KRAFT

Her er årsaken til norsk kraftkrise

STÅR STILLE: Først til høsten anser OKG det som realistisk at O3 skal være oppe å gå igjen i full drift.
STÅR STILLE: Først til høsten anser OKG det som realistisk at O3 skal være oppe å gå igjen i full drift. Bilde: Mona Sprenger
Mona Sprenger, Jannicke NilsenMona Sprenger, Jannicke Nilsen
6. apr. 2010 - 09:36
Vis mer

OSKARSHAMN/OSLO: - Situasjonen er ”tråkig”, sier informasjonssjef Anders Österberg i OKG.

Sola skinner på de tre kjernekraftverkene som ligger naturskjønt til omtrent tre mil nord for Oskarshamn i Sverige. Utsikten utover Kalmarsund er upåklagelig. Men de enorme kraftlinjene som skal frakte kraften ut, får ikke tatt ut sitt potensial på 17 TWh i året. Normalt produserer de tre kjernekraftverkene, som i dagligtale kalles 01, 02 og 03, ti prosent av Sveriges energi. Men denne vinteren har på ingen måte vært normal. 03 står stille.

– Vi skulle starte rehabiliteringen av O3 i august i 2008. Planen var at rehabiliteringen skulle strekke seg over tre måneder, men så konstaterte vi at vi ikke ville få levert alle komponentene i tide. For å kunne produsere vinteren 2008/2009, utsatte vi prosjektet til 1. mars 2009. Planen var at vi skulle være ferdige juni 2009.

HAR LÆRT: - Vi har ikke gjort et så bra valg av leverandører. Det er en lekse som vi har lært, sier informasjonssjef Anders Österberg i OKG, som mener at kjernekraftkompetansen i dag finnes i India og Kina.
– Vi skulle starte rehabiliteringen av O3 i august i 2008. Planen var at rehabiliteringen skulle strekke seg over tre måneder, men så konstaterte vi at vi ikke ville få levert alle komponentene i tide. For å kunne produsere vinteren 2008/2009, utsatte vi prosjektet til 1. mars 2009. Planen var at vi skulle være ferdige juni 2009. HAR LÆRT: - Vi har ikke gjort et så bra valg av leverandører. Det er en lekse som vi har lært, sier informasjonssjef Anders Österberg i OKG, som mener at kjernekraftkompetansen i dag finnes i India og Kina. Mona Sprenger

Slik gikk det ikke. OKG oppdaget at det var flere komponenter som måtte skiftes ut enn de hadde planlagt for.

– 169 styrstavsskaft måtte skiftes ut. Det tok lang tid. Tre måneder ble til fem. Høsten 2009 begynte vi å prøve ut det nye utstyret, og et nytt turbinlager havarerte. Det måtte repareres og byttes ut. Da måtte vi se over de andre syv for å sjekke at de ikke hadde samme feil. Det tok halvannen måned.

17. desember startet OKG anlegget opp igjen. Omtrent samtidig slo kulden innover Sverige og Norge, og strømforbruket gikk i været.



40 prosent ute

– Vi må først gjennomføre en prøvedriftsperiode for å være sikker på at anlegget fungerer tilfredsstillende. I en måned skulle vi kjøre med 300 megawatt, før vi øker til 600 megawatt. Men vi fant ut at det var mye som måtte fikses. Vi måtte stenge, og da viste det seg at det var noen nye ventiler som ikke fungerte som de skulle. Det var en konstruksjonsmiss fra vår leverandør.

15. februar ble det nok en gang full stans. 40 prosent av den svenske atomkraften var nå ute av drift, for det er ikke bare i Oskarshamn man sliter. Vattenfalls reaktor, Ringhals 1, har snart vært ute av drift i et år. Og flere andre reaktorer har lignende problemer. Oppstartsdatoene i forbindelse med årlige vedlikeholdsarbeid i 2009 har blitt endret over 100 ganger. Totalt produserte svenske kjernekraftverk 50 TWh i fjor. Det er en nedgang på 18 prosent fra året før. Og problemene fortsetter.

DEMONTERING: Gamle komponenter demonteres før moderniseringen av O3 kan starte. OKG

Feil i planleggingsfasen

I Norge avbrøt energiminister Terje Riis-Johansen vinterferien for å innkalle til pressekonferanse om de ekstreme strømprisene i Norden. Ministeren tryglet svenskene om å øke sin kjernekraft-produksjon. Energiminister i Sverige, Maud Olofsson svarte med å kalle Eon, Fortum og Vattenfall inn på teppet. Etter møtet slo hun fast at dårlig planlegging hadde skylden for den svenske kjernekraftfiaskoen.

– Feil ble gjort under planleggingsfasen. Jeg som ansvarlig minister krever at produksjonen kommer i gang så fort som mulig, uttalte Olofsson.

Her hjemme ble kraftbransjen tatt på senga av den langvarige mangelen på kjernekraft.

– Det var uventet. Situasjonen som oppstod kan nærmest sammenlignes med et tørrår i Norge, hvor en betydelig andel av produksjonen ikke er tilgjengelig. Det forsterket problemet at informasjonen fra kjernekraftprodusentene til markedet var veldig upålitelig, sier kommunikasjonsdirektør i Statnett, Tor Inge Akselsen.

KRISE: Olje- og energiminster Terje Riis-Johansen avbrøt vinterferien for å takle norsk strømkrise. Statnett-sjef Auke Lont stilte med søknad om å få utvidede fullmakter til å bruke reservekraftverkene.
KRISE: Olje- og energiminster Terje Riis-Johansen avbrøt vinterferien for å takle norsk strømkrise. Statnett-sjef Auke Lont stilte med søknad om å få utvidede fullmakter til å bruke reservekraftverkene. Jannicke Nilsen

Taper 15- 20 millioner daglig

– Vi har nok undervurdert kompleksiteten i rehabiliteringsprosjektene. Det er mye som skal byttes ut, og man burde forstått at dette er vanskeligere enn man først trodde, sier OKGs Österberg.

– Vi kan ikke produsere, hvis vi ikke føler oss trygge på at sikkerheten blir ivaretatt. Vi starter ikke anlegg med kjente brister, for vi skal alltid være sikre på at vi produserer med størst mulig sikkerhet.

OKGs informasjonssjef understreker at eierne, Eon og Fortum, er svært opptatt av å få 03 i drift så snart som mulig

– Vi taper 15–20 millioner svenske kroner i inntekter for hver dag reaktoren står. En litt høyere strømpris dekker ikke det tapet, sier Österberg - før han legger til:

– Dette høres ut som om en litt dårlig forsvarstale.

Kompetanse tapt

Dere har også hatt problemer med leveransene fra underleverandørene?

LAGER: Her byttes brenselet i O3, en operasjon som også tar tid. Oskarshamn har også et lager for radioaktivt avfall.
LAGER: Her byttes brenselet i O3, en operasjon som også tar tid. Oskarshamn har også et lager for radioaktivt avfall. OKG
– Ja, dette er gammelt utstyr som skal kombineres med moderne. Det er en utfordring. De nye delene skal fungere med de gamle. Men de karene som bygde reaktorene på 70-tallet, er pensjonerte, og de som jobber med dette i dag, har ikke god nok kunnskap om den gamle teknologien. Her er det en kunnskapsbrist, sier informasjonssjefen.

Han mener at mye kompetanse har gått tapt.

– Mange selskaper har mistet kunnskapen om hvordan de bygger nye. Det ser vi i Finland, hvor det også blir forsinkelser. Kunnskapen om å bygge nytt er heller ikke god nok. Vi må bygge opp kompetansen vi hadde på 60-tallet, sier Österberg, som har mer tro på kompetansen til indere og kinesere.

– De har bygget mange kjernekraftverk, og jeg tror at vi må venne oss til at de som er dyktige kommer fra India. Vi har ikke gjort et så bra valg av leverandører. Det er en lekse vi har lært.

Deler skylden

Energigiganten Vattenfall har totalt sju kjernekraftverk i Sverige. Tre av dem har vært ute av drift store deler av vinteren. Men selskapet vil ikke legge skylden på leverandørene.

– Vi har aldri vært gjennomført en så omfattende modernisering tidligere. Vi har ikke hatt den rette erfaringen. Vi legger ikke skylden på leverandørene, det ansvaret deler vi med dem, sier Mats Ladeborn, ansvarlig for forretningsområdet kjernekraft i Vattenfall.

