Oppdrett på land

Her kommer Norges første landbaserte lakseoppdrett

Satser stort på laks på land.

Her skal Norges første – og Europas største – landbaserte oppdrettsanlegg starte produksjonen i desember.
Her skal Norges første – og Europas største – landbaserte oppdrettsanlegg starte produksjonen i desember. (Foto: Terje Øygard)

Satser stort på laks på land.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Norges første landbaserte anlegg for lakseoppdrett blir også Europas største. Det er sannsynligvis også det mest ambisiøse prosjektet i bransjen noensinne, med svært høy grad av resirkulering.

Oppdrettslaksen har blitt Norges nye olje. Men akkurat som med den «ekte» oljen, belaster anleggene kystmiljøet, og frontene mellom økonomiske interesser og miljøaktivister er til dels steile.

Slik er det ikke på det gamle industriområdet Øra i Fredrikstad. Der skal laks om noen måneder svømme rundt i to enorme landbaserte tanker; hver med 5000 kubikkmeter vann. Fra desember skal tankene kunne produsere opptil 2 ganger 1000 tonn laks årlig, og de er nærmest hermetisk isolerte fra Glomma og havet utenfor, slik at rømming er en umulighet.

Nylig fikk de også klarsignal fra Fredrikstad kommune om å doble kapasiteten til anlegget, slik at det etter hvert vil være tanker med totalt 34.600 kubikkmeter vann, fordelt på et bruksareal på nesten 20.000 kvadratmeter. Byggetrinn 2 er på 12.000 kvadratmeter og inneholder tre tanker med hver 8200 kubikkmeter vann.

Dermed blir ikke dette bare Norges første landbaserte oppdrettsanlegg, men også Europas desidert største, bare med de to tankene som er under bygging nå.

Planen er at tankene skal fylles med smolt i desember i år, og at de første laksene vil være klare til levering ett år senere.

Miljøgevinst

– Det finnes flere landbaserte smoltanlegg i dag, forteller administrerende direktør Erik Heim i Nordic Aquafarms.

– Men dette blir Norges første anlegg for vekstoppdrett av laks.

Noe av det mest utfordrende med et slikt anlegg, er å få inn vann med riktig kvalitet, samt å sørge for at utslippsvannet ikke forurenser omgivelsene. Dette løses i flere trinn, og med flere metoder. De (foreløpige) 10.000 kubikkmeterne med vann – mer enn det er i over ti 25-meters svømmebasseng – resirkuleres i stor grad, og 99 prosent av det renses hver time. Dermed blir én prosent byttet ut samtidig.

– Dette blir renset så grundig at metoden kan benyttes i sensitive estuarier, slik som her, forteller Heim.

Pumpehuset er ikke stort, men går seks meter ned under vannstanden i Glomma rett utenfor. Foto: Terje Øygard

Bedriften har allerede et anlegg i drift i Hanstholm i Danmark (Sashimi Royal), for produksjon av yellowtail kingfish (en slags tunfisk) til sashimi. I tillegg er det store planer for et kjempeanlegg i Maine – midt i USAs «fiske-Mekka».

Avansert prosess

Anlegget på Øra ligger cirka 400 meter fra Glomma; ganske nær utløpet til Norges største elv. Her er det store og følsomme våtmarksområder, og rett utenfor ligger Ytre Hvaler nasjonalpark med særegent og til dels sårbart dyre- og planteliv.

Det er flere faktorer man må ha kontroll på med vannet som føres inn til fisken og ut i Glomma igjen. Inn-vannet hentes fra en dyp ‘kulp’ cirka 700 meter fra pumpestasjonen og filtreringsanlegget ved bredden av Glomma. Dette kan blandes med brakkvann for å få riktig saltinnhold.

– Glomma har saltvann langs bunnen helt opp til Sarpsborg, fem kilometer oppe i elva, forklarer sivilingeniør Ketil Fjeld, som er sjef for engineering ved Nordic Aquafarms.

– «Kulpen» som vi har valgt oss ligger på 23 meters dybde, og har en jevn og god sjøvannskvalitet.

Men det hindrer ikke at vannet må bearbeides grundig før det sendes til fiskene.

– Dette systemer er robust, for å takle varierende vannforhold, som for eksempel under flom. Vi må også være i stand til å regulere saliniteten (saltinnholdet), så laksen får optimale betingelser, sier Fjeld.

Flere rensestadier

Nytt vann tas inn til renseanlegget ved bredden, seks meter under elvenivået. Både vannet som tas inn og det som resirkuleres, går gjennom en firetrinns renseprosess. Selve produksjonstankene ligger cirka 400 meter inne på land, og vannet skal sirkulere kontinuerlig mellom renseanlegget ved elva og tankene.

Første ledd i prosessen er fjerning av finpartikler og fecies (fiskeavføring). De neste trinnene er et biofilter og CO2-avgassing, siden fisk som andre dyr puster inn oksygen og puster ut karbondioksid.

I prosessen inngår også behandling med kraftige ultrafiolette stråler og ozon – såkalt antipatogen behandling for å hindre sykdommer. Og hele tiden kontrolleres og justeres både saltinnhold og pH-verdi.

– Denne pakka kaller vi et RAS-system; Recirculating Aqua System, forklarer Fjeld.

Solide doser ultrafiolett stråling tar knekken på eventuelle skadelige organismer. En lettere solbrun Ketil Fjeld demonstrerer. Foto: Terje Øygard

God vannkvalitet samt riktig fôring skal sørge for at anlegget kan sette inn ny smolt hver måned, og høste fisk på ukentlig basis. 600.000 laks skal hvert år passere gjennom denne prosessen i første fase, som også omfatter elektrisk sjokk som bedøver fisken før slakting.

Ufarlig utslipp

Omkring én prosent av vannet skal altså byttes hver time, noe som innebærer at 100 kubikkmeter vann må slippes ut i Glomma i samme tidsrom. Utslippet må renses for tørrstoffer og næringssalter (primært fosfor) før det slippes ut i elva igjen på seks meters dybde.

I fase 2 klarer Nordic Aquafarms å rense ut omkring 99 prosent av mange av disse stoffene. Da fjernes også minimum 60 prosent av nitrogenet i vannet.

Kontroll og justering av salinitet og pH er viktig for å gi laksen optimale vilkår. Foto: Terje Øygard

Prosessen som brukes til rensing av ut-vannet er svært lik den som brukes for avløpsvann fra husholdninger, nemlig en fellingsprosess i kar ved hjelp av aluminiumsulfat.

– Så man kan gjerne si at stort sett alle prosessene som vi vil bruke på anlegget, er både velkjente og velprøvde, sier Ketil Fjeld. – Men en kombinasjon av disse prosessene, slik vi gjør det her, er nok ganske nytt på verdensbasis.

Hentet mye fra forskning

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har vært med på å levere grunnlagsdata til Nordic Aquafarms, samt foretatt innledende overvåkning av vannkvaliteten og gitt råd om vannbehandling og tiltak.

– Dette er en spennende satsing, sier forskningsleder for akvakultur Åse Åtland ved NIVA.

I dette bygget foregår rensing av vannet før det pumpes til selve oppdrettsanlegget 400 meter unna. Foto: Terje Øygard

– Det finnes allerede en del kompetanse på området, blant annet innen smoltproduksjon, men her opereres det i en større skala med kontinuerlig produksjon av voksen laks. Nordic Aquafarms skal ha ros for at de har satset så mye på samarbeid med forskningsmiljøene, mener hun.

Andre kommer også

Mange vil hevde at metoden med lukket, landbasert oppdrett er bedre egnet andre steder enn ved Glomma og Fredrikstad, og mindre ambisiøse prosjekter er da også i gang hos andre produsenter.

Bulandet Miljøfisk AS i Askvoll i Sogn og Fjordane har planer om å bygge opp en enklere landbasert løsning i et gjennomstrømningsanlegg – altså uten resirkulering. Inn-vannet renses i begrenset grad, siden det hentes fra 25 meters dyp og anses å være rent nok.

Det er solide dimensjoner på rørene og pumpene som henter inn saltvann fra 23 meters dyp oppe i Glomma. Sivilingeniør Ketil Fjeld er leder for de tekniske anleggene. Foto: Terje Øygard

Det går likevel gjennom UV-behandling før det slippes ut i tankene. CO2-utluftingen foregår direkte i tankene.

Det er også begrenset rensing av ut-vannet, siden Bulandet ligger helt vest i landet, og bokstavelig talt har et hav av vann som strømmer kontinuerlig forbi utenfor døra.

Men mens dette kan være en god løsning både med hensyn til miljø, produksjonspris og oppdrettskvalitet, blir transporten lengre når man holder til så langt vest som det praktisk talt er mulig å komme i landet vårt. I så måte har Fredrikstad og Nordic Aquafarms en stor fordel.

Men styreleder Hans Haddal i Bulandet Miljøfisk AS mener ikke transporten er noe stort problem. – Fra Bulandet vil fisken gå med båt, og de nye slaktebåtene kan kanskje gå direkte til markedene, sier han.

– I Bulandet Miljøfisk AS ønsker vi å være med å styrke oppdrettsmiljøet som er allerede er bygget opp i Sunnfjord. På grunn av det nye trafikklys-regimet er situasjonen krevende for hele oppdrettsnæringen på Vestlandet. På kort sikt må veksten som hele næringen er avhengig av komme fra den type lukkede anlegg som vi vil bygge i Bulandet fortsetter Haddal.

Videre mener han at landbasert oppdrett er et supplement til sjøbasert akvakultur. Dette handler ikke om enten eller, men både og. Lukkede systemer er først og fremst noe som vil tvinge seg fram dersom næringen skal fortsette å vokse i årene framover.

– Fordelen med Bulandet-modellen er at den bygger på norske fortrinn som nærhet til havet og tilgang til rikelige mengder med rent sjøvann, mener han.

Kombinasjonsløsninger?

Bransjefolk innen lakseoppdrett er ikke helt enige med seg selv om hva som vil bli fremtiden for norsk lakseoppdrett. Tradisjonelle laksemærer er billige, men gir stor rømningsfare, og de vil ofte forurense havbunnen under mærene mer enn sunt er.

Sykdomsfaren er også større i «åpne» anlegg, noe som fører til bruk av til dels mye antibiotika. Bølgene har gått høyt om hvor skadelig antibiotika-bruken er for omgivelsene, og i siste rekke konsumentene.

Myndighetene er mer enn nølende med å legge sterke begrensninger på en bransje som skaffer Norge enorme eksportinntekter. Men strengere reguleringer vil ubønnhørlig komme, og det er slett ikke umulig at løsningene fra både Fredrikstad og Askvoll blir en del av et nytt lakseeventyr.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå