CO2-utslipp fra oljeutvinning

Her er oljefeltene som er klimaverstinger på norsk sokkel

Slik skal de fjerne CO2-utslipp innen 2030.

Åsgard-feltet på Haltenbanken i Norskehavet slipper ut mest CO2 på norsk sokkel, med over 860.000 tonn CO2 i 2020.
Åsgard-feltet på Haltenbanken i Norskehavet slipper ut mest CO2 på norsk sokkel, med over 860.000 tonn CO2 i 2020. (Foto: Øyvind Hagen/Equinor)

Slik skal de fjerne CO2-utslipp innen 2030.

Hei, vi gir deg én Ekstra-sak gratis per uke.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Olje- og gassutvinning står for 27 prosent av klimagassutslippene i Norge; 13,3 millioner tonn CO2 i året. Samtidig er det en uttalt ambisjon å kutte disse utslippene med 40 prosent i løpet av de neste ni årene. 

Teknisk ukeblad har tatt for seg de 15 olje- og gassfeltene på norsk sokkel med høyest rapporterte CO2-utslipp for å se hvordan oljeselskapene planlegger å kutte utslipp de nærmeste årene. 

Også blant landanleggene i Norge er det tre som er knyttet til petroleumsnæringen som troner øverst når det kommer til klimagassutslipp: Mongstad raffineri, Kårstø prosessanlegg og Hammerfest LNG. Disse slipper til sammen ut mer enn 3,3 millioner tonn klimagasser, for det meste CO2, i året. 

Åsgard er versting

Til sammen har de 15 feltene på toppen av listen et årlig utslipp på mer enn 7,5 millioner tonn CO2 i året, og de står dermed for en betydelig andel av de totale utslippene på norsk sokkel. 

Åsgard-feltet er det som slipper ut mest CO2, med 860.000 tonn CO2 i året. Det er mer enn det største utslippspunktet på land – som ikke er knyttet til oljenæringen. 

Men det er også store planer for hvordan disse 15 feltene skal kutte utslippene. Havvind og elektrifisering er stikkord for svært mange av feltene. 

  Innretning Selskap
Utslipp CO2 til luft 2020 (i tonn)
1 Åsgard Equinor 860.730
2 Statfjord Equinor 798.710
3 Troll Equinor 722.610
4 Gullfaks Equinor 718.270
5 Oseberg Equinor 704.480
6 Ekofisk ConocoPhillips 586.280
7 Sleipner Øst Equinor 571.590
8 Snorre Equinor 454.550
9 Norne Equinor 342.250
10 Heidrun Equinor 336.890
11 Skarv Aker BP 303.600
12 Kristin Equinor 300.310
13 Eldfisk ConocoPhillips 296.890
14 Sleipner Vest Equinor 263.770
15 Edvard Grieg Lundin 262.810

1. Den største klimasynderen kan bli elektrifisert

Feltnavn og operatør: Åsgard, Equinor

Utslipp: 860.730 tonn CO2 i 2020.

Oppstart: 1999

Består av: Feltet er bygget ut med havbunnsbrønner som er tilknyttet produksjons- og lagerskipet Åsgard A. Utbyggingen inkluderer også den flytende, halvt nedsenkbare innretningen Åsgard B, som behandler gass og kondensat. Gassenteret er koblet til kondensatlagerskipet Åsgard C. 

Slik skal de få ned utslippene: Equinor opplyser at Åsgard vurderes elektrifisert med kraft fra land. Prosjektet ser på flere alternative løsninger for en samlet utbygging sammen med Heidrun- og Kristin-feltene. Selskapet sier videre at det er for tidlig å si noe konkret om tidsplan for gjennomføring, men at de regner med å ha løsningen etablert og i drift før 2030.

Equinor vil ikke opplyse hvor mye en elektrifisering vil redusere utslippene av CO2 med. 

Les også

2. Forlenget liv og lavere utslipp

Feltnavn og operatør: Statfjord, Equinor

Utslipp: 798.710 tonn CO2 i 2020.

Oppstart: 1979

Består av: Feltet er bygd ut med tre fullt integrerte betonginnretninger: Statfjord A, Statfjord B og Statfjord C. I tillegg er havbunnsutbyggingene Statfjord Øst Unit, Statfjord Nord og Sygna Unit knyttet til plattformene på hovedfeltet. 

Statfjord A skulle etter planen avvikles i 2022, men i fjor ble det tatt en beslutning om å forlenge levetiden til 2027. Statfjord B og C skal forlenges forbi 2035. Det skal bores omtrent 100 nye brønner mot 2030. 

Slik skal de få ned utslippene: Den nye satsingen på Statfjord inkluderer en plan for å holde klimagassutslippene lave gjennom senfasen. I de neste fem årene vil klimagassutslippene per produserte fat fra Statfjord halveres ved at en opprettholder produksjonen uten å øke energiforbruket. Flere tiltak for energieffektivisering er identifisert, slik at man kan holde energiforbruket konstant selv om aktivitetene økes, opplyser Equinor.

Fram mot 2030 vil Equinor gjennom operasjonelle tiltak og konsolidering av infrastruktur redusere de absolutte utslippene med mer enn 40 prosent fra Statfjord.

Statfjord B har fått forlenget levetid til 2035, og Equinor setter i gang flere tiltak for å få ned CO2-utslippene på feltet. Foto: Harald Pettersen/Equinor

3. Kutter en halv million CO2 i året

Feltnavn og operatør: Troll, Equinor

Utslipp: 722.610 tonn CO2 i 2020.

Oppstart: 1995

Består av: Troll A står for gassproduksjonen fra feltet. Det er en bunnfast brønnhode- og kompresjonsinnretning med understell i betong. Troll A får kraft fra land.

Plattformene Troll B og Troll C produserer fra de tynne oljeførende lagene i Troll Vest på Troll-feltet i Nordsjøen. Troll B er en flytende prosess- og boligplattform med betongunderstell, mens Troll C er en tilsvarende plattform med stålunderstell. Troll C blir også brukt til produksjon fra Framfeltet.

Slik skal de få ned utslippene: I april i år besluttet Equinor å videre elektrifisere Troll-feltet med en delvis elektrifisering av Troll B-plattformen og full elektrifisering av Troll C. Strømkabelen vil ha landfall på Kollsnes i Øygarden vest for Bergen. Fra Kollsnes vil det gå en høyspent sjøkabel til Troll B, og det vil gå en fra Troll B til Troll C.

Det innebærer at begge plattformene vil få sine strømbehov dekket med elektrisk kraft fra land.I tillegg vil to av gasseksportkompressorene på Troll C bli drevet av elektriske motorer. I dag drives disse kompressorene med gassturbiner som gir store CO2-utslipp.

Infrastrukturen på Kollsnes og kabelen ut til plattformen dimensjoneres for en mulig framtidig fullelektrifisering også av Troll B.

Årlige utslippsreduksjoner vil utgjøre nærmere en halv million tonn CO2 per år.

I april i år besluttet Equinor å elektrifisere Troll-feltet videre – med en delvis elektrifisering av Troll B-plattformen og full elektrifisering av Troll C (bildet). Foto: Øyvind Hagen/Equinor
Les også

4. Havvind med begrenset CO2-effekt

Feltnavn og operatør: Gullfaks, Equinor

Utslipp: 718.270 tonn CO2 i 2020.

Oppstart: 1986

Består av: Feltet er bygd ut med tre integrerte prosess-, bore- og boliginnretninger med betongunderstell (Gullfaks A, B og C). Gullfaks B har et forenklet prosessanlegg med førstestegsseparasjon. Gullfaks A og C mottar og behandler olje og gass fra Gullfaks Sør og Visund Sør. 

Slik skal de få ned utslippene: Havvindparken Hywind Tampen skal forsyne de fem plattformene på Gullfaks- og Snorre-feltene med strøm fra slutten av 2022. 11 vindturbiner på 8 MW hver skal sørge for å dekke inn 35 prosent av kraftbehovet. I perioder med kraftig vind vil denne prosentandelen bli vesentlig høyere.

Totalt slapp de to feltene ut 1.172.820 tonn CO2 i 2020. Equinor har selv ingen beregninger av hvor stor den prosentvise utslippsreduksjonen på feltene blir med Hywind Tampen gjennom feltets levetid. I en e-post til TU skriver selskapet at slike tall vil variere, blant annet fordi det i perioder vil være mer vind enn i andre.

Det er likevel uttalt at prosjektet skal kunne kutte minst 200.000 tonn CO2 i året. 

Havvindparken Hywind Tampen skal forsyne de fem plattformene på Gullfaks- og Snorre-feltene med strøm fra slutten av 2022. Montasje: Equinor

5. Snarlig avgjørelse om kraft fra land

Feltnavn og operatør: Oseberg, Equinor

Utslipp: 704.480 tonn CO2 i 2020.

Oppstart: 1988

Består av: Oseberg feltsenter omfatter de tre plattformene Oseberg A, B og D, som er bundet sammen med broer i den sørlige delen av Oseberg-feltet, og Oseberg C-plattformen, som ligger 14 kilometer nord for feltsenteret. Produksjonen fra Tune-feltet går også til Oseberg feltsenter.

Slik skal de få ned utslippene: Equinor har satt i gang et prosjekt med mål om å redusere karbonavtrykket fra Oseberg-feltene ved delvis elektrifisering av Oseberg feltsenter og Oseberg Sør med kraft fra land. Equinor og partnerne planlegger en endelig investeringsbeslutning i slutten av 2021.

Equinor vil ikke opplyse hvor mye en elektrifisering vil redusere utslippene av CO2 med. 

Equinor vurderer delvis elektrifisering av Oseberg feltsenter og Oseberg Sør med kraft fra land. Foto: Øyvind Hagen/Equinor
Les også

6. Vurderer havvind

Feltnavn og operatør: Ekofisk, ConocoPhillips

Utslipp: 586.280 tonn CO2 i 2020.

Oppstart: 1971

Består av: Ekofisk består i dag av ni plattformer som er tilknyttet feltsenteret med broer. Tor-feltet er også knyttet til Ekofisk-senteret.

Slik skal de få ned utslippene: ConocoPhillips har jobbet med utslippsreduksjoner gjennom flere tiår, og dagens utslipp fra hele Ekofisk-området (som også inkluderer Eldfisk) er redusert med 65 prosent fra 1990. Dette er i stor grad gjennomført med innovasjon og ny teknologi, videre feltutvikling og energieffektivisering. Dette arbeidet vil også fortsette fremover.

Selskapet opplyser at de nå er i gang med et prosjekt for gjenvinning og minimering av utslipp fra fakkelgass som skal starte opp neste år. Samtidig har de ambisjoner for utslippsreduksjoner frem mot 2030 og 2050, og havvind er et av tiltakene som evalueres i den sammenhengen. Selskapet vil ikke gå inn i detaljer om hva havvind tilknyttet feltet kan innebære og viser til at det er en pågående studie. 

ConocoPhillips opplyser heller ikke hvor mye de regner med at de igangsatte eller planlagte tiltakene kan kutte i CO2-utslippene. 

ConocoPhillips vurderer havvind i tilknytning til Ekofisk-området. Foto: ConocoPhillips

7. Knyttes til områdeløsning

Feltnavn og operatør: Sleipner Øst, Equinor

Utslipp: 571.590 tonn CO2 i 2020.

Oppstart: 1993

Består av: Feltet er bygd ut med Sleipner A, en integrert prosess-, bore- og boliginnretning med understell av betong. Utbyggingen omfatter også Sleipner R stigerørsinnretning og Sleipner T for prosess og fjerning av CO2. Feltene Sigyn, Gungne, Gudrun og Gina Krog er koblet opp mot Sleipner A.

Slik skal de få ned utslippene: Sleipner feltsenter, som også inkluderer Sleipner Vest, skal delelektrifiseres ved å knytte det til områdeløsningen for Utsirahøyden, som skal være klar i løpet av 2022.

Områdeløsningen til Utsirahøyden var opprinnelig planlagt for de fire feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog. Sleipner feltsenter med de tilknyttede feltene Gudrun, Gina Krog, Utgard, Gungne og Sigyn vil nå motta kraft fra land fra områdeløsningen, ved at det legges en kraftkabel fra Sleipner til Gina Krog-plattformen.

Sleipners utslipp ventes å bli redusert med mer enn 150.000 tonn CO2 årlig.

Sleipner feltsenter, som også inkluderer Sleipner Vest, skal delelektrifiseres ved å knytte det til områdeløsningen for Utsirahøyden i 2022. Foto: Øyvind Gravås, Bo Randulff/Equinor
Les også

8. Forlenger levetiden

Feltnavn og operatør: Snorre, Equinor

Utslipp: 454.550 tonn CO2 i 2020.

Oppstart: 1992

Består av: Feltet er bygget ut med plattformene Snorre A og Snorre B og omfattende undervanns produksjonssystemer. I desember 2020 startet produksjonen fra Snorre Expansion Project i Nordsjøen, et stort prosjekt for økt utvinning som gir nær 200 millioner fat ekstra olje og bidrar til å forlenge levetiden for Snorre-feltet ut 2040.

Slik skal de få ned utslippene: Del av Hywind Tampen, som skal få strøm fra havvind fra 2022. Se Gullfaks.

NHO og Norsk olje og gass har foreslått en endring i skatteregimet for oljenæringen, som vil gjøre det mer lønnsomt å gjøre investeringer nå i stedet for å vente, skriver innsender. Illustrasjonsbilde av Snorre A.
Snorre-feltet skal få strøm fra flytende havvind fra 2022. Illustrasjonsfoto: Bo B. Randulff, Even Kleppa/Equinor

9. Vil gå fra to til én gassturbin

Feltnavn og operatør: Norne, Equinor

Utslipp: 342.250 tonn CO2 i 2020.

Oppstart: 1997

Består av: Feltet er bygget ut med et produksjons- og lagerskip tilknyttet brønnrammer på havbunnen. 

Slik skal de få ned utslippene: Equinor opplyser at det viktigste tiltaket selskapet er i gang med for å redusere utslippene på Norne, er å se på mulighetene for å gå fra dagens to gassturbiner til en løsning med kun én i drift. Dette utviklingsarbeidet forventes fullført i løpet av 2022, med eventuelt gjennomføring av tiltak i årene etter.

Selskapet opplyser ikke hvor mye dette tiltaket vil kunne redusere CO2-utslippene med.

Equinor, som er operatør på Norne, vurderer å gå fra dagens to gassturbiner til en løsning med kun én i drift. Foto: Kenneth Engelsvold/Equinor
Les også

10. Del av Halten-elektrifisering

Feltnavn og operatør: Heidrun, Equinor

Utslipp: 336.890 tonn CO2 i 2020.

Oppstart: 1995

Består av: Feltet er bygd ut med verdens første flytende strekkstagplattform (TLP) i betong over en stor bunnramme med 56 brønnslisser. I tillegg er seks havbunnsrammer i den sørlige og nordlige delen av feltet knyttet tilbake til Heidrun TLP. Maria-feltet mottar vann for injeksjon fra Heidrun. Dvalin-feltet har et dedikert gassprosessanlegg på Heidrun.

Slik skal de få ned utslippene: Heidrun vurderes elektrifisert med kraft fra land. Se Åsgard. 

Heidrun vurderes elektrifisert med kraft fra land. Foto: Harald Pettersen/Equinor

11. Skal øke produksjonen

Feltnavn og operatør: Skarv, Aker BP

Utslipp: 303.600 tonn CO2 i 2020.

Oppstart: 2013

Består av: Feltet er bygget ut med et produksjons- og lagerskip (FPSO) knyttet til fem havbunnsrammer. Skipet har et av verdens største offshore gassprosesseringsanlegg på denne typen innretning. Ærfugl-feltet er knyttet til Skarv-skipet. Ambisjonen for Skarv-området er en vesentlig økning i produksjonen fram til 2040.

Slik skal de få ned utslippene: Aker BP har en ambisjon om å redusere de faktiske CO2-utslippene fra Skarv FPSO med 100.000 tonn akkumulert innen 2025, sammenlignet med 2018-nivå, blant annet ved optimalisering av trykket gjennom produksjonsprosessen og måten de genererer kraft på.

Aker BP har også grønn logistikk gjennom lokale anskaffelser, blant annet gjennom samarbeid med rederier for batteridrevne fartøy og investeringer sammen med lokalt havnevesen i elektrifisering av basen i Sandnessjøen.

Aker BP har en ambisjon om å redusere de faktiske CO2-utslippene fra Skarv FPSO med 100.000 tonn akkumulert innen 2025. Foto: Aker BP
Les også

12. Vurderer kraft fra land

Feltnavn og operatør: Kristin, Equinor

Utslipp: 300.310 tonn CO2 i 2020.

Oppstart: 2005

Består av: Feltet er bygd ut med fire havbunnsrammer som er knyttet til en halvt nedsenkbar innretning for prosessering. Tyrihans og Maria er knyttet til Kristin-innretningen.

Slik skal de få ned utslippene: Kristin vurderes elektrifisert med kraft fra land. Se Åsgard.

Kristin-feltet kan bli elektrifisert med kraft fra land. Foto: Marit Hommedal/Equinor

13. Områdeløsning

Feltnavn og operatør: Eldfisk, ConocoPhillips

Utslipp: 296.890 tonn CO2 i 2020.

Oppstart: 1979

Består av: Eldfisk er bygget ut med totalt fem plattformer. Fire av dem er bundet sammen med gangbroer (Eldfisk-senteret), mens den femte, Eldfisk 2/7 B, er lokalisert cirka seks kilometer nordvest for Eldfisk-senteret. Embla, som ligger sør for Eldfisk, er knyttet til Eldfisk S. 

Slik skal de få ned utslippene: Havvind er et av tiltakene som vurderes. Se Ekofisk. 

ConocoPhillips ser på muligheten for havvind i tilknytning til Ekofisk-området, som også inkluderer Eldfisk. Foto: ConocoPhillips
Les også

14. Delelektrifiseres i 2022

Feltnavn og operatør: Sleipner Vest, Equinor

Utslipp: 263.770 tonn CO2 i 2020.

Oppstart: 1996

Består av: Feltet er bygd ut med produksjons- og brønnhodeinnretningen Sleipner B, som fjernstyres fra Sleipner A-innretningen på Sleipner Øst.

Slik skal de få ned utslippene: Sleipner Vest blir delektrifisert i 2022. Se Sleipner Øst.

Sleipner-feltet blir delelektrifisert som en del av områdeløsningen for Utsirahøyden i Nordsjøen i 2022. Illustrasjon: Equinor

15. El kutter 200.000 tonn CO2

Feltnavn og operatør: Edvard Grieg, Lundin

Utslipp: 262.810 tonn CO2 i 2020.

Oppstart: 2015

Består av: Feltet er bygd ut med en bunnfast innretning med stålunderstell og fullt prosessanlegg. Edvard Grieg-plattformen leverer kraft til Ivar Aasen-feltet og prosesserer brønnstrømmen fra Ivar Aasen. Solveig fase 1 og Rolvsnes EWT skal starte produksjonen i løpet av høsten, tilknyttet Edvard Grieg-feltet. 

Slik skal de få ned utslippene: Feltet kobles på områdeløsningen for kraft fra land, når denne kommer i drift i 2022. Da erstattes gassturbinene på feltet med elektrisk kraft via elektriske kjeler til varmeproduksjon, noe som vil redusere utslippene på feltet med godt over 200.000 tonn CO2 per år.

Lundin opplyser at ytterligere utslippsreduksjoner innen den tid vil skje gjennom en rekke ulike energi- og utslippsreduserende tiltak, herunder reduksjon av vanninjeksjonstrykk, reduksjon av gasseksporttrykk, utbytting av lysrør med led-lys og reduksjon av mengde fakkelgass.

Kraft fra land fra 2022 vil redusere utslippene på Edvard Grieg-feltet med 200.000 tonn CO2 i året. Foto: Lundin

Kilder: Norskeutslipp.no, Norsk Petroleum og oljeselskapene som er operatører for de ulike feltene. 

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå