BIM-koordinator i AF-gruppen Rune Huse Karlstad driver med digital opplæring av fagarbeidere på byggeplassen i Bjørvika.
BIM-koordinator i AF-gruppen Rune Huse Karlstad driver med digital opplæring av fagarbeidere på byggeplassen i Bjørvika. (Foto: Heidi Sævold)

Digital byggeplass

Her er byggeplassens nye digitale bu

Boligprosjektet foran Barcode ble helt papirløst i vinter. I stedet har arbeiderne fått denne konteineren.

Fem høye kraner, prefabrikert betonggrunn med begynnende plasstøping over, peler som står 40-50 meter ned i bakken og masse armering er synet av byggeplassen langs vannkanten i Bjørvika foran Barcode.

Ytterst ved spunten ut mot havet står en gul konteiner med en TV og en PC med 3D-modeller av de byggene som reises på tomta. «Bim-kiosken» skal bringe 3D-modellene ut til arbeiderne, i et format som er større og mer oversiktlig enn nettbrett.

– I begynnelsen løp jeg frem og tilbake mellom administrasjonen og bim-kiosken med minnepenn flere ganger i uken. Nå har vi fått automatisert den prosessen, noe jeg sikkert har spart 1-1,5 arbeidsdager i uka på, sier bim-koordinator i AF-gruppen Rune Huse Karlstad.

AF-gruppen bygger ni mindre boligbygg og hesteskobygget til venstre foran Barcode på oppdrag for Oslo S Utvikling (OSU). Bilde: Oslo S Utvikling

Ny kombinasjon av programvare

Han er tidligere fagarbeider for betong, men sitter nå som bim-koordinator i boligprosjektet som AF-gruppen utfører på oppdrag fra Oslo S Utvikling (OSU) i Bjørvika.

Gjennom bruk av teknologien Robotic Process Automation (RPA) programmeres nå en PC til å laste ned ingeniørenes siste modeller fra prosjekthotellet annenhver natt. 4G-kortet i konteineren synkroniserer data med administrasjonen ved hjelp av fildelingstjenesten Dropbox.

I tillegg 3D-scannes bygget av en robot fra Scaled Robotics et par ganger i kvartalet for å kontrollere at det som er bygget stemmer med modellene. 

Mannskapet med på laget

– Poenget med bim-kiosken er å bringe 3D-modellene ut på byggeplassene, og tilgjengeliggjøre tekniske hjelpemidler for arbeiderne der ute. Det skal være så enkelt som mulig sånn at minst mulig kan gå feil. Det er basert på mine tidligere erfaringer fra da jeg selv jobbet som betongarbeider på byggeplass, sier Karlstad, og mener det er en viktig forutsetning at han selv har praktisk bakgrunn.

– Det vil alltid være et skille mellom de som sitter på kontoret og de som jobber ute på plassen. Gutta her liker at man forstår det praktiske og ikke bare det teoretiske rundt det som blir gjort, ser bim-koordinatoren.

Byggeplassen i Bispevika fra sjøsiden av spunten. Fra venstre: Bim-koordinator Rune Huse Karlstad, kommunikasjonsrådgiver Kjersti Johannessen og planlegger Bo Christian Trollsås i i AF-gruppen. Foto: Heidi Sævold

– Studiet er beregnet på oss som har jobbet ute tidligere, og forstår hvordan de som bygger tenker og hvordan det bør gis god opplæring, sier Karlstad, og utdyper:

– Vi har hatt folk her som aldri har tatt på en touch screen før, og flere går fortsatt rundt med gamle Nokia-telefoner. Det kan fort bli usikkerhet rundt hvordan man bruker teknologien, og de kan være redde for å si ifra, så her gjelder det å være proaktiv og tålmodig, sier Karlstad.

Les også

Han mener han er et levende bevis på at teknologien er enkel å bruke under de riktige forutsetningene.

– En viktig del av bim-koordinatorjobben er å være til stede på byggeplassen og finne måter å motivere til å ta i bruk det som er nytt og annerledes. Det må ofte forklares flere ganger og på ulike måter, men det er ikke «rocket science». Jeg, som en tidligere jernbinder uten studiekompetanse og med dysleksi, får det til, så da bør det være håp for flere, mener Karlstad.

Formann for armering på byggeplassen Vadim Asiev inne i «bim-kiosken». Foto:  Heidi Sævold

Språkhjelp

En av de som bruker bim-kiosken er formann for armering på byggeplassen Vadim Asiev. Her kan han blant annet se hvor det skal bygges hull og dører i kjellerkonstruksjonen, og hvilke materialer som skal brukes.

– Vadim var en av de første som begynte å bruke modellene i fjor. Han er polsk, og kjører også litt opplæring av de andre polske på byggeplassen, sier Karlstad.

Kreativ fikling

Løsningene Karlstad ønsket å implementere, fantes ikke i standardisert form fra før. Han forteller at det har vært testet mye ulik programvare for å komme fram til den kombinasjonen de bruker nå.

– Man må være ganske kreativ og en jævel på Google for å finne ut av det. Det skal en del kreativ fikling til for å få programmet til å gjøre ting det ikke var tiltenkt til, og her har vi i tillegg sydd sammen en haug med forskjellige programmer, sier Karlstad, som selv har bakgrunn som «gamer» og har vært datainteressert så lenge han kan huske.  

Prosjektet var først tiltenkt å bygges med tegninger, slik som den kjente bygningsrekka Barcode rett bak byggeplassen ble. Nå produseres hele råbygget kun med 3D-modeller. Teknologien ble tatt i bruk i byggeprosjektet i Bjørvika i august i fjor.

– De utførende ansatte fikk valget i desember, etter å ha benyttet både tegninger og modeller i noen måneder, om de ville fortsette med bim eller gå tilbake til bare tegninger. Da valgte de bim, sier planlegger i AF-gruppen Bo Christian Trollsås.

– Tidsbesparende

AF-gruppen har nå lagt tegningene på hylla og gjort seg avhengige av bim-systemet på byggeplassen rett nordøst for det nye Munchmuseet.

– Vi digitaliserer ikke bare for å digitalisere, vi gjør det for finne mer effektive løsninger. Hvis man bruker både tegninger og bim blir det ikke tidsbesparende, sier planlegger Trollsås.

Planlegger i AF-gruppen Bo Christian Trollsås peker mot «bim-kiosken» som står langs spunten mellom krana og Munchmuseet. Foto: Heidi Sævold

– Det er ikke gitt at å ta i bruk en ny programvare vil løse noen problemer. Derfor kjører vi målinger på om det er tidsbesparende eller ikke. Vi prøver dokumentere disse løsningene og programmene godt, slik at det er lettere å ta det i bruk igjen, legger bim-koordinator Karlstad til.

Han forteller at i de tegningsløse prosjektene han har vært borti tidligere kun har vært et fåtall av de ansatte på byggeplassen som har kjennskap til teknologien.

BIM-koordinator i AF-gruppen Rune Huse Karlstad inne i «bim-kiosken». Foto:  Heidi Sævold

– Det at Bispevika-prosjektet er en totalentreprise med en samspillskontrakt legger til rette for samarbeid og en god teamfølelse, i motsetning til at man peker finger og mener at andre har ansvaret. Dermed blir det også lettere å involvere alle aktørene i byggeprosessen i de digitale løsningene, sier Karlstad.

Oslo S Utvikling (OSU) er byggherre, Olav Olsen er rådgivende på råbygget sammen med Con-Form, Lof arkitekter har tegnet hesteskobygget innerst ved Barcode, mens den det danske arkitektfirmaet Vandkunsten har de ni andre byggene foran i Bispevika nord (se oversiktsbilde øverst i saken).

Les også

– Egnet til gjenbruk

Planen videre er å utvide med flere kiosker på ulike steder på byggeplassen etterhvert som byggene tar mer og mer form da behovet for detaljer vil være større, og det vil være flere arbeidere på plassen.

I høst skal også bim-koordinatoren tilrettelegge for lignende løsninger på de nye veiprosjektene AF-gruppen skal utføre på Sørlandet.

40 administrative ansatte har AF-gruppens brakkerigg i Bispevika som arbeidsplass, og et par hundre jobber nå ute på byggeplassen. På det meste vil byggeplassen totalt ha opp mot 800 ansatte under den mest intensive delen av byggeprosessen, ifølge prosjektdirektør Lars Petter Fritzsønn.

Prosjektet består av ti bygg; ett større hesteskobygg som nå står oppført innerst ved Barcode, og ni mindre boligbygg som skal reises foran langs vannkanten i løpet av de neste årene.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå