Hydrogen

Havila-sjef Per Sævik legger ikke skjul på at han liker konkurransen med Hurtigruten om å være mest mulig miljøvennlig.

På topplederdebatten til Grønt Kystfartsprogram fortalte han at de fire skipene som skal seile Bergen-Kirkenes fra 1. januar 2021 vil klare å seile hele Geiranger ut og inn på batterier.

– Brenselcelle- og hydrogenteknologien er ikke moden innen 2021. Men vi setter av plass, sa Sævik.

Viktig signal

Daglig leder Tomas Tronstad i Hyon er veldig fornøyd med at det signalet Havila Kystruten gir.

– Det er et prisverdig signal. Vi vet at det er knapt om plassen på et cruise- og passasjerskip. Dette viser at rederiet virkelig vil satse på hydrogen og brenselceller, sier Tronstad til TU.

Hyon er et relativt nytt selskap, dannet av de to norske selskapene NEL og Hexagon samt den svenske brenselcelleprodusenten Powercell.

Setter fart i H2-utrulling

Ifølge Tronstad kan de levere brenselcelleteknologi for skip før 2021, men har forståelse for at Havila ikke haster avgårde.

– Det er en jobb som skal gjøres, både med tanke på regelverk, sikkerhet og å sikre at teknologien fungerer som den skal om bord, sier Tronstad.

Han tror Havilas uttrykte tro på hydrogen vil være en pådriver for raskere utrulling av brenselceller for skip.  

Hurtigruten forbereder

Hurtigruten har i utgangspunktet ikke lagt opp til å bruke brenselceller på sine seks skip som skal gå fast på ruta Bergen-Kirkenes.

Kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege opplyser likevel at alle Hurtigrutens skip bygges, ombygges og klargjøres for fremtidens teknologi.

– Hydrogen som fremdrift til store passasjerskip ligger en del år frem i tid. Men uansett om det gjelder hydrogen eller andre løsninger, skal Hurtigruten være en pådriver. Og vi skal ta i bruk ny den nye teknologien når den nye teknologien er moden, sier Ege.

• Bergen tredobler antall landstrømpunkter: Hurtigruten alene vil kutte 27 tonn NOx

Gass og batteri

Fra 2021 skal Hurtigruten og Havlia Kystruten dele på den tradisjonelle kystveien, som går innom 34 havner. Blant tildelingskriteriene er det lagt vekt på miljø og energieffektivitet.

 Både Hurtigruten og Havila Kystruten skal benytte LNG (flytende gass) som drivstoff på hovedmotorer og installere store batteripakker.

Ifølge Per Sævik trenger Havila Kystruten minst fem ladepunkter for å kunne seile mest mulig miljøvennlig på gass og hybrid drift.  Med batterier skal kystruteskipene kunne seile uten utslipp i Geirangerfjorden.

Nullutslipp fra 2021

– Myndighetene har vedtatt at vi skal ha utslippsfrie verdensarvfjorder i 2026. Vi kan klare det allerede i 2021, sier Sævik.

Han kan ikke skjønne annet enn at myndighetene må stille strengere krav for turistskip i alle fjorder.

Sævik er også største aksjonær i fergerederiet Fjord1. Rederiet er ledende på bruk av både LNG og batterier.

Sambandet Anda-Lote ble verdens første som kun trafikkeres av batterielektriske ferger, da det i mars i år satte inn Gloppefjord og Eidsfjord. Innen utgangen av året vil Fjord1 ha syv elektriske ferger i drift, og flere er under bygging.

Landstrøm: Statlig oppgave

– På topp vil Fjord1 ha forskuttert 700-800 millioner kroner til ladetårn for de nye fergene, og innen tre-fire år vil halvparten av den norske fergeflåten være elektrifisert. Det må være en statlig oppgave å bygge ut strøm som en del av infrastrukturen, sier Sævik.

• Cruiseskip på landstrøm: Bergen kan bli tredje havn i Europa

Der får han full støtte fra Hurtigruten.

– For å sikre landstrøm i flere havner langs kysten, mener vi at Norge må få på plass en nasjonal landstrømstrategi. Den må omfatte hele skipsnæringen. Gode offentlige støtteordninger til landstrømanlegg er vel og bra. For å få enda bedre effekt, må utbygging av landstrøm skje på en koordinert og gjennomtenkt måte, sier Ege. 

Innen 2021 vil Norge ha 72 elektriske ferger i drift, ifølge veidirektør Terje Moe Gustavsen. Han teller da både 100% elektriske og batterihybride ferger.

• I drift: Kristiansand fikk Europas største landstrømanlegg (TU Ekstra)

Regjeringen lover ikke noe

Statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- og miljødepartementet vil ikke love noen nasjonal strategi.

– Hittil er det bevilget 420 millioner til 71 landstrømprosjekter landet rundt. Vi skal holde trykket oppe, og utvikle infrastrukturen landet rundt, sa han på Sjøsikkerhetskonferansen i Haugesund i forrige uke.

• Stortinget: Vil ha strengere utslippskrav i fjorder