– Vi hadde planlagt at alle anleggene skulle være oppe i god tid før den kalde perioden, men så ble arbeidet kraftig forsinket. Det beklager vi veldig, sier Ladeborn.

GODE UTSIKTER: - Når vi 03 er i full drift vil vi kunne produsere 19 TWh i året og dekke 10 -12 prosent av landets el-behov, sier informasjonssjef Anders Österberg i OKG, som forsikrer om at Norge i fremtiden vil kunne stole på svensk kjernekraft.
GODE UTSIKTER: - Når vi 03 er i full drift vil vi kunne produsere 19 TWh i året og dekke 10 -12 prosent av landets el-behov, sier informasjonssjef Anders Österberg i OKG, som forsikrer om at Norge i fremtiden vil kunne stole på svensk kjernekraft. Mona Sprenger

Uklar energipolitikk

OKG mener at mye av skylden for situasjonen må myndighetene i Sverige selv ta.

– De gir oss uklare beskjeder. Opprinnelig var 2010 satt som en sluttdato for kjernekraft i Sverige.

Dette ble endret i 1997, men da hadde det oppstått et vedlikeholdsetterslep. De politiske signalene hadde også nådd utdanningssektoren.

– Vi har mistet en generasjon med kjernekraftkompetanse. De som har kunnskap er enten veldig unge eller gamle. Årsaken er at ingen ville studere kjernkraft når regjeringen sa at det skulle vi ikke drive med. Det er et stort problem, sier Christian Ekberg, professor i kjernkraft kjemi ved Chalmers.

Politisk vakuum

– Sveriges energipolitikk hadde bremset investeringene. Våre eiere ville investere i noe som likevel skulle avsluttes i 2010. Derfor kom også alle moderniseringsprogrammene samtidig. Når man endrer tidshorisonten på denne måten, er det mye som må gjøres, sier OKGs Österberg.

Men har ikke den svenske regjeringen blitt enda mer positiv til kjernekraft den siste tiden?

– Jo, riksdagen skal nå ta stilling til om man kan bygge nye reaktorer, noe som har vært forbudt, men vi skal fortsatt totalt ha ti reaktorer. Det betyr at man i så fall må stenge ned en for å kunne bygge en ny en. Det triste er at opposisjonen sier at hvis de kommer i regjeringsposisjon, vil de gjøre om på dette. Vi havner dermed i et politisk vakuum, selv om lovforslaget går gjennom. Det er et dilemma i svensk energipolitikk, sukker Österberg, og viser til at det koster mellom 40 og 50 milliarder svenske kroner å bygge en ny reaktor.

– Det tar 15 år å bygge et kjernekraftverk. I løpet av den tiden rekker vi å bytte regjering tre ganger. Denne usikkerheten gjør det vanskelig for våre eiere å investere i en ny reaktor.

NYTT UTSTYR: Her løftes den nye generatoren i O3 på plass. OKG har strevd med å få det nye utstyret til å fungere sammen med det gamle, og det har skapt forsinkelser.
NYTT UTSTYR: Her løftes den nye generatoren i O3 på plass. OKG har strevd med å få det nye utstyret til å fungere sammen med det gamle, og det har skapt forsinkelser. OKG

– Vil bli til å stole på

Ringhals 3 er fortsatt i en prøveperiode og Forsmark 2 går med begrenset effekt. Vattenfall regner med full produksjon neste vinter, selv om de fortsatt har et moderniseringsprogram de skal følge.

– Vi regner med at det tyngste arbeidet allerede er gjort. Neste vinter blir bedre, sier Ladeborn.

Er tilliten til svensk kjernekraft svekket?

– Nei, vi opplever at opinionen fortsatt har tiltro til svensk kjernekraft. I forhold til klimaspørsmålet er kjernekraft, som erstatter kullkraft, fortsatt en viktig energikilde, sier Ladeborn.

Også OKG lover bot og bedring neste år.

Når dere er ferdige med rehabiliteringsprosjektene, kan Norge stole på de svenske kjernekraftverkene?

– Ja, det er vår ambisjon. Når 03 er ferdig, skal vi ha et anlegg som skal kunne produsere fram til 2045 uten problemer.

Men når regner dere med at 03 er tilbake i full drift?

– Først til høsten. Når 03 er i full drift, vil vi kunne produsere 19 TWh i året og dekke 10 -12 prosent av landets el-behov.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.