Mineralloven trådte i kraft i 2010 og ble evaluert i 2018. Evalueringen anbefalte at det ble vurdert flere endringer. Minerallovutvalget ble derfor oppnevnt i 2020, og har nå fremmet et forslag til ny minerallov.
Utvalgsarbeidet har hatt som utgangspunkt at mineralloven skal legge til rette for ny mineralvirksomhet gjennom effektive tillatelsesprosesser og samtidig forebygge og redusere konflikter knyttet til blant annet naturavtrykk, disponeringen av overskuddsmasser fra mineraluttak og forholdet til samiske interesser og særlig reindriften.
Beskrives som en cowboybransje: : – Mange har for dårlig drenering
Store forventninger
I dag skal utvalgsleder Ernst Nordtveit vil presentere og overrekke NOU 2022:8 "Ny minerallov" til næringsministeren.
Generalsekretær Norsk Bergindustri, Anita Helene Hall, sier at bransjen har tydelige forventninger til en ny minerallov.
– Det må være et selvstendig mål i seg selv å øke lønnsomheten og verdiskapingen i næringen og gjennom dette å trygge bosetting og arbeidsplasser i distriktene. Dessuten må lovforslaget ivareta konkurransesituasjonen rundt byggeråstoffbransjen (pukk/grus) på en bedre måte. Det må stilles strengere krav til aktører som f.eks. utvikler næringstomter og som i dag unngår formelle krav som bla. reguleringsplaner og driftskonsesjon ved uttak og omsetning av byggeråstoff fra slike prosjekter, sier Hall.
Større forutsigbarhet
Her er noen av de andre punktene Norsk Bergindustri håper ivaretas i det nye lovforslaget:
- Staten bør gjennom lov eller forskrift få frem hvilke den definerer som strategisk viktige mineraler.
- Næringen må få større forutsigbarhet knyttet til prosesser opp mot reguleringsplaner, driftskonsesjon - og klagebehandling. Det oppleves stadige omkamper – og prosesser som drar ut i tid. Forpliktende tidsfrister må på plass for offentlige aktører og øvrige interesser.
- Ny minerallov må legge godt til rette for effektive og gode avklaringer i overgangen til annet lovverk, og dagens organisering og oppgavefordeling mellom mineralloven, forurensningsloven og plan- og bygningsloven må tydeliggjøres. Vi må få på plass en samordningsmodell i regi av en statlig aktør, for eksempel Direktoratet for mineralforvaltning (DMF)
- Regjeringen må løfte samiske problemstillinger ut av en fremtidig minerallov. Disse må reguleres i et overordnet regelverk på tvers av alle sektorer. Urfolksrettigheter må ivaretas sektoruavhengig.
- Det samlede skatte- og avgiftsnivået for næringen må ikke øke utover dagens nivå.
– Regjeringen har i Hurdalsplattformen uttalt et ønske om å satse mer på norsk mineralnæring. Norges geopolitiske betydning har aldri vært større når det gjelder leveranser av olje, gass, fornybar kraft, metaller og mineraler. Nå må regjeringen være sitt ansvar bevisst. Vi må utvinne mye mer mineraler og byggeråstoff i årene fremover, ellers når vi hverken verdiskapings- eller klimamålene våre, avslutter Anita Hall.
Fornybar Norge: Mener fornybarnæringen er en gullgruve for staten
