Jarand Rystad

Han tror fortsatt det kan være lønnsomt med nye oljeprosjekter, men sol, havvind og hydrogen er framtida

Jarand Rystad har skapt et verdensledende analyseselskap for olje- og gassindustrien. Nå er energimarkedet i endring.

Jarand Rystad opplever enorm interesse for kunnskap om energimarkedet under koronakrisa.
Jarand Rystad opplever enorm interesse for kunnskap om energimarkedet under koronakrisa. (Foto: Rystad Energy)

Jarand Rystad har skapt et verdensledende analyseselskap for olje- og gassindustrien. Nå er energimarkedet i endring.

Verken resepsjon eller ansatte vet hvor sjefen er. Jarand Rystad flyr ikke lenger verden rundt  for å formidle sine analyser av olje- og gassmarkeder, men det er mange webinarer og møter. Presis klokka 12 står han der som avtalt. Smiler bredt. I 6. etasje med adresse Fjordalleen 16 har Rystad Energy kontorer – det var her Kjell Inge Røkke regjerte før han flyttet sitt hovedkvarter til Fornebu.

Rystad har høyt tempo og løper nærmest for an oss for å vise den store skjermen ut mot Aker brygge der en oljepris på litt over 26 dollar per fat lyser mot alle gående. Også i den korona-tomme kantina henger det en stor skjerm med to tall, en for Brent-olje på norsk sokkel og en for WTI-prisen for amerikansk skiferolje. West Texas Intermediate var nylig under null på en leveranse i juni fordi lagrene var fulle.

– I midten av mars sa jeg faktisk at dette kunne hende, at man måtte betale for å bli kvitt oljen. 

Rystad tror ikke vi får oppleve dette på norsk sokkel.

– I en helt ekstrem situasjon kan det også skje med olje fra Nordsjøen i form av en handel eller to, men veldig sannsynlig er det ikke. At lagrene ble fulle har sammenheng med at flybensin-markedet forsvant. Denne har begrenset holdbarhet og nå har mye av denne blitt reraffinert til bilbensin.

Les også

Pandemien

Olje- og energiminister Tina Bru kunngjorde nylig at den norske produksjonen skal reduseres fra juni og ut året. Rystad mener markedet selv burde fått regulere dette uten innblanding fra myndighetene.

– Dette er en form for politisk dynamikk som gjør at de styrer mer enn de trenger. Jeg frykter at dette kan gå fra vondt til verre. Det ville vært mer rasjonelt å stenge noen felt helt ned.

Rystad Energy opplever en enorm interesse for sine mange webinarer. Det skyldes ikke bare oljeprisens volatilitet, men pandemiens konsekvenser for energimarkedene. Selskapet har på rekordtid utviklet en database for å beregne pandemiens utbredelse helt ned på regionnivå over hele verden.

– Dette er faktisk mindre komplisert enn mye annet.  Det dreier seg om den samme matematiske metodikken som vi bruker i våre andre databaser. Kurvene minner om vekst- og nedgangsbølger som vi ser i noen råvaremarkeder. Ved å bruke simuleringer kan vi forutsi utviklingen av covid-19 på grunnlag av antall smittede, dødstall og intensivkapasitet. Vitenskapelige rapporter viser at det i snitt går 18 dager med intensivbehandling før pasienten dør, og dødsratene er viktigste input til modellen.

Rystad har beregnet at det vil gå minst 22 måneder før flokkimmunitet kan oppnås i land med samme antall intensivsengeplasser som i Norge, mens det kan gå så raskt som seks måneder i noen deler av USA der intensivkapasiteten er høy og smittetallene mye høyere.

– Hva er konsekvensene for olje- og gassmarkedet?

– De er voldsomme med et estimert fall i etterspørsel på rundt 28 millioner fat om dagen i april 2020. Vi kommer neppe til å fly særlig mye internasjonalt igjen på ett år eller to. Men når markedet kommer tilbake i 2022, vil det bli for lite olje fordi vi borer for få innfill-brønner. Dermed vil oljeprisen stige kraftig. Selskapene vil bore som gale, men så, etter et år eller to, vil prisen kollapse igjen.

Overvåker trafikk

Nå overvåkes også trafikkbildet i alle  verdensdeler. Ved hjelp av satellitter og andre datakilder kan selskapet beregne hvor mange fly som er i lufta, antall biler på veiene og antall skip og rigger i aktivitet. Med AIS-data overvåkes skip, f.eks. de som frakter LNG eller olje.

Rystad har posisjonsdata på 90.000 båter som er lengre enn 50 meter.

– Vi kan analysere forbruket av olje fordi vi vet at et fly bruker ca. 30 tonn drivstoff om dagen i snitt. Et fly som flyr interkontinentalt, bruker 40 fat til 100 fat per flight, mens det innenlands typisk ligger på rundt 10 fat. Tidligere hadde vi ca. 120.000 flighter per dag, nå er vi nede i 30.000.

Rystad forteller at selskapet nettopp har lansert verdens første tilbud om overvåking av komplettering av brønner på land i USA, ca. 30.000 brønnlokalisasjoner. Til dette brukes en spesiell type satellitter. Bildene er ikke skarpe, men ved hjelp av mønstergjenkjenning kan man til enhver tid se hvilke brønner som bores eller kompletteres.

– Vanligvis kompletteres 1300 brønner i måneden, i april var det bare 250. Når vi kobler dette med rapporterte produksjonsdata, kan vi mer detaljert beregne utviklingen i markedet. Slike data kan ingen andre tilby.

– Hva blir det neste?

– Vi jobber med en komplett database for alle sol- og vindparker der vi også kan se utbyggingstakten. Vi har laget en database for utslipp globalt, men vi ønsker å lage en komplett global utslippskurve der også utslipp fra industri og landbruk er med.

Les også

Orienteringsløper

Jarand Rystad vokste opp på Belset i Bærum. På 60- og 70-tallet et villaområde for mange familier med små barn. En bekymringsløs oppvekst med lek og idrett. Faren jobbet i Norsk Kjøpmannsinstitutt som lå i nabolaget. Han reiste mye rundt i Norge for å overtale butikkeiere til å bygge om til selvbetjening. Moren var lærer.

– Jeg drev mest med langrenn og orientering. I orientering satset jeg en stund hardt, men klarte ikke å bli blant de aller beste og kom ikke på landslaget.

Som mange andre orienterte Rystad seg til NTH i Trondheim. Kanskje mer påvirket av kameraten enn sine foreldre, ett år eldre Erik Wold, som nå er teknologisjef i Rystad Energy og sitter på nabokontoret.

– Jeg hadde en litt naiv og romantisk forestilling om at jeg ville forstå verden. Jeg hadde hatt astronomi på gymnaset og ville studere fysikk, forteller Rystad som skrev sin hovedoppgave basert på observasjoner fra Norges eneste optiske teleskop i Skibotndalen i Troms.

– Faktisk brukte vi mye av de samme simuleringssystemene som vi nå bruker på covid-19, bare at her dreide det seg om å simulere en planets bane mellom to soler for eksempel. Dette er blitt håndverket mitt, noe jeg kan anvende på flere områder.

Men det var ikke bare studiene som fenget Rystad på NTH. Han ble valgt leder av Studentersamfundet og lanserte forumet «Ny debatt» for å få en motvekt både til restene av 70-tallets røde fronter og 80-tallets overfladiske forhold til politikk og debatt. 

– Det ble køer inn til storsalen da vi lanserte debatter på grunnlag av skarpe problemstillinger som «Norge inn i EU» eller «Avskaff statskirken».

Rystad jobbet i studieårene mye med programmering hos Kværner Engineering. Blant annet laget han systemer for å få oversikt over hva de store prosjektene på norsk sokkel brukte av Kværners dataressurser, slik at det ble riktig og enkel fakturering.

I Trondheim møtte Rystad også jenta som skulle bli hans kone. Bettina Kinge har doktorgrad i medisin. Etter fem år som forsker på industriell økonomi ved NTH hadde Rystad  fått jobb i konsulentselskapet McKinsey.

Global database

Rundt årtusenskiftet kom den store konsolideringsbølgen innen oljeindustrien. For eksempel fusjonerte Hydro med Saga, Shell med Enterprise, Total med Fina og Elf, Conoco med Phillips og Exxon med Mobil.

– For disse selskapene oppsto det et enormt behov for å rydde i porteføljene. Vi bidro til å lage nye budsjetter for leting, boring, feltutvikling og drift for noen av selskapene. Vi utviklet en database for hvert av prosjektene, men så skrotet vi databasen i etterkant. Jeg mente vi burde ta vare på databasene for å oppdatere dem senere i stedet for å måtte gjøre hele jobben på nytt.   

I hodet til Rystad grodde tanken om å bygge sin egen globale database med en komplett oversikt over olje- og gassindustrien. Han engasjerte kameraten Per Magnus Nysveen som hadde sin bakgrunn fra Veritas og romfart til å utvikle de første databasene. Han var ledig etter dot.com-kollapsen, og er i dag analysesjef i Rystad Energy.

­– De to store konkurrentene på analyseområdet var Wood MacKenzie og IHS. Men ingen av disse hadde en komplett global database. På begynnelsen av 2000-tallet kom det ny teknologi med datakuber og bedre internett, slik at vi kunne utvikle større databaser.

Høsten 2004 ble Rystad Energy formelt etablert. I tillegg til Nysveen hadde Rystad med seg Jan Byrkjeland, også han sivilingeniør med bakgrunn fra elektronikk i ABB og Venture Capital.  Etter 18 måneder kom to andre venner inn, Erik Wold og Arne Gulbrandsen. De leder i dag teknologi og salg. 

Rystad skjønte at han hadde et produkt å selge da stadig flere kunder sa at de ikke ville slippe ham ut av møterommet før de fikk tilgang på databasen hans.

Rystad Energy har nå 20 kontorer i 15 land, og nærmere 270 ansatte fordelt på 45 nasjonaliteter.

– Vi ønsker å lage rapporter på det språket kundene våre har. Vi har mange kunder i Kina, Russland, Japan og der er engelskkunnskapene ikke veldig gode hos topplederne.

– Hva slags utdanning ser dere etter?

– Det varierer, men jeg tror samtlige ansatte har høyere utdanning. Vi har mange sivilingeniører fra industriell økonomi, matte og fysikk, en god del fra NHH og utenlandske utdanninger. For å få de beste programmererne, må de gjennom tester før vi ansetter.

– Hvordan skjer det?

– Vi begynner ofte med å plukke 100 av de beste søkerne. Så ber vi dem programmere en test før vi skiller ut de vi ønsker å invitere til en test her på kontoret.  Av de 100, ansetter vi kanskje to.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Rystad mener det fortsatt kan være lønnsomt å bygge ut mer på norsk sokkel. Foto: Rystad Energy
Les også

Skiferolje-markedet

Rystad Energy har fortsatt sine største kunder i USA og spesielt i New York. De er ofte brukt som konsulenter for å gi verdivurderinger ved oppkjøp eller som nå –  ved konkurser og restruktureringer.

– Vi må huske at USA alene har børsnoterte selskaper innen energisektoren som er verdt 1500 milliarder dollar. Dette er større verdier tilgjengelig for private aksjonærer enn i resten av verden til sammen. Landets produksjon utgjør i dag 10-12 prosent av markedet, men dette kan dobles til minst 25 prosent, sier Rystad.

Han gir oss en rask leksjon i geologi: Om oljen som dannes av sedimenter under havbunnen, om kildebergartene der oljen blir presset ut når gassen dannes og at 98 prosent av disse molekylene lekker i lufta. Kun 2 prosent av molekylene fanges opp og blir til oljefelt. 

– Det var Texas-ingeniøren George Mitchell som på begynnelsen av 2000-tallet fant ut at man kunne sprenge skiferlagene med sand og vann for å få ut olje og gass. Landjorda har god geologi med få naturlige sprekker. Fortsatt er det bare 4-5 prosent av molekylene som utvinnes fra hver formasjon. Skal man få ut mer, blir det neppe lønnsomt.

– Hvordan ser du på fremtiden for produksjon på norsk sokkel?

– Jeg tror det er lønnsomt å bygge ut mer, i alle fall nær den infrastrukturen som allerede ligger der. Det er gjort minst 100 funn som ikke er bygget ut ennå. Vi har lave produksjonskostnader. På Johan Sverdrup er det tilstrekkelig med en oljepris på 20 dollar for å få 10 prosent avkastning, mens det på skifer i USA kreves i snitt 45 dollar. Vi har lave klimagassutslipp på grunn av karbonskatten, men vår andel er likevel så liten at den raskt vil bli erstattet av andre kilder med høyere utslipp dersom vi stopper all produksjon.

Fornybar energi vil vokse

Nå jobber Rystad mye med transformasjonen fra fossile energikilder til sol og vind.

– Det er rom for å tidoble utbygginger som Hywind Tampen på norsk sokkel. Om man klarer det, vil norsk leverandørindustri kunne bli verdensledende. Det kan bli et marked for tusenvis av vindturbiner i havet hvert år. Foreløpig er det litt for dyrt, men med skala vil prisene komme ned. Med flytende havvind har du arealer nok og for å håndtere svingningene kan man starte hydrogenproduksjon i de periodene hvor man har mer strøm enn det markedene kan ta.  Man kan også bygge flytende solparker på dammer fra vannkraftverk. Nirvana for sol er ikke Sahara, men høyfjellsørkener nord og sør for ekvator, f.eks. i Chile. Der kan du få over 3000 soltimer i året av de tilsammen 8760 timene vi har i løpet av et år.

– Trenger verden så mye strøm?

– Ja, verden får aldri nok strøm. Du kan få elektroner fra molekyler ved å brenne kull og gass, men du kan også produsere molekyler fra elektroner ved hjelp av elektrolyse slik at du får hydrogen og oksygen. Hydrogen kan brukes til strøm lokalt eller gjøres om til syntetisk gass, CH4, eller ammoniakk, noe som er mer lønnsomt om den skal fraktes over verdenshavene. Syntetisk gass kan brukes i kraftverk eller til å lage plastmaterialer. Forutsetningen for nullutslipp er at den lages fra strøm og ikke naturgass. Aller mest klimavennlig blir det om karbonatomet tas fra lufta ved at det fanges i en CCS-prosess. Da kan du få et såkalt negativt utslipp av karbon. Det er mange spennende teknologier som kan utvikles, sier Jarand Rystad.

Les også

Kommentarer (39)

Kommentarer (39)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå