MELDINGSKARTET: Statnetts meldingskart over den såkalte SydVest-linken. Grønne linjer er sjøkabel, blå er luftledning og rød jordkabel. (Bilde: Statnett/montasje)

Her er Sydvest-linken

  • Kraft

I dag presenterte Statnett de aller første planene for Sydvest-linken, den nye, kommende kraftledningen mellom Norge og Sverige. Mens det har vært stor debatt om ulike traseer og krav til sjøkabel på deler av strekningen som går i Sverige, har det vært stille rundt saken i Norge.

– Vi ligger tre-fire måneder bak Sverige i planleggingen. Men nå presenterer vi våre første tanker om hvor ser for oss ulike traseer, sa direktør Elisabeth Vike Vardheim på en pressekonferanse i Sarpsborg i formiddag.

Ny norsk-svensk kraftlinje: Ny norsk-svensk kraftlinje: – Vi har ikke hørt et pip fra Statnett

2–4 milliarder kroner

Kraftledningen, som får en kapasitet på rundt 1400 MW, vil bli på mellom 60 og 110 kilometer lang, avhengig av hvilke av de fire hovedalternativene og medfølgende underforslag som Statnett endre på til slutt.

De totale investeringskostnadene er beregnet til mellom 2 og 4 milliarder, avhengig av valg av trasé, lengde og tekniske løsninger.

På norsk side starter ledningen på Tveiten transformatorstasjon ved Tønsberg, går via sjøkabel over Oslofjorden, og gjennom Østfold mot Sverige. Fire kommuner rammes på Vestfold-siden, mens ni kommuner er berørt på Østfold-siden.

FØRSTE PLAN FOR SYDVEST-LINKEN: Statnetts direktør Elisabeth Vike Vardheim og prosjektleder Ole Johan Hjemås forteller en journalist om de ulike trasealternativene til SydVest-linken. Jannicke Nilsen

Fire hovedforslag

Statnetts planer har laget totalt fire ulike forslag til traséalternativer fra Tveiten ved Tønsberg til mot grensen til Sverige. To av forslagene inkluderer lengre strekninger med sjøkabel utenfor kysten.

Det mest kostbare, men ved første øyekast tilsynelatende minst konfliktfrie av de fire traséforslagene, er sjøkabeltraseen helt fra Slagentangen ved raffineriet i Vestfold som går vest for Ytre Hvaler Nasjonalpark og i land ved Sotenäs kommune (Bottnafjorden).

Det andre sjøkabelforslaget er med foreslått ilandføring ved Strömstad, men da gjennom Kosterhavet Nasjonalpark. Statnett la ikke skjul på at det er luftlinjealternativene som er hovedalternativet for dem.

Borten Moes oppskrift: Borten Moes oppskrift: Slik bygges en vellykket kraftlinje

Nasjonalparker

– Kosterhaven nasjonalpark har akkurat de samme vernebestemmelsene som Ytre Hvaler nasjonalpark. Hvis det i det hele tatt er aktuelt å realisere sjøkabelalternativene, må det gjøres grundig forarbeid, med isolasjons- og vedlikeholdsprogram for å sikre nasjonalparkene, med grundige evalueringer underveis, sa prosjektleder Ole Johan Hjemås.

Statnett trakk fram lang utfallstid og vanskelige reparasjonsforhold som foruten de høye kostnadene, er viktige faktorer som taler imot de to sjøkabelalternativene.

Mye taler mot

– Hvis det er snakk om at kraftledningen er avgjørende for forsyningssikkerheten, er luftlinje det vi faller ned på, sa Hjemås.

De to andre hovedtraséforslagene er kraftledning parallelt med eksisterende forbindelse fra Halden mot Skogssäter i Sverige, eller ledning parallelt med eksisterende forbindelse i Hasle mot Borgvik i Sverige.

Halden kommune, som har vært sterkt bekymret for at kraftlinjen havner i tettbebygde strøk og gjennom naturområder, har blitt tilgodesett med et delforslag som går ut på å legge land- og sjøkabel rundt Halden, fra et planlagt muffeanlegg nord for Halden, gjennom Femundsjøen og opp i et landtak øst for et industriområde ved Bjørnstadbrygga og videre mot eksisterende 420 kv-linje Halden- Skogssäter.

OMFATTENDE: Sydvest-linken, grov skisse. ILL.: Statnett Statnett

Billigst koster mest natur

– Det billigste løsningen for Sydvest-linken er likevel den korteste luftledningen, fra Hasle trafostasjon i Sarpsborg og i rett linje mot svenskegrensen. Men da må vi krysse Marker kommune og mer villmarkspregede områder. Vi antar miljøinngrepene vil være store gjennom denne korteste traseen, selv om det er vanskelig å være bombastisk på nåværende tidspunkt. Den kommende konsekvensutredningen kan konkludere med noe annet, eller vi kan til og med finne ut at dette alternativet ikke lar seg løse, sa Hjemås.

Statnett presiserer at de fire hovedtraseene, med alle underforslagene, ikke representerer noen absolutte valg.

Ikke gift

– Vi har ikke giftet oss med noen av disse alternativene, og vi blir ikke lei oss om det ikke blir en av disse som blir det endelige valget. Det kan være at prosessen med blant annet lokale innspill vil peke på andre løsninger enn vi har foreslått, sa Hjemås.

– Er det Østfold eller Vestfold som rammes hardest av kraftlinjeutbyggingen?

– Rent arealmessig er det Østfold som blir mest belastet, men vi kommer også til å etablere et stort og omfattende transformatoranlegg i Vestfold, og noen vil også oppleve det som sterkt belastende, sa Vike Vardheim.

Tidligst 2018

I forslagene til Statnett vil rundt 10 kilometer luftlinje komme i Vestfold, samt 10–16 kilometer sjøkabel, mot mellom 80–90 kilometer ledning i Østfold, hovedsakelig luftlinje.

Sydvest-linken blir aller tidligst satt i drift i 2018, muligens så sent som i 2020, forutsatt at Olje- og energidepartementet gir endelig konsesjon i tidsrommet 2015–2017. Tidligere har det vært anslått at ledningen skulle opp og stå allerede i 2016.

Fornybar energi

Kraftledningen etableres som en likestrømsforbindelse, og skal fjerne flaskehalser, større overføringskapasitet og raskere og bedre effektflyt.

– Sydvest-linken er en viktig brikke i det kommende markedet for elsertifikat mellom Norge og Sverige. Kommer det fornybar kraft i de store dimensjonene som er forespeilet, må det bygges mange nye nettforbindelser utover Sydvest-linken, sa Vike Vardheim.

Les mer om Sydvest-linken her.