LAGISZA

Her er kullkraftverket som skal renvaske polske energigiganter

Himmelen er grå, betongen er grå, kullet er brunsvart – men én container er rosa. Denne boksen i Barbies farge inneholder det mange håper kan være redningen for den globale kullindustrien, ja til og med redningen for moder jord.

– Den er magentafarget, ikke rosa. Som sel­skapets logo, presiserer teknologidirektør og ingeniør Szymon Jagodzik ved Lagisza-­kraftverket som eies av den polske energi­giganten Tauron­.

Her i Bedzin noen mil nord for Katowice i Polen forsøker man å renvaske landets klima­fiendtlige energisektor og fortelle verden at kull har en fremtid. Men på et fotballstadion i hovedstade­n Warszawa vekker dette bare sinne.

Les også: Slik kuttet Elkem utslipp tilsvarende 150.000 dieselbiler på rekordtid

Miljøkrigerne

Noen dager i forveien har to menn i grønne hjelmer­ og vester klatret opp på taket til nærings­departementet i Warszawa. De rappel­lerer nedover veggen mens de folder ut et banner­ i Polens nasjonalfarger – rødt og hvitt: «Who rules Poland? Coal industry or the people? Greenpeace».

Aksjonen kommer etter at World Coal Asso­ciation og det polske næringsdepartementet ønsker­ å bringe kullindustrien inn i den klimapolitiske varmen midt under det internasjonale klimatoppmøtet i Warszawa i november i fjor. En rekke foredrag på World Coal Summit skal vise kritikerne at bransjen er bedre enn sitt rykte.

I en offisiell erklæring etterlyser den globale kullindustrien «øyeblikkelig handling for å støtte og utvikle teknologi som kan møte klima­utfordringen».

Kulltoppmøtet krever at «høyeffektiv lav­utslippsteknologi» tas i bruk på eksisterende og nye kullkraftverk – «i de tilfellene der det er økonomisk og teknisk lønnsomt». Det presenteres som et hastetiltak for å få ned klimautslippene og «en milepæl på vei mot kommersielt lønnsom fangst og lagring av CO2».

Klimafrieriet blir ikke møtt med noe rungende ja av den internasjonale miljøbevegelsen. Tvert imot blir det sett på som en provokasjon – et forsøk på grønnvasking av det aktivistene hevder er en «skitten bransje» som undergraver den internasjonale klimadugnaden.

Les også: Slik kuttet Elkem utslipp tilsvarende 150.000 dieselbiler på rekordtid

Fly me to the moon

Enkelte ubeskjedne politikere i visse andre land ville kanskje slumpet til å kalle det en månelanding, det som skjer på Lagisza-kraftverket i Bedzin. I så fall holder polakkene seg fortsatt på landjorda.

Pilotprosjektet renser rundt 100 kubikkmeter i timen. Kraftverket slipper ut 1,2 millioner kubikkmeter CO2 i timen. Så langt har de ingen lagringsplass, klimagassen går rett ut i atmosfæren igjen.

Det sparsommelig innredede kontoret til teknologidirektør Szymon Jagodzyk ved Lagisza har et par kalendre med bilder av kvinner dårlig kledd for det gufsete novemberværet, en hylle med pokaler og diplomer fra diverse mesterskap i bedriftsfotball, et skrivebord og et rundt møtebord med brus og polsk sjokolade.

– Jeg tror aldri de blir fornøyd. Kanskje om vi hadde klart å lage helt rene kraftverk, bare da kunne vi klart å overbevise Greenpeace. Men hvis vi har noen utslipp, noen milligram, da vil de alltid si at dette ikke er ren teknologi, sier han.

Han har fortalt oss om kraftverkets stolthet. Verdens største «fluidised bed boiler» har «super­critical parameters». 4000 tonn kull i døgnet mates inn i ovnen over et sjikt av sand. Blandingen blåses opp gjennom ovnen med trykkluft fra kraftige vifter. Metoden gjør at kullet kan forbrennes på lavere varme og uten å pulverisere kullet først. Ovnene krever derfor mindre vedlikehold, og metoden gir lave utslipp av helse­skadelig svovel, nitrogenoksid og støv.

Den moderne kullovnen har en effekt på 460 MW og en virkningsgrad på 43 prosent. Den har erstattet fem gamle og ineffektive ovner fra 60-tallet. Fortsatt gjenstår det tre gamle enheter på anlegget. Men Tauron planlegger å kvitte seg med alle sine antikvariske ovner innen 2018. Da vil selskapet bruke det kullbransjen ynder å kalle «clean coal» på hele kraftverket.

Les også:  For første gang brenner thorium i en vanlig reaktor

«Klimagalskap»

«Stop climate madness! Stop climate madness!»

Taktfaste rop lyder fra klimaaktivister på tribunen på Warszawas forholdsvis nye stolthet – nasjonalarenaen der italienerne nedkjempet tyskerne 2–1 i semifinalen i EM i 2012, etter at matchvinner Mario Balotelli klinket ballen inn i krysset. I de enorme partyteltene som er slått opp ute på gressmatta nå i november er det imidlertid ingen som treffer mål. Der inne forhandler verdens land om en ny global klima­avtale i regi av FN.

Nok et klimatoppmøte er i ferd med å ende i fiasko, til vrede fra miljø­vernere som følger forhandlingene.

Det er mange kranglefanter på et klimatoppmøte, men de polske tilretteleggerne får deler av skylda for det svake resultatet. De beskyldes for å være i lomma på kullselskapene, blant annet fordi Polens største energiselskap er en av hovedsponsorene for møtet.

Statseide Polska Grupa Energetyczna eier Belchatów-kraftverket, som med sine 5083 kullfyrte megawatt er kåret til den største klimaverstingen i EU av London-baserte Sandbag Climate Campaign. Flere kritikere mener at kullavhengige Polen presser EU til å senke sine miljøambisjoner.

– Du kan ikke si at den polske kullindustrien alene har skylden, men den internasjonale kullindustriens innflytelse på flere lands myndigheter er definitivt en del av problemet. Tunge næringsinteresser har lobbet i 20 til 25 år for å sinke innføringen av internasjonale regler for klimautslipp, sier politisk direktør Alden Meyer i den amerikanske organisasjonen Union of Concerned Scientists (UCS), korrekt antrukket i pen dress og pandaslips.

Les også:  Naturvernforbundet vil legge ned gasskraftverket på Mongstad

Kull må ut

Det internasjonale energibyrået har sagt at to tredjedeler av all fossil energi må forbli urørt dersom verden skal nå det eneste klima­målet landene har blitt enige om, at den globale oppvarmingen ikke skal overstige to grader fra førindustriell tid.

Alden Meyer er en av mange som mener at kull må fases ut først, uansett påstander fra den polske «clean coal»-bevegelsen.

– Dersom kull skal ha en rolle i fremtidig energi­forsyning, trengs det radikalt ny teknologi, som fangst og lagring av CO2. Dette er verken­ kostnadseffektivt eller konkurransedyktig­ med andre strømkilder, hevder Meyer som har fulgt nasjonale og internasjonale energi- og miljø­spørsmål i over 30 år.

Han viser til at prisene på energi fra sol, vind og jordvarme fortsetter å falle, og blir mer konkurransedyktig med fossil energi.

PR-fremstøtet til den internasjonale kullbransjen under klimatoppmøtet kan sies å ha vært ganske mislykket.

Medier verden over rapporterte om de polske myndighetenes manglende fingerspitzengefühl da polakkene trodde at kullmøtet ikke skulle skape brudulje.

Det var kanskje heller ikke helt etter planen at lederen for FNs klimakonvensjon, Christina Figueres, skulle oppfordre selskapene til å investere i fornybar energi i stedet, da hun talte til kullkonferansen. Hun roste i det minste kull­selskapene for nå å innse at klimaendringene kan skade økonomisk utvikling.

Les også: Aker tapte 400 millioner på Mongstad

Håp i en rosa container

I den rosa containeren ved det 133 meter høye og 100 meter brede kjøletårnet på Lagisza-kraftverket studerer sivilingeniørene Kamil Srokosz­ og Mateusz Kozak målere, instrumenter og data­skjermer. De gir hverandre korte, lavmælte beskjeder og noterer iherdig. Som om de er i ferd med å gjøre et gjennombrudd.

Som ved flere andre pilot- og demonstrasjonsprosjekter overrisles eksosgassen med aminvæske som binder CO2. Den CO2-rike væsken varmes opp, og avgir CO2 i gassform.

Når gassen kjøles ned og komprimeres, er CO2 fjernet og kan gå til lagring. Det høres enkelt ut, men disse prosessene koster både mye energi og andre innsatsfaktorer. Milliardene renner fort unna når slikt skal gjøres i storskala.

Selv om fjerning av CO2 med aminløsninger er å betrakte som kjent teknologi, så er det kun ett fullskalaanlegg som nå settes i drift ved et stort kullfyrt kraftverk, The SaskPower’s Boun­dary Dam i Canada. Energiselskapene vet at effek­tiviteten vil gå ned med fem til ti prosent­ dersom kraftverkene skal fange karbon­. Uten økt effektivitet vil det sjelden lønne seg.

Et av målene med det polske forskningsprosjektet, som er et samarbeid mellom Tauron og Czestochowa teknologiske universitet, er å finne ut hvordan prosessen med å fjerne CO2 kan skje på en mest mulig rasjonell måte, slik at minst mulig energi kan gå tapt.

– CO2-fangst vil være bra for verden, og vårt land vil få økonomisk vekst gjennom slik teknologi. Denne typen installasjoner vil bli storskala her i Polen etter hvert, sier Srokosz, som ikke kunne tenke seg å jobbe med noe annet enn akkurat dette.

Han tror likevel det vil ta over 50 år før alle kullkraftverk i Polen har effektiv CO2-rensing.

Les også: Denne rosabloggeren er ikke helt som andre

Søvnløs i Warszawa

– Så dere skal fortelle om «the big bad coal», nå da, mumler Pawel Mikusek og himler litt med øynene over dette «høyfrekvent stilte spørsmålet».

Pressesjefen i det polske miljøverndepartementet har hatt noen søvnfattige netter. Det polske vertskapet har fått kjørt seg. Miljøvernministeren fikk av uklare årsaker også sparken midt under konferansen. I gangene på pressesenteret ble det tisket og hvisket om at det var fordi han fomlet med satsingen på skifergass.

– Kull er en kritisk viktig energikilde for Polen­. Det er det eneste vi virkelig har nok av her i landet, sier Pawel Mikusek.

Over 80 prosent av den polske energiforsyningen kommer fra kull. Ifølge The Guardian er det 600.000 jobber i kullsektoren. En rask nedbygging av industrien vil kunne skape masse­arbeidsledighet i mange distrikter i et land der allerede 13 prosent av den arbeidsføre befolkningen mangler jobb. Først hvis skifergass tar av, vil kull bli mindre viktig for at det polske maskineriet skal gå rundt.

– Det er vanskelig å si hvor mye gass vi har, og om vi har råd til å utvinne den, sier Mikusek.

Les også:  – Norsk vannkraft bør erstatte svensk kjernekraft

Taurons smykke: En kikk inn i den Per-Ivar Nikolaisen

Ingen kutter mer

Polakkenes trumfkort er at ingen i EU har kuttet utslippene mer enn Polen. I Kyotoprotokollen, den hittil eneste bindende globale klima­avtalen, forpliktet de seg til å redusere med seks prosent.

De klarte 32 prosent – mye på grunn av sammenbruddet i den sterkt forurensende tungindustrien da jernteppet falt og det sovjetiske markedet forsvant.

Regjeringen vil ikke droppe kullet, men heller­ få mer energi igjen for samme mengde kull, slik det gjøres på Lagisza-kraftverket som vi besøker.

– Men om 50 år, vil kull da være en del av den polske­ energiforsyningen?

– Hvis vi ser på våre tyske naboer, øker andelen­ kull i energimiksen raskt. Utslippene deres øker, våre utslipp går ned. Jeg tror vi er i ferd med å legge om til en mer klimavennlig økonomi. Men vi må se hvordan det skal gjøres.

– Har det vært utfordrende å være en kull­nasjon som Polen og samtidig arrangere et klima­toppmøte?

– Kina tenker ikke på oss som en kullnasjon­. Dette er et begrep som rike vesteuropeiske land har funnet på, og sier at hele verden tenker­ på oss på denne måten. Jeg føler ikke at vi gjør en dårlig jobb, så lenge vi reduserer utslippene­. Jeg foretrekker heller at vi er en kullnasjon som reduserer utslippene, enn å være en klimanasjon som hvert år øker utslippene.

Les også: Vil utvinne olje fra kull på Svalbard

– Tjent med kutt

Den polske miljøbevegelsen er ikke spesielt imponert over egen regjering.

– Det eneste rene kullet er det kullet som blir i bakken. Den polske energisektoren er skitten­, sier Piotr Siergiej i Den polske klima­koalisjonen.

Over 80 prosent av elektrisiteten i Polen kommer fra kull. Siergiej peker på at installasjonene er gamle. Særlig på landsbygda vil lokale fornybare løsninger være mer fornuftig, med dagens sviktende nettkapasitet opplever strømkunder i distriktene gjentatte blackouter.

Han mener det vil være mulig å redusere utslippene av CO2 med 80 prosent innen 2050, og viser til en utredning fra Warsaw School of Economics og Institute for Sustainable Deve­lopment. Rapporten forteller også at Polen i stadig større grad vil gjøre seg avhengig av å importere kull fra andre land, etter hvert som forekomstene av kull tømmes i Polen.

– Hvis vi utnytter potensialet i energieffektivisering og utvikling av fornybar energi, kan vi dekke energibehovene våre og redusere klima­utslippene, mener Siergiej.

Han tror ikke det vil være mulig å endre energi­miksen på kort tid, og kaller slike påstander for «dumme».

– Kanskje vil det være kullenergi i 2040, ja til og med i 2050. Men det langsiktige målet bør være å fase ut kull. Det som er synd er at myndighetene heller velger å støtte kullindustrien fullt ut, og tror at det er mulig å fortsette med kullkraft i svært lang tid, sier han.

Les også: Koker trær på 1500 grader for å lage flydrivstoff

Piotr Siergiej i Den polske klimakoalisjonen mener at Polen må starte utfasingen av kullenergi nå, selv om det ikke er gjort over natta.

«Karbonbombe» i bakken

På sitt glisne kontor på Lagisza-kraftverket filo­soferer teknologidirektør Szymon Jagodzik over det store spørsmålet som både miljøbevegelsen og kullbransjen er enige om at det ikke finnes noe godt svar på foreløpig. For hvor skal CO2 lagres når den først er fanget?

Ifølge en vurdering skrevet av professor Rado­slaw Tarkowski ved Polish Academy of Sciences Mineral and Energy Economy Research Institute i Krakow, en av partnerne i EUs geokapasitetsprosjekt, har Polen en lagringskapasitet som tilsvarer landets CO2-utslipp i 70 år.

Dette betegnes som bra. Spørsmålet som går igjen, også i kullsektoren, er om folk flest vil være villig til å bo over en «karbonbombe».

– Denne installasjonen her på kraftverket viser at vi kan fange CO2, men vi vet ikke hva vi skal gjøre etter det. Derfor slipper vi den ut igjen, sier Jagodzik ved Lagisza-kraftverket.

Les også:

Lager strøm av vind uten en eneste bevegelig del

Energien er like skitten i dag som i 1990

Japansk gjennombrudd i jakten på ny energikilde