– Vi vil vi legge til rette for en økologisk trend der beboerne kan dyrke mye av sin egen mat. Det er mange som vil back to basic i vår tid, sier direktør Morten Hotvedt.
– Vi vil vi legge til rette for en økologisk trend der beboerne kan dyrke mye av sin egen mat. Det er mange som vil back to basic i vår tid, sier direktør Morten Hotvedt.

Agropolis i Mjøndalen

Her legger utbyggeren til rette for at  beboerne skal dyrke sin egen mat

Mener Plan- og bygningsloven bør endres slik at utbygger blir pliktig til å flytte matjorda om de skal ta i bruk dyrket mark.

I Mjøndalen utenfor Drammen planlegger Vestaksen Eiendom å bygge 800 boliger på nær 200 dekar dyrket mark. Prosjektet «Agropolis» har vakt oppsikt internasjonalt, ettersom beboerne får tilgang på drivhus og parsellhager der målet er at de skal bidra til egen og andres matproduksjon. Området skal være bilfritt, men beboerne kan booke seg inn på leie av elbiler og sykler eller bli hentet av en selvkjørende buss.

I tillegg vil beboerne nyte godt av en egen skole, barnehage, sykkelverksted, gjesteleiligheter og felles møte- og kontorrom hvis man ønsker å jobbe hjemme en eller flere dager i uka.

– Det er ikke jeg som skal ha æren for dette, men jeg synes det er mer interessant å selge jorda til et slikt prosjekt enn til eneboliger. Dette er et helt unikt og fremtidsrettet prosjekt, sier bonde Anund Wigen til Teknisk Ukeblad.

Han driver i dag med grasproduksjon til hester som krever andre vekster enn til kyr.

– Dette området er ikke bebygget i dag, men det var viktig for meg at dette prosjektet skal flytte matjorda til et annet område. Den kan tas i bruk et annet sted kort tid etter, sier Wigen.

Ide fra dataspill

Direktør Morten Hotvedt i Vestaksen Eiendom sier at han fikk ideen da han spilte dataspillet «Hay Day» med døtrene der beboerne dyrker sine egne grønnsaker.

– Hele profilen til Vestaksen er å se menneskene og deres behov i utbyggingsprosjektene. Vi har masse regler for universell utforming for folk som sitter i rullestol, men vi har ingen regler for hva vi kan gjøre for å hindre ensomhet. Derfor legger vi stor vekt på felles treffpunkter som sittegrupper, festlokaler, systue med skredder og sykkelverksted for å nevne noen eksempler.

Vestaksen har fullført flere trinn av en stor utbygging av det de kaller Stadionkvartalet i Mjøndalen, blant annet med gjesteleiligheter for beboere som ikke har plass til besøk av slekt i sine 2 roms-leiligheter, kontorplasser for de som vil jobbe i nærheten av hjemmet og et drivhus for å dyrke grønnsaker.

– Vi vil vi legge til rette for en økologisk trend der beboerne kan dyrke mye av sin egen mat. Det er mange som vil back to basic i vår tid. Men vi tror ikke på idealisme, derfor skal dette området ha et felles gjennomgående areal som drives av en ansatt bonde i et aksjeselskap. Alle beboerne må kjøpe en aksje og vi ser for oss en ekstra husleie på ca. 500 kroner i måneden for å lønne denne bonden. Dette skal være tinglyste avtaler. Vil man ikke være med, så må man flytte.

Billigere enn Kiwi

– Er du ikke redd for at mange vil vegre seg for å bidra til en slik felles kostnad?

– Grønnsakene du kjøper fra denne bonden eller fra beboere skal være billigere enn på Kiwi, for å si det sånn. Når beboerne betaler lønna til bonden – den stillingen vil forøvrig bli utlyst – settes ikke de samme krav til avkastning, sier Hotvedt.

Både han og arkitekt Ragnhild Pedersen Foss har vært på kurs hos Norsk institutt for bioøkonomi i forbindelse med prosjektet.

Hotvedt mener Plan- og bygningsloven bør endres slik at utbygger blir pliktig til å flytte matjorda om de skal ta i bruk dyrket mark.

– Vet du at siden 1970 har Norge mistet like mye dyrket areal som det er i hele Vestfold fylke? Jeg tror ikke vi klarer å stoppe urbaniseringen, men vi kan klare å lage regler som tar vare på matjorda. I dette tilfellet er planen å gå fra grasproduksjon til kornproduksjon, sier Hotvedt.

Dark Arkitekter og søsterselskapet Lark Landskap kunne nylig juble over to priser fra The Architecture Masterprize(AMP) for sine ideer om å forene moderne byliv og matproduksjon.

– Prisene tar vi som uttrykk for at vi har tenkt riktig. Vi har jobbet tett sammen med Lark Landskap for å få de ulike boligtypene godt tilpasset. Men aller først begynte vi med en referansegruppe for å få ideer. Vi har også besøkt en 9. klasse på den nærmeste ungdomsskolen til området for å spørre hva de kunne ønske seg, sier daglig leder Arne Reisegg Myklestad til TU.

Urban bærekraft

Arkitekt Nicholas Rudolph sier at de har tegnet inn fem ulike boligtyper for å få en blandingsbefolkning. Kollega Ragnhild Pedersen Foss håper boligutvikling og matproduksjon er et konsept som kan spre seg til flere.

– Vi har ønsket å skape et urbant bymiljø uten biltrafikk, men med et stort felles høyteknologisk drivhus drevet på solceller, skole, barnehage og et bondens marked. Det skal være mulig for alle å drive litt selvdyrking i tillegg til det man kan kjøpe fra drivhus og fellesarealet, sier Pedersen Foss.

Hun mener at en høyspentlinje som går over området ikke vil bli et hinder for å realisere «Agropolis». Planen er at området under linja skal ligge som en felles dyrkingsstripe.

En slik høyspentlinje tillater ikke bygging rett under og på denne måten blir også dette arealet utnyttet til matproduksjon.

– Vi har gjort målinger som viser at det er mer stråling fra en mobiltelefon enn fra denne linja og det er jo ganske mange høyspentlinjer som går over oppdyrkede jorder i Norge. Men vi vil også få en vurdering av om det er mulig å legge linja nede i grunnen, sier Hotvedt.

– Men ifølge lokalpressen har det også vært protester mot utbyggingen fra naboer?

– Jeg pleier å si at utsikt ikke er noen menneskerett, men jeg forstår også at naboer ikke ønsker en byggeplass i nærheten av seg. Vi prøver å legge til rette med nye gangveier og vil gjøre dette så skånsomt som mulig. Forøvrig har vi hatt protester både på Bragernes Kvartal og Stadionkvartalet, men flere av de som har protestert har flyttet inn hos oss, sier Hotvedt.

Nå kan Regionreformen bli et problem for fremdriften. Nedre Eiker kommune som har vært positiv til prosjektet, skal slås sammen med Drammen. Så nå kommer ”«Agropolis» først til behandling i Fellesnemnda. Hotvedt håper på regulering i 2019 og byggestart i 2020.

 

Stolte arkitekter: Dark Arkitekter fikk nylig to priser i den internasjonale The Architecture MasterPrize for sitt prosjekt for bærekraftig urbanisering. Fra venstre: Daglig leder Arne Reisegg Myklestad og arkitektene Ragnhild Pedersen Foss og Nicholas Rudolph. Foto: Tormod Haugstad

Kommentarer (17)

Kommentarer (17)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå