skjer "månelandingen"

  • Kraft

Høsten 2006 inngikk regjeringen og Statoil en avtale om å opprette et testsenter for rensing av CO 2 på Mongstad.

Avtalen er et ledd i en større avtale om renseanlegg for CO 2 fra et nytt energiverk som skal bygges ut ved raffineriet.

Testsenteret skal brukes for å utvikle og forbedre teknologier for rensing av CO 2 fra kraftverk eller industri basert på fossilt brensel.

Felleseie

Selve testsenteret, som blir liggende rett sør for det nye energiverket, eies av fem selskaper: Den norske stat ved Olje- og energidepartementet, AS Norske Shell, StatoilHydro ASA, DONG AS og Vattenfall AB.



To rensemetoder

TCM er godt egnet for å teste ut teknologier både fra gasskraftverk og olje/kullfyrte kraftverk fordi røykgassene skal hentes fra to steder; fra gassturbinene i Energiverk Mongstad EVM og fra krakkeren i raffineriet. Røykgassene fra krakkeren har omtrent samme gassammensetning som fra et kullfyrt kraftverk.

Primært skal testanlegget brukes for såkalt post-combustion-teknologier, dvs. rensing av røykgassen etter forbrenning. To forskjellige renseteknologier skal testes ut. Den ene er en kabonatteknologi, hvor det er inngått en foreløpig avtale med Alstom og deres prosess med nedkjølt ammoniakk (chilled ammonia). Den andre er aminteknologi.

– Vi har to studier ute for å kvalifisere aminteknologien, en hos Aker Kværner med Just Catch og en med HTC Bechtel. Vi skal senere evaluere disse og bestemme oss for en kandidat som vi går videre med, sier direktør Bjørn Erik Haugan i Gassnova SF, som har ansvaret for CO 2-prosjektene regjeringen har satt i gang.



Internasjonalt prosjekt

– CO 2-renseprosjektet har tidligere blitt kritisert for at den norske månelandingen kan bli utenlandsk?

– Det vil jeg avvise. TCM er et internasjonalt partnerskap hvor den norske regjeringen står for 1/6 av eierskapet. Teknologien som skal utvikles og raffineres må være internasjonalt konkurransedyktig. Dessuten vil det være ulovlig å favorisere noen framfor andre. TCM er bundet av EU/EØS-reglene når det gjelder anskaffelser. Prosjektet er under internasjonal overvåking, og vi må være sikre på at alt foregår korrekt i henhold til konkurranseregelverket, sier Haugan.



Klargjøres

Målet med TCM er å finne frem til løsninger som reduserer energiforbruket, har færrest mulig skadelige utslipp til miljøet og som blir billigere å anskaffe. Det skal bygges to pilotanlegg, et for karbonatrensing og et med aminrensing. Begge skal kunne hente røykgass fra enten gassturbinen eller fra krakkeren.

– Vi forbereder alle nødvendige tilkoblinger til pilotanlegget ved en større revisjonsstans til sommeren, forteller informasjonssjef Kåre Ness, ved StatoilHydros Mongstadraffineri.

I tillegg til røykgass må pilotanleggene ha tilgang på kjølevann, høy- og lavtrykks damp og elektrisitet.

– Selve grunnarbeidene for TCM er ikke påbegynt ennå. Det kommer ikke i gang før til neste år, forteller Ness.



Håper på EU

Partnerne i TCM skal stå for byggekostnadene og driftskostnadene i testperiodene.

– Vi håper selvsagt at leverandørene også bidrar til teknologiutviklingen økonomisk, men samarbeidsavtalen inneholder ikke slike krav. Vi håper også at EU bidrar til pilotanlegget, slik at vi får flere finansieringskilder til testanleggene, for dette blir uansett kostbart, sier Bjørn Erik Haugan.

Samarbeidsavtalen sikrer at leverandørene blir sittende med eierskapet til teknologiene, til tross for at partnerne betaler for å få testet ut teknologiene.

– Det partnerne får igjen er en unik innsikt i virkemåten og erfaring med drift av et slikt anlegg. Selve pilotinstallasjonene skal være i drift i minimum fem år, slik at vi får driftserfaringer i tillegg til kunnskapen om renseanleggene. Dette vil være en stor fordel for partnerne i det øyeblikket de skal sende ut forespørsler på et aminrenseanlegg for sine kraftverk eller industriutslipp, sier Haugan.



Oppstart i 2010

Selve framdriften i prosjektet er blitt noe forsinket. Først i fjerde kvartal i år skal partnerne fatte investeringsbeslutninger og bygging kan starte.

Oppstart av testanlegget skjer i 2010, da EVM er klart til å settes i drift. Det er mulig å komme i gang med tester basert på røykgass fra krakkeren tidligere.