Helseskadelig ENØK, varmepumper og politisk ansvar

Etter energikrisen på 70-tallet fikk vi ENØK-tiltak med tetningslister, redusert ventilasjon, opphopning av fuktighet inne, husstøvmidd og utvikling av allergi og astma.

Et tverrsektorielt fagmøte i Nordisk Ministerråd uttrykte i 1990 behov for å koordinering mellom helse-, miljø-, energi- og bygningssektorene. Senere er dette ofte gjentatt i internasjonale tverrfaglige fora.

Sektorene må samarbeide

Spørsmålet om luft-til-luft-varmepumper kan være helseskadelige er ikke et politisk ansvar, men må overlates til ekspertene, sier energiminister Einar Steensnæs. Den gang beslutningen om offentlig støtte ble fattet, forelå det ingen helhetlig faglig vurdering av konsekvensene. Hensyn til inneklima, helse og velbefinnende må vurderes før slike beslutninger fattes.

Bærekraftig samfunnsutvikling forutsetter betydelige reduksjoner i samfunnets energiforbruk. Klimatisering og oppvarming av bygninger tar 40 % av dette forbruket. ENØK kan og må realiseres også i bygningsmassen. Det er politikernes ansvar å påse at sektorene samarbeider for å komme frem til energiløsninger som fremmer helse og innemiljø, heller enn det motsatte.

Tørr som hvitvin

Luft-til-luft-varmepumper leverer varme med luft. I fyringssesongen bør luften leveres "tørr og kjølig - som hvitvin" sier professor Fanger, en av verdens fremste forskere i feltet. I fyringssesongen bør lufttemperaturen holdes lav og helst under 22 grader. Det reduserer hyppigheten av slimhinneirritasjon med fornemmelse av tørrhet og gir mindre plager hos de som har astma, allergi eller annen overfølsomhet i luftveiene.

Gjennomsnittet av temperaturen på alle overflater teller like mye som luftens temperatur for temperaturopplevelse. Da må varmetilførselen legges mest mulig på overflater og minst mulig på luft for å kunne holde lufttemperaturen lav. Lufthastigheten må holdes lavest mulig for å unngå trekk.

Ingen bekymring

Brukere av luft-til-luft varmepumper behøver ikke bekymre seg dersom de ikke merker slike plager. Fornemmelse av tørrhet kan kompenseres med å senke lufttemperaturen, systemet kan varme opp boligen når man selv ikke er til stede ,eller man kan supplere med varmekilder som gir varme på flater.

Varmepumper som leverer vannbåren varme er en nærmest ideell løsning bortsett fra høyere installasjonskostnader. Dersom luft-til-luft-varmepumpe er eneste mulige løsning, er det likevel bedre enn å ha det uforsvarlig kaldt!

I Norge ser vi fortsatt ingen samordning av sektorene, verken når det gjelder beslutningsprosesser, kunnskapsutvikling eller forskning. Fremtiden kan by på betydelig mer dyrkjøpte erfaringer dersom vi ikke sikrer et mer forsvarlig og helhetlig underlag for politiske og strategiske valg.

Ansvaret må plasseres

"Helsemyndighetenes" aktiviteter for innemiljø kan oppsummeres med at utfordringene innen sykdom, omsorg og pleie er for store til at man kan ta ansvar for helse og miljørettet helsevern.

Miljøvenmyndighetene fokuserer på ulver, sel og isbjørn. Menneskers miljø og biotoper innendørs er uinteressant selv om vi er inne 90% av tiden.

Bygningsmyndighetene erkjenner problemene, men har verken ressurser eller legitimitet til å ta utfordringene.

Energimyndighetene (ENOVA) har erklært at de ikke kan ta ansvar for helse.

Nordisk Ministerråd uttrykte i 1990 behov for å koordinering mellom helse-, miljø-, energi- og bygningssektorene.

Hvem i vår regjering har ansvar for å utvikle en forsvarlig, overordnet og helhetlig politikk for disse sektorene?

Dersom luft-til-luft-varmepumpe er eneste mulige løsning, er det likevel bedre enn å ha det uforsvarlig kaldt.