PÅ BØLGELENGDE: Frekvensene som tidligere kringkastet analog-TV, skal nå brukes til å lese tu.no. Nå har staten lagt fram vilkårene for det som vil bli en saftig budkamp i telebransjen. (Bilde: Illustrasjon/Simen Håkonsen)

Her er «bygde-bredbåndet»

Alle som mistet NRK via bordantenna, får i stedet landets råeste mobile bredbånd.

  • IT

Den digitale dividende

  • «Restkapasiteten» etter slokkingen av det analoge TV-nettet og påfølgende tildeling av det langt mindre plasskrevende digitale TV-nettet.

  • Frekvensene ligger i området 790 til 862 MHz.

  • TV-bransjen og telekombransjen kranglet i årevis om bruksrettighetene.

  • NTV så på dividenden som en vei ut av plassmangelen skapt av forbrukernes krav til HD i det digitale bakkenettet, og som en mulighet til å introdusere kundene for ny og bedre videokodingsteknologi.

  • Telebransjen fikk imidlertid til slutt gehør fra myndighetenes for sitt krav om å få bruke frekvensene til trådløst bredbånd.

  • Dette åpner for et framtidig tilnærmet riksdekkende LTE-nett (populært, og oftest feilaktig, kalt 4G) på grunn av frekvensenes ekstremt gode egenskaper for dekning over store avstander.

Dette er LTE

  • I Norge blir Long Term Evolution (LTE) den foretrukne teknologien i fjerdegenerasjonsmobilnettet (4G). Derfor blir begrepene LTE og 4G ofte blandet sammen.
  • De formelle kravene til 4G, slik det er definert av IMT Advanced, ventes imidlertid først å bli helt oppfylt i standarden LTE Advanced, som er i støpeskjeen. Denne vil være bakoverkompatibel med dagens LTE.
  • LTE-teknologiens fremste fortrinn er høyere hastigheter på dataoverføring i nettet, og vil i første omgang gi en teoretisk nedlastningshastighet på 100 Mbit/s.
  • En del tror at introduksjonen av 4G eller LTE er starten på slutten for dagens standarder. Men LTE er ikke beregnet på taletrafikk, og er derfor ikke ment å erstatte de eksisterende GSM- og 3G-nettene. Riktignok gjør LTE det mulig med IP-telefoni (VoIP) over mobilnettet, men operatørene vil trolig være lite begeistret for tanken.
  • Hastigheten i et LTE-nett vil variere i takt med hvor mange brukere som er tilknyttet samme basestasjon på en gang.
  • Selv om den teoretiske 100 Mbit/s neppe blir tilgjengelig for Ola dunk, vil hastighetene likevel trolig være rundt tigangeren av det vi er vant med fra i dag.

Store deler av Distrikts-Norge kan snart slutte å ergre seg over manglende fiber, xDSL- og 3G-tilbud.

Bor du på bygda, skal du i stedet få trådløse opp- og nedlastingshastigheter som overgår de fleste av dagens fastlinjetilbud.

Du tar dermed del i en brukeropplevelse som hittil har vært reservert betalingsvillige og spesielt interesserte Netcom-kunder i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.

TV-master blir mobilmaster

Allerede innen en toårsfase vil mange ha opplevd denne deknings- og hastighetsrevolusjonen – takket være to ting:

  • Telebransjen har jobbet fram en spesifikk standard for nettsurfing over mobilnettet – LTE.
  • Det «forlatte» gamle TV-nettet viser seg å være gull verd.

TV- og telebransjen har nemlig i årevis siklet etter en temmelig abstrakt størrelse med det ekstremt usexy navnet «Den digitale dividende» (se fakta).

Der de fleste selverklært normale mennesker mister interessen allerede idet ordet «dividende» dukker opp i en setning, har bransjeinnsiderne i flere år internt brukt begrepet «Indrefileten» – med store øyne og høy puls.

Endelig bønnhørt

«Dividende» er kort og godt «skalken» som ble til overs fra det analoge TV-båndet etter at digital-TV hadde fått sitt. Og disse sendefrekvensene ble ikke valgt tilfeldig av datidens TV-pionérer:

Stor rekkevidde (god dekning) kombinert med høy bitrate (kapasitet) er alt man trenger til både bredbånd og digital-TV.

«Indrefileten» var dermed hele veien dømt til utløse en bitter, lang og komplisert tvekamp mellom telebransjen og TV-bransjen, en kamp sistnevnte til slutt tapte i Norge (og noe senere også i resten av Europa).

Auksjon

Helt siden Norge i 2009 tok valget, har telebransjen mast på myndighetene om å arrangere en auksjon om de gullkantede frekvensene så fort som mulig.

I forrige uke kom gjennombruddet – i kraft av at saken kom ut av Samferdselsdepartementets kontor. Nå venter en prosess fram til høsten der staten og bransjen skal bli enige om krav til dekning og kvalitet – og hvordan auksjonen bør foregå.

Dermed kan både bransjen og vanlige forbrukere nå se en konkret tidshorisont – noe som setter fart i både utbygging og omsetning av LTE-brukerutstyr.

Milliardene sitter løst

Til høsten kommer den etterlengtede auksjonen – som ventes å bli en milliardfest av de sjeldne. I startblokkene står Telenor, NetCom, Mobile Norway (Tele2 og Network Norway) og Ice klare til et regelrett pengerace.

Erfaringene fra Tyskland og Sverige viser at telebransjen er villige til å hoste opp for «Indrefileten». Der sopet staten inn henholdsvis 28 milliarder og 1,8 milliarder kroner. Også Frankrike og Sveits vil holde auksjoner før det blir Norges tur.

Og her i landet har Post- og teletilsynets tall i flere år på rad pekt på mobilt bredbånd som det eneste virkelige vekstområdet for norsk telebransje.

Norske myndigheters utgangspunkt er at utbyggerne skal forplikte seg til hele 97 prosents dekning, og antyder at inntektene fra den lukrative auksjonen kan brukes til et spleiselag for å tyne ut de siste, seige prosentene.

Les mer: Bredbåndsauksjon til høsten

– Den første store 4G-kontrakten

Trolig bare tre

Den foreløpige ideen er at frekvensområdene skal auksjoneres bort i blokker på to ganger 5 MHz. 800 MHz-båndet gir dermed seks slike blokker. 1800 og 900 MHz-båndene skal dessuten gi tre blokker hver.

Posisjoneringen blant teleselskapene er allerede i gang.

Les også: Vil ha bredbåndskollektiv

– Vi har noe nå som vil gi mobilt bredbånd til hele landet, med hastigheter i verdensklasse. Vi er spente på hvilke mekanismer man til slutt legger inn i auksjonen- men jeg mener vi bør legge vekt på evnen til å levere, og at man ikke stykker opp båndet for mye. Deler vi det opp i mer enn tre deler, vil vi i praksis ødelegge effekten. Da blir det rett og slett ikke et høyhastighets mobilt bredbånd, sier teknisk direktør Jon Christian Hillestad i NetCom.

Båndet bør ikke stykkes opp for mye, mener teknisk direktør Jon Christian Hillestad i Netcom. Netcom

Mangler frekvenser

For å oppfylle regjeringens bredbåndsmål, er det helt kritisk å få tilgang på dette båndet, mener han.

– Vi har inngått kontrakter med leverandører og startet utbyggingen. Det står på nå, er tilgangen på frekvenser. Vi trenger det i utgangspunktet så raskt som mulig, og en auksjon til høsten er i utgangspunktet i seneste laget. Men det er tross alt viktigst at man holder den tidsplanen man nå har satt, sier Hillestad.

Flere om beinet

Daglig leder Eivind Helgaker i Ice vil også inn i 800-båndet. Fra før bruker selskapet de gamle NMT-frekvensen i 450 MHz-båndet.

– Vi ser på dette som veldig interessant. 450 har sine begrensninger i forbindelse med å bygge tett, det blir lite kostnadseffektivt av teknologiske årsaker. Det er ideelt for dekning, men ikke for et stort antall kunder på ett sted, sier Helgaker, som mener staten må huske at 900-båndet, der Telenor og Netcom dominerer, er blitt teknologinøytralt.

– Vi mener man bør se 800- og 900 MHz-båndet i sammenheng i forbindelse med auksjonen sier han.

800- og 900 MHz-båndet bør ses i sammenheng, sier daglig leder Eivind Helgaker i Ice.

Færre om beinet

Informasjonssjef Jørn Bremtun i Telenor mener på sin side at det bør slippes enda færre aktører inn i «gullfrekvensene».

I Sverige opererer man med 2 ganger 10 MHz til primæroperaører. Det er i så fall et absolutt minimum når vi må se 20 år frem i tid. Og deler man på fire, har man skuslet bort muligheten som lå i dette, sier Bremtun.

I Tyskland er fastnettet et alternativ overalt, påpeker han

– i Norge er det ikke slik. Vi tror høyhastighets mobilt bredbånd vil være eneste alternativ mange steder i landet. Det bør derfor være anledning til at én eller to operatører med forutsetning for å bygge ut, kan erverve seg større andeler, sier Bremtun, som forteller at Telenor lanserer SLT-produkter i starten av neste år.

– Vi ser ikke for oss 800-båndet første omgang, men det kommer. Ideelt sett skulle vi hatt auksjonen før sommeren. Men med tanke på utviklingen av brukerutstyr, er timingen tross alt ålreit, sier Bremtun.

Hvor er LTE-mobilene?

Brukerutstyr, ja. Hvor er det brede utvalget av mobiler og laptoper som kan utnytte seg av herligheten?

– Det er tidlig ennå, forklarer Erik Andersen i foreningen Elektronikkbransjen.

Han opplyser at en del utstyr kommer i handelen i starten av neste år.

– Vi vet lite om prisnivået ennå. Det er tidlig, og vi kan ikke basere oss bare på Oslo. Det er viktig for utbredelsen og prisnivået at det kommer på landsbasis, sier Andersen, som ikke har sett stort til 4G-telefoner ennå – og som heller ikke ser for seg et LTE-bonanza for elkjedene.

– 4G er en naturlig utvikling – et supplement, ikke en erstatning. Derfor har ikke elektronikkforhandlerne voldsomme forventninger utover en supplering av dagens utstyr til 4G-utstyr.

6,8 megabit til hver

Altibox skrur opp farten