Ombruk av byggematerialer

Håvar må takke nei til fullt brukbare byggematerialer: – Umulig å bruke på nytt hvis du skal følge reglene

Å bygge med brukte materialer har vist seg som en krevende øvelse for Entra.

Prosjektleder Håvar Haugen Espelid har fått tak i brukte fasadeplater til ombruksbygget.
Prosjektleder Håvar Haugen Espelid har fått tak i brukte fasadeplater til ombruksbygget. (Foto: Knut Bjørheim)

Å bygge med brukte materialer har vist seg som en krevende øvelse for Entra.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Tullinløkka, Oslo: Entra nærmer seg en kritisk fase i det som sannsynligvis er Norges mest ambisiøse ombruksprosjekt: Kristian Augusts gate 13.

Det åtte etasjer høye kontorbygget i Oslo sentrum skal etter planen stå ferdig høsten 2020, men mange av byggeklossene mangler fremdeles. Å prosjektere et bygg uten vite hva det skal settes sammen av, har vært en utfordring.

Nå begynner det å haste med å få tak i alle materialene, og, ikke minst, å få dem godkjent.

– Regelverket er ikke tilpasset ombruk. Det er mye vi må takke nei til fordi det ikke tilfredsstiller dagens tekniske forskrifter, eller fordi det ble produsert før dagens sertifiseringsordninger ble innført, sier Håvar Haugen Espelid, prosjektleder i Entra.

Vinduer fra 2016 for gamle

Vinduer er ett eksempel. TU har ved selvsyn konstatert at lagrene til pionerbedriften Resirqel, som selger brukte byggevarer, er fulle av nettopp vinduer. De fleste av forholdsvis ny dato og fra velkjente leverandører som Gilje, Nordan, Natre og Magnor.

– Likevel tilfredsstiller de færreste av dem kravene til energieffektivitet i Tek 17, sier Espelid.

Entra Spaces Kristian Augusts gate 13 KA13 ombruk bygg gjenbruk sirkulær økonomi
Ombruksprosjektet på Tullinløkka i Oslo innbefatter deler av en eksisterende bygning fra 50-tallet. Foto: Knut Bjørheim

Tek 17 er gjeldende byggtekniske forskrift, som alle utbyggere må forholde seg til. Den innebar en skjerping av energikravene for vinduer (U-verdigrense fra 1,2 til 0,8), slik at mange vinduer produsert før 2017 ikke lenger er godkjente for nybygg. Samtidig ble rammene for kontorbyggenes netto energibehov strammet inn fra 150 til 115 kWt/m2.

– Ingeniørene finregner nå på om det er mulig å komme i mål med energibalansen selv om vi bruker vinduer fra Resirqel, sier Espelid.

– Muligens må vi søke om dispensasjon hvis vi bestemmer oss for å bruke disse vinduene.

Hulldekker fra Regjeringskvartalet

Entra Spaces Kristian Augusts gate 13 KA13 ombruk bygg gjenbruk sirkulær økonomi
Stort tilbygg: Her skal det bygges nytt med gammelt i åtte etasjer. Foto: Knut Bjørheim

Kommunikasjonssjef i Entra, Ida Schlotterbeck, forteller at etasjeskillene også har vært en utfordring. I forprosjekteringen hadde Entra og samarbeidspartnerne fra blant annet Futurebuilt, Asplan Viak, Mad arkitekter, Insenti og Rambøll flere workshoper om stål og betong, som er de dominerende konstruksjonsmaterialene i bygget.

Stål-leveransene var enklere å løse, for her er det en åpning i regelverket for re-sertifisering av ombrukt stål, og det er ikke så komplisert å dokumentere kvaliteten til for eksempel brukte stålbjelker. Den tekniske årsaken er at ytelseserklæringer for stål er basert på ferdig herdet materiale og berører ikke produksjonsprosessen fra flytende til fast.

Verre var det med betongen til etasjeskillene. Hulldekkene skulle håndplukkes fra Regjeringskvartalet, hvor rivningsarbeidet er full i gang.

Et hulldekke er vanligvis et forspent, ferdig tilpasset betongelement som heises på plass på byggeplassen. I motsetning til plasstøpt betong, som støpes ut i flytende form.

Risikerer bøter og fengsel

– Hadde hulldekkene kommet fra et annet Entra-prosjekt, hadde det ikke vært noe problem. Som eier kunne vi flyttet dem fritt mellom prosjektene våre. Men siden vi skulle kjøpe dem fra Statsbygg, trådte helt andre regler i kraft, forklarer Schlotterbeck.

Entra Spaces Kristian Augusts gate 13 KA13 ombruk bygg gjenbruk sirkulær økonomi
Ida Kristin Schlotterbeck Foto: Knut Bjørheim

– Og dette er regler du ikke ønsker å bryte. Det kan gi bøter og til og med fengselsstraff, sier hun.

Men når materialer skifter hender mellom ulike gårdeiere, som Statsbygg og Entra i dette tilfellet, hjelper det ikke om de teknisk sett er gode nok. Da må de også oppfylle kravene i den europeiske Byggevareforordningen.

Det innebærer CE-merking og ytelseserklæring, som skal inneholde omfattende informasjon om hvordan produktet er produsert og hvordan kvaliteten er testet.

Noe slikt fantes ikke for hulldekkene i Regjeringsbygg 4.

Fant en åpning

Det 130 meter lange regjeringsbygget ble oppført mellom 1985 og 1988. Hulldekker fra én etasje i dette bygget vil kunne dekke tre etasjer i Entras ombruksprosjekt, som omfatter både rehabilitering av en eksisterende gård og et tilbygg i full høyde i bakgården. Det er i tilbygget at 21 av Statsbyggs hulldekker skal få et nytt liv.

Ved hjelp av et advokatfirma fant Entra ut at hvis de klarte å dokumentere at hulldekkene tilfredsstilte datidens krav, ville de ha passert første hinder for å kunne bruke dem.

Med hjelp fra rådgivere i Rambøll klarte byggherren å spore opp tretti år gammel dokumentasjon og regne seg fram til at dimesjonskravene var oppfylt.

Sintef testet på nytt

I tillegg måtte Entra dokumentere at hulldekkene heller ikke er tæret av tidens tann, og få dem resertifisert. For Tek 17 gjelder også om du bygger med brukte materialer.

De engasjerte Sintef, som gjennomførte trykktester for å måle bæreevne og kapasitet og tok kjerneprøver for å undersøke kloridinntrengning og karbonatisering. Klorider kan trenge inn til stålarmeringen og forårsake korrosjon.

Karbonatisering er en prosess som oppstår i all betong som er utsatt for luft. Det blir ofte omtalt som et gode, for det betyr at betongen binder opp CO2. Ulempen er at prosessen til slutt fører til at pH-verdien i betongen synker, noe som kan føre til at det beskyttende oksidlaget på armeringen brytes ned. Resultatet er det samme som ved kloridinntrengning, at armeringen ruster.

Sintef oppdaget ingen slike risikofaktorer i de brukte hulldekkene.

Nå gjenstår det bare å hente ut de 12 meter lange elementene, skjære dem til, rengjøre dem og montere dem på nytt.

– Ingen fordeler

Håvar Espelid forteller at det egentlig er den som avhender produktene som sitter med dokumentasjonsansvaret.

Hvem gidder å gjennomgå en slik prosess når det er så mye enklere å sende betongen til deponi?

Håvar Espelid

– Men hvem gidder å gjennomgå en slik prosess når det er så mye enklere å sende betongen til deponi? Per i dag er det absolutt ingen fordeler med å klarlegge for ombruk, mener han.

Riktignok sparer selgeren avgifter til deponering og transport, som Entra nå må ta seg av. For å kunne bruke dekkene, må de først frakte dem ut av Oslo for å få dem saget til i riktige størrelser, og så tilbake igjen.

– Vi har funnet et sted rett utenfor byen som kan gjøre det. Transporten slår negativt ut på CO2-regnskapet vårt, sier Espelid.

– Vi er nødt til å gå opp hele denne løypa selv. Samtidig må vi innse at det ikke er alt vi kommer i mål med, sier Ida Schlotterbeck.

Entra Spaces Kristian Augusts gate 13 KA13 ombruk bygg gjenbruk sirkulær økonomi
Mellom museene på Tullinløkka og Kristian Augusts gate kommer den gamle parken tilbake. Illustrasjon: Mad arkitekter

Må kjøpe ny heis

Entras utsendte må innrømme at de ikke visste om alle hindringene de ville møte, da de la ut ombruksferden.

Entra Spaces Kristian Augusts gate 13 KA13 ombruk bygg gjenbruk sirkulær økonomi
Heis har vist seg vanskelig å skaffe på bruktmarkedet, så her må ombruksentreprenørene gjøre et unntak. Foto: Knut Bjørheim

– Det er for eksempel helt umulig å få kjøpt brukte heiser, sier kommunikasjonssjefen.

Hun mener det er et godt eksempel på et produkt som gårdeiere burde kunne leie i stedet for å eie. En kostbar og teknisk krevende installasjon med høye krav til vedlikehold og sikkerhet.

På boligmarkedet er det fremmet tilsvarende forslag for hvitevarer. Når leietiden utløper, kan leverandøren, som kjenner produktenes verdi og levetid, leie ut produktene til andre.

– Med dagens krav blir vi nødt til å kjøpe en ny heis, sier Schlotterbeck.

– Ombruk må bli lettere og mer sømløst for at flere skal begynne med det. Viljen er der, men så lenge regelverket er som det er, blir det for tungvint, mener Håvar Haugen Espelid.

Ny rapport: «Forsvarlig ombruk»

Senioringeniør Ingunn Marton i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er enig i at dagens regelverk kan være til hinder for ombruk. Samtidig gjør hun oppmerksom på at direktoratet ikke kan innføre særnorske forskrifter så lenge vi er omfattet av den europeiske byggevareforordningen og CE-merkingen.

– EU er klar over at de henger etter på dette feltet. Byggevareforordningen er under revisjon, og vi presser på for å få fortgang i arbeidet, sier Marton.

I mellomtiden gjør direktoratet det de kan for å tilrettelegge for ombruk i Norge, ifølge Marton.

– Det er fint å få til ombruk av en dør her og et vindu der. Men for at det skal merkes på byggebransjens enorme avfallsmengder, må vi ha et større system for ombruk av de vanligste byggematerialene, betong, stål, tre og tegl.

– Varige bygg er viktigst

I 2017 hadde Norge nesten to millioner tonn byggavfall, ifølge tall fra SSB. 35 prosent av avfallet kom fra nybygg, cirka 25 prosent fra rehabilitering og nærmere 40 prosent fra riving. Av dette ble en tredel levert til materialgjenvinning.

EUs rammedirektiv for avfall sier at minst 70 prosent av byggavfallet skal materialgjenvinnes fra 2020. Direktoratet for byggkvalitet har utlyst en konkurranse for å finne ut hva som samfunnsøkonomisk er mest lønnsomt av de tre alternativene som foreligger:

  • Avfallsminimering fra nybygg
  • Gjenvinning
  • Ombruk av byggevarer

– Det er ikke gitt at ombruk er det vi skal satse hardest på akkurat nå. Det er mye å hente på å planlegge nybygg bedre for å redusere avfallsmengden, redusere emballasjebruken og unngå fraktskader, sier Marton.

Hun understreker at direktoratet absolutt er innstilt på å tilpasse reglene når mulighetene åpner seg.

– Vår viktigste oppgave er likevel å sørge for at byggene våre er sikre, trygge og varige, sier hun.

Entra Spaces Kristian Augusts gate 13 KA13 ombruk bygg gjenbruk sirkulær økonomi
La stå! Dette interiøret ønsket leietager Spaces å beholde. (Foto: Knut Bjørheim)
(Foto:  Knut Bjørheim)
Entra Spaces Kristian Augusts gate 13 KA13 ombruk bygg gjenbruk sirkulær økonomi
På denne veggen er gammel maling skrapt bort for å få fram de originale flisene, forteller Håvar Haugen Espelid. (Foto: Knut Bjørheim)
Brukbare ventilasjonsanlegg satser Entra på å finne i egne rivningsbygg. Alt annet med strøm kjøper de nytt av sikkerhetsmessige årsaker. (Foto:  Knut Bjørheim)
Bak strietapetet skjuler det seg farger fra en annen tid. Radiatorovnene skal beholdes og brukes til fjernvarme. (Foto:  Knut Bjørheim)

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå