E10 HÅLOGALANDSVEGEN

Hålogalandsveien avdekker historie: Kniver, spyd, harpuner og økser er funnet i traseen

30 arkeologer er i ferd med å avslutte den første av tre gravesesonger.

Arkeologer graver ikke bare med skje. Bildet viser avtorving med maskin og krafse på Kåringsklubben. Avtorving er fysisk tungt arbeid for arkeologene, og krevende presisjonsarbeid for maskinførerne.
Arkeologer graver ikke bare med skje. Bildet viser avtorving med maskin og krafse på Kåringsklubben. Avtorving er fysisk tungt arbeid for arkeologene, og krevende presisjonsarbeid for maskinførerne. Foto: Universitetet i Tromsø
21. sep. 2020 - 10:55

Utbyggingen av Hålogalandsvegen strekker seg over 146 kilometer, og er Nord-Norges største veiutbygging. I første omgang bygges 86 kilometer både som utvidelse av dagens vei, ny vei i ubebygd terreng og ni tunneler.

Byggestart er ikke planlagt før om to år, men 30 arkeologer begynte allerede i sommer å grave i veitraseen. Nå er de snart ferdige med den første av tre gravesesonger, og de kan allerede slå fast at folk har ferdes i tusenvis av år der den nye E10/riksvei 85/riksvei 83 om syv-åtte år skal binde sammen Sortland, Harstad og Evenes til én region.

Gründerselskapet H2Carrier, her representert ved Sebastian Kihle (til venstre) og Ove Tidemann Rylandsholm, har utviklet et  produksjonsskip som de mener blir viktig i det grønne skiftet. Selskapet er med i energiklyngen Energy Valley på Fornebu.
Les også

– Fryktelig dyrt å lagre og transportere hydrogen

Avdekket boplasser

På de åtte stedene det er gravd i sommer, er det avdekket flere boplasser, og gjort en rekke funn av knivspisser, spydspisser, harpunspisser og steinøkser.

Planleggingsleder Unni Kufaas. <i>Foto:  Universitetet i Tromsø</i>
Planleggingsleder Unni Kufaas. Foto:  Universitetet i Tromsø

– Det er utrolig spesielt å få holde disse gjenstandene i egne hender. Tanken på hvor gamle de er, og hva de har betydd for folk er ubeskrivelig, sier Vegvesenets planleggingsleder for Hålogalandsvegen, Unni Kufaas.

Selve feltarbeidet har en kostnadsramme på 66 millioner kroner. Inkludert riggkostnader, boligbrakker og maskinkostnader blir prislappen på rundt 100 millioner kroner, fordelt på tre sesonger som strekker seg fra mai/juni til september.

– De 30 arkeologene vi har i sving leverer til sammen mer enn 700 ukesverk. Det sier seg selv at dette er en stor prosess, sier Kufaas.

Når arkeologene er ferdige med arbeidet sitt i 2022, skal de ha undersøkt 31 lokasjoner med fredede kulturminner. 16 av dem er fra steinalderen, tre fra jernalderen og tre fra det arkeologer betegner som «nyere tid», som vil si at de er fra år null eller yngre.

Skarpskyting med Nasams på Nordmela rakettskytefelt i fjor. I dag kan ikke dette systemet bekjempe ballistiske missiler.
Les også

Denne kan bli løsningen på missil-problem

Lærer mye om Nord-Norges historie

– Regionen har fra tidligere vært lite undersøkt arkeologisk, og utgravningene kommer dermed til å gi oss mye ny kunnskap om de siste 10.000 år. Det vil igjen gi oss en langt bedre forståelse av forhistorien, ikke bare langs Tjeldsundet, men i hele Nord-Norge, sier prosjektleder for utgravingene, Inga Malene Bruun.

Inga Malene Bruun er Universitetet i Tromsøs prosjektleder for utgravingene i traseen til Hålogalandsvegen. <i>Foto:  Universitetet i Tromsø</i>
Inga Malene Bruun er Universitetet i Tromsøs prosjektleder for utgravingene i traseen til Hålogalandsvegen. Foto:  Universitetet i Tromsø

Hun forteller at arkeologene har gjort et stort antall funn og avdekket spennende strukturer. Et av stedene hvor det er avdekket mye forhistorisk aktivitet, er Kåringsklubben, der to lokaliteter - en fra 4000 f.Kr og en fra 3000 f.Kr - ligger like ved siden av hverandre.

– På begge steder har vi funnet fantastisk flotte steinredskaper, og et uvanlig høyt antall skiferkniver og spisser som trolig har vært brukt til både harpuner, spyd og piler, forteller hun.

– Den yngste av boplassene har ingen synlige strukturer, og vi tenker derfor at det har vært en spesialisert jaktstasjon med fokus mot sjøpattedyr. Antagelig har en gruppe jegere kommet dit for en kort sesong. På den høyereliggende boplassen har vi derimot tydelig nedgravde tufter, noe som er vanlig å finne i Finnmark, men som er lite kjent så langt sør. Disse representerer trolig en gruppe som har hatt lengre opphold her, og kanskje har kommet tilbake til plassen over en lengre tidsperiode. Havet sto den gang lengre opp, og boplassen har ligget på et nes med gode landingsforhold for båt på begge sider. Utsikten utover det som den gang var en bukt, har vært formidabel, tror Bruun.

Arkeolog Martine Lahti viser fram en av pilspissene som er funnet i veitraseen. <i>Foto:  Universitetet i Tromsø</i>
Arkeolog Martine Lahti viser fram en av pilspissene som er funnet i veitraseen. Foto:  Universitetet i Tromsø
Norsea er eneste norske parter i konsortiet som skal bygge ut Norges første havvindpark. Konsernsjef John Stangeland deltok fredag på kontraktssigneringen i regjeringens representasjonsbolig.
Les også

Ingen havner ledige til havvind – brukes til olje og gass

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Byggeoppdraget utlyses i høst

Det går også framover med planleggingen av selve anleggsarbeidet i traseen til Hålogalandsvegen.

– Vi planlegger utlysing av kontrakt nå i høst med prekvalifiering av tilbydere i løpet av 2021. Byggestart vil etter planen skje i 2022. Veien skal stå ferdig i 2027/2028, forteller Kufaas.

Utbyggingen av Hålogalandsvegen skal gjøres som en OPS-kontraktder entreprenøren som får byggeoppdraget også skal drifte veien i 20 år. Driftskontrakten vil vare til 2053.

Green Mountain-direktør Svein Atle Hagaseth hadde i februar besøk av energiminister Terje Aasland i datasenteret på Rjukan. Der er Volkswagen største kunde.
Les også

Green Mountain-sjefen: Har krypto-forbud i kontrakten

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.