KNM HELGE INGSTAD

Har saksøkt rederi og klasseselskap – men ikke verftet som bygde fregatten

Staten varslet sak mot det spanske verftet rett etter ulykken, men to år senere er det foreløpig ikke gjort noe.

Fregatten KNM Helge Ingstad i Navantias tørrdokk i Ferrol i Spania i november 2007.
Fregatten KNM Helge Ingstad i Navantias tørrdokk i Ferrol i Spania i november 2007. (Foto: Stian Lysberg Solum/Forsvaret)

Staten varslet sak mot det spanske verftet rett etter ulykken, men to år senere er det foreløpig ikke gjort noe.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Fem dager etter kollisjonen mellom fregatten KNM Helge Ingstad og tankskipet TS Sola 8. november 2018, gikk staten til sak mot rederiet som eier tankskipet, Twitt Navigation.

På ettårsdagen for ulykken gikk staten ved Forsvarsdepartementet til sak mot DNV GL som hadde godkjent fregatten. 

Men Navantia, som bygde «Helge Ingstad» og fire søsterskip, har så langt gått klar. Dette på tross av at staten siden ulykken skjedde har varslet at det kan bli aktuelt å benytte «alle rettslige skritt eller krav» mot det spanske verftet.

– Det er ikke iverksatt rettslige skritt mot Navantia, opplyser spesialrådgiver Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet i en e-post til Teknisk Ukeblad.

Navantia varslet motsøksmål

Tre måneder etter ulykken ble det kjent at Forsvarsmateriell var i full gang med å forberede seg på å kreve erstatning fra det spanske verftet.

Bergens Tidende/Sysla omtalte dette i februar 2019 (senere lagt på E24s sider). Den juridiske direktøren i FMA varslet verftet at de kunne bli aktuelt med krav både mot Navantia og underleverandørene.

Svaret fra Navantia 11. januar 2019 var at de ikke ser noe som helst grunnlag for krav fra norsk side.

Samtidig varslet toppsjefen at det kan komme på tale med rettslige skritt motsatt vei, og argumenterte med at Norge varslet for sent om eventuelle mangler på fregatten og at Forsvarsmateriell allerede har fraskrevet seg krav knyttet til fregattene.

Snart to år senere har Forsvarsdepartementet altså likevel ikke foretatt seg noe rettslig mot verftet. De begrunner det slik:

– Det er på vanlig måte etablert dialog med verftet for å håndtere de spørsmål som har dukket opp som følge av havariet. Hvilke rettslige skritt som eventuelt er nødvendige for å ivareta statens økonomiske interesser, vurderes fortløpende. Ut over dette har departementet ingen ytterligere kommentarer.

Spesifikasjoner og frister

Sjørettseksperter mener svaret på hvorfor myndighetene så langt har valgt å saksøke klasseselskapet, men ikke verftet, muligens kan ligge i kontaktene.

 – Det er vanskelig å si noe om på helt generelt grunnlag uten at det blir litt spekulativt, men man kan vel tenke seg at det har noe med kontrakten å gjøre, forteller jusprofessor Ivar Alvik.

Svarene kan for eksempel ligge i etter hvilke spesifikasjoner skipet er bygget etter, hvem som hadde ansvaret for å prosjektere eller utarbeide spesifikasjoner, eventuelle ansvarsbegrensninger i kontrakten og så videre, ifølge ham.

KNM Helge Ingstad ble sjøsatt 23. november 2007 og kolliderte og sank 11 år senere. Foto: Stian Lysberg Solum/Forsvaret

– Hvis verftet har bygget i samsvar med fastsatte spesifikasjoner, kan jo ikke de holdes ansvarlig hvis det er spesifikasjonene som er feil for eksempel, forklarer han.

Alvik er tilknyttet Nordisk institutt for sjørett ved Universitetet i Oslo. Han presiserer at han ikke har innsikt i tvisten ut over det som har kommet frem i media.

Professor i sjørett Trond Solvang mener det er flere ulike ting som kan ligge bak at det så langt er klasseselskapet og ikke verftet som er saksøkt. Han understreker at det er spekulasjoner.

– Bestiller, altså staten, kan ha hatt innflytelse ved design og inspeksjon av propellakslingssystemet under bygging, nevner han som et eksempel.

Det kan også være at det har vært kjennskap til løsningen ved levering og utarbeidelse av eventuell mangelliste. Et annet eksempel er dersom kontraktens begrensningsregler slår inn ved for sent fremsatte garantikrav. Dersom verftet har varslet motkrav, kan det også være en årsak.

Solvang er tilknyttet Nordisk institutt for sjørett ved Universitetet i Oslo. Han uttaler seg på generelt grunnlag i denne saken, og har ikke innsikt i verken tvisten mellom Forsvaret og DNV GL eller de rettslige skrittene som ble varslet mot Navantia.

Les også

Enorme summer

TU avdekket denne uken at staten hevder at DNV GL har ansvaret for at fregatten «Helge Ingstad» sank og ble totalskadet. De har saksøkt klasseselskapet for 15 milliarder kroner. Partene er ikke bare totalt uenige om grunnlaget for kravet.

De er også rykende uenig i hvordan rettssaken skal gjennomføres og om betydningen av Havarikommisjonens endelige rapport. Andre bevis kan derfor trolig bli sentrale i saken.

Bakgrunnen for søksmålet er at Forsvarsdepartementet mener DNV GL skulle ha avdekket at skipet ikke hadde tilstrekkelig vanntett inndeling. 

DNV GL har svart på kravet med å sende tilsvarende regresskrav på 15 milliarder videre til Polarkonsult i Harstad.

– Tendensen er generelt at domstolene internasjonalt er varsomme med å ilegge klasseselskapene ansvar på grunn av rollen de har innen sikkerhet. Går de konkurs på grunn av ekstreme erstatningskrav så er de borte, sa Solvang til Teknisk Ukeblad fredag.

God gjenkjøpsavtale

Arbeidet med å erstatte fregattene i Oslo-klassen startet i 1992 og prosjektet fikk Stortingets godkjennelse i 1999. Kontrakt ble inngått med det statseide spanske verftet Bazan i juni 2000. Verftet ble senere Izar og heter i dag Navantia og ligger i Ferrol på nordvestspissen av Spania.

Den første fregatten, KNM Fridtjof Nansen, ble levert i april 2006 og seilte hjem til Norge torsdag 1. juni samme år. KNM Helge Ingstad ble levert i 2009, mens den femte og siste av fregattene, KNM Thor Heyerdah» ble levert fra verftet i januar 2011.

Da Teknisk Ukeblad var i kontakt med den norske forsvarsledelsen i forbindelse med denne milepælen for snart ti år siden, ble fregattkjøpet betegnet som en av de bedre gjenkjøpsavtalene Norge har kommet i havn med. Den omfattet mer enn 250 norske bedrifter, og allerede i 2007 hadde spanjolene oppfylt sine forpliktelser på 10,6 milliarder kroner.

I tillegg hadde det spanske forsvaret på denne tida kjøpt norsk forsvarsmateriell for i overkant av tre milliarder kroner som del av samme avtale. På toppen hadde departementet og Navantia inngått en fornyet avtale i 2008, for å blant annet motivere for videre samarbeid mellom norsk og spansk industri.

Denne avtalen hadde visstnok medført verdiskapning i Norge for cirka 50 millioner euro årlig.

Les også

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå