Hallstein Mørk satt i Nokias toppledelse og så gigantens fall fra innsiden. Her er hans historie

Ikke mange nordmenn har bekledd slike posisjoner som Hallstein Mørk. Etter en lang karriere i HP som sjef både i Norge og i Europa, satt han elleve år i toppledelsen i Nokia. Som HR-sjef fikk han med seg både den voldsomme oppgangen og begynnelsen på den bratte nedturen til det som gjennom svært mange år var verdens største mobilprodusent. Nokia ledet utviklingen både på marked og teknologi.

Helt til bråstoppen kom.

Mørk har akkumulert en del visdom gjennom sin lange karriere. En ting han er klar på, er at svært mange bruker for lite tid til å tenke store og små tanker:

- Vi kjeder oss for lite

– Vi fyller all vår ledige tid med forskjellig teknologi som gjør at vi kan jobbe eller bli underholdt. Se på folk på trikken og T-banen. De aller fleste stirrer inn i mobilen og stapper hjernen full med informasjon. Det blir for lite igjen til å la tankene flyte fritt. Det er et tap for refleksjon, kreativitet og innovasjon. Men også fordi vi ikke reflekterer nok til å finne ut hva annet vi kan bruke teknologien til. Det er ikke lenge siden vi kunne sitte på et fly og tenke i timesvis. Slik er det ikke lenger. Nå ser vi på film, leser på nettbrett og mobil, svarer på e-post, eller går over regnearket og presentasjonene på PC'en. Jeg sier ikke at vi skal tilbake til slik det var før, men flere av oss burde sette av litt alenetid med tankene sine, sier Mørk.

Da han var i Nokia, tvang han seg selv til å la tankene flyte selv om andre ting lokket. Han forlot all teknologien vi omgir oss med for å tenke fritt i 15, 20 minutter. Så banalt det enn høres, mener han det åpnet for impulser han ellers ikke ville har fått.

• Lederintervju med Teknas generalsekretær: – Endringene er ikke over. En god leder i 2017 må kunne kjenne på all utryggheten og stå i det

Startet på lageret

Mørk startet karrieren med en sommerjobb på lageret til Texas Instruments.

– Jeg skulle begynne på BI, men i løpet av sommeren fikk jeg et tilbud om en jobb på regnskapsavdelingen. Jeg slo til på begge deler. Det ble regnskap om dagen og BI om kvelden. Jobben i Norge varte i et drøyt år hvoretter jeg ble assisterende kontroller for TI i København. Så ringte HP og ville ha meg som regnskapssjef i Norge. Da var jeg 23 år. Etter et par år fikk jeg tilbud om å bli økonomidirektør i TI i Norge, men da tilbød HP meg en sjefjobb ved Europa-hovedkontoret i Genève. Jeg hadde hele tiden fortsatt med studiene på BI og de siste eksamenene tok jeg mens jeg jobbet i Genève. Det oppholdet endte med at de tilbød meg en global jobb i Silicon Valley, men jeg ønsket meg kundeerfaring. Så jeg ba om og fikk en jobb som selger på Vestlandet i Norge, med halv lønn og dobbel skatt. Alle trodde jeg var blitt sprø, men jeg angrer ikke på det. Jeg gikk gjennom noen jobber der i løpet av et års tid og endte som sjef for HP på Vestlandet i Bergen. Etter det ble jeg økonomidirektør i HP Norge og jeg plusset på med å ta jobben som HR-sjef også. Samtidig ble jeg også økonomisjef i Danmark. Det var hektisk og verdifullt, sier Mørk.

Mørk mener han tidlig fant formelen til suksess og forfremmelse.

Han satte seg alltid inn i jobben og prøvde å se sin egen rolle fra sjefens situasjon. På den måten lå han foran og kunne løse de utfordringene før andre ble oppmerksomme på ham. Derfor fikk han høre at han tenkte riktig når de forfremmet han, selv om han var yngre enn de andre kandidatene.

HR-karriere

Det var jobben som HR-sjef som smakte best. Mørk ble for alvor klar over at det å jobbe med mennesker i teknologiorganisasjoner var noe han ønsket mer av. Og det fikk han. Etter en stund var han HR-sjef for 40 land i mye av EMEA-regionen.

I 1992 var han igjen tilbake som administrerende direktør i HP Norge, men HR lokket og etter tre år i den norske sjefsstolen ble han sjef for HR i hele Europa for deretter å bli administrerende direktør for regionen med de 40 EMEA-landene som omsatte for tre milliarder dollar. Det var mye penger for 25 år siden.

HR-sjef i Nokia

Etter mange år i HP, hoppet Mørk av i 1999. Han fikk tilbud om jobben som HR-sjef i Nokia som da var i rask vekst. Etter mange år som det han karakteriserer som «skap-HR-sjef» som hadde gjort mye annet, var han på den hyllen han ønsket seg i livet.

– På det tidspunktet var jeg veldig klar over at det å jobbe med mennesker var min greie. Potensialet er så stort når du lykkes. Det er win-win-win-win når alle er happy. Individet vinner, selskapet vinner, aksjonærene vinner og samfunnet vinner. Min visjon var å finne den beste måte å få til dette på. Og jeg var ambisiøs og utålmodig. Det er en dårlig kombinasjon for det vi kaller work life balance. Jeg burde nok ha endret litt på de valgene jeg gjorde for å få en bedre helhet i eget liv. Det var interessant og morsomt, men 12 til 14 timers arbeidsdager og flere dager på reise enn hjemme er for mye. Det er ikke mange 80-åringer som ser tilbake og ønsker at de hadde brukt mer tid på jobben.

• Ekstra: Ti konkrete tips og verktøy for å takle lederrollen

Årene med Nokia

Som eneste nordmann satt Mørk i toppledelsen i Nokia i hele elleve år. Han fikk med seg både glansperioden og litt av nedturen.

– Jeg fikk med meg glansperioden i databransjen også, men som det er ofte går, etter mange år med den såkalte hockeystick-veksten, blir markedet preget av standardisering og utflating. Derfor var det fristende å gå til telecom som fremdeles var preget av vekst og utvikling, sier han.

– Jeg har veldig mange refleksjoner rundt hva som skjedde i de årene jeg var der. Da jeg kom til Nokia var de allerede et stort selskap, men de hadde beholdt mye av startup-kulturen. Jeg var der en måneds tid før jeg begynte og traff informasjonssjefen i gangen:

- Hei, Hallstein, ropte han. Vi har noen besøkende fra Asia. Kan du holde et foredrag om kulturen vår for dem? Men jeg har jo ikke begynt ennå, svarte jeg. Heldigvis så hadde jeg satt meg inn i selskapet, for jeg endte med et sett slides og ga dem en introduksjon til Nokia-kulturen. Det var action den gangen.

- Farlig å ha for mange som tenker likt

Da Mørk begynte i Nokia, ansatte de rundt tusen mennesker hver måned. Det var et enormt trykk med vekst og folk.

- Det gjaldt å skape struktur i alt sammen og det klarte vi i løpet av et par år. HR ble faktabasert fordi de fikk alle opplysninger om alle ansatte inn i en database, og fikk orden på IT. I starten hadde de seks, syv lønnssystemer bare i Finland.

– På tross av den ville veksten og kaoset som hadde rådet, slapp vi etter hvert å ta beslutninger ut fra synsing. Vi ble faktabasert.

Jorma Ollila får de beste skussmål fra Mørk. Han var en ener på veldig mange områder, men hvordan kunne han og de andre i Nokia bomme på fremtiden og blir detronisert av Apple som tross alt begynte som en mobildverg?

Mørk har fortsatt mange venner i den gamle ledelsen og vil ikke legge seg ut med dem. Men det har vil si er at det er farlig å ha for mange som tenker likt i ledelsen. Da Ollila ble styreformann og ble avløst som CEO av han som var CFO var det mer av det samme. De samme tankene som hadde skapt storhet fortsatte uten at kursen ble utfordret for mye.

• Mellomleder i teknologibedrift? Dette bør du tenke over før du takker ja til stillingen

- Burde ha ansatt flere programvarearkitekter

– Jeg tror mange i Nokia så mye av det som kom, men vi hadde ikke evne til å snu oss raskt nok. En av flere medvirkende årsaker var selve programvarearkitekturen. Det aller meste var basert på Symbian, selv om vi de siste årene hadde et Linux-basert prosjekt som het Maemo. Det kunne blitt til noe som konkurrerte med Android og iOS, men vi skulle styrket oss på utviklersiden for å klare overgangen fra Symbian. Vi burde mye tidligere ansatt programvarearkitekter i verdensklassen. Det får jeg ta en del av skylden for, selv om jeg tok det opp ved et par anledninger. Mange i Nokia mente at vi hadde nok flinke arkitekter, men etter min vurdering hadde vi ikke det. De beste fra Silicon Vally koster jo like mye som en CEO. Vi burde ha ansatt en underskog av programvarearkitekter fem til ti år tidligere.

Han viser til at det å endre skjermstørrelse på Nokias plattform var ekstremt vanskelig. Da måtte nesten alt kodes om, for alt hang sammen med alt i programvarestrukturen.

Nokia hadde også valget om å gå på åpne systemer som Android og Windows, men de foretrakk å holde på seg der de var og heller åpne Symbian. Tanken var at om de gikk til en annen åpen plattform ville telefonene bli en commodity og marginene ville komme i skvis. Nokia prøvde i årevis å åpne og modernisere Symbian, men det ble ingen suksess. Etter hvert ble det åpenlyst at mobilgigantene hadde valgt feil vei.

– Det strategiske valget, og mangelen på moderne programvareteknologi, var hovedårsaken til at Nokia stoppet opp. Det er noen andre grunner som også medvirket, men det her jeg ikke lyst til å gå inn på, sier Mørk.

• Les også: 6 tips for å forhandle om annet enn lønn

Kvartalshelvete

Nokia var en børsnotert gigant. Verdien utgjorde til tider halvparten av hele den finske børsen og kravet om overskudd var svært krevende.

Mørk mener Nokia ennå hadde god tid til å snu selv da iPhone ble lansert. Selv i dag er jo Apple små i et verdensperspektiv.

- Hadde vi gjort riktige strategiske valg, kunne Nokia ha fortsatt som giganten i mobilmarkedet. Kanskje basert på Android eller en videreutviklet variant av Maemo.

– Vi måtte ha investert kraftig i en ny kurs, men det er ikke enkelt. Når du er så stor som Nokia, blir hvert kvartal grundig analysert. Det var svært vanskelig å ta store kutt i overskuddet for å gjøre et skikkelig investeringsløft i et teknologiskifte. Det burde vi kanskje ha gjort og det som skjedde med så mye dyktige folk, all teknologien, og ikke minst det navet Nokia var blitt i Finland, var skikkelig trist.

Etter at Stephen Elop ble rekruttert fra Microsoft og ansatt som Nokia-sjef, falt kursen som et blylodd. Så kjøpte Microsoft hele selskapet og Elop fortsatte som sjef der.

– Onde tunger mener det var planlagt. Det tror ikke jeg, men det var ikke pent. Han tjente enorme millionbeløp, mens Nokia visnet hen under hans ledelse, sier Mørk.

Ble coach

Mørk er klar på at karrieren hadde sett annerledes ut om han hadde visst det han vet i dag. Nå lar han erfaringen komme andre til gode, og driver som coach.

– Det er en viktig jobb å hjelpe andre med å styre riktig gjennom liv og karriere. Jeg hjelper folk med å finne ut hva de hva de vil ha ut av livet sitt, også med å vurdere virkemidlene de har til rådighet. Dette handler å prioritere på en bevisst måte. I mitt tilfelle er dette en jobb som nærmest har kommet av seg selv, fordi jeg har det jeg vil kalle en coachende adferd.

– Jeg er ikke den typen som bare stiller spørsmål. Jeg gjør det også, men jeg gir også klare råd. Det er en måte å aktivisere all kunnskap og erfaring jeg har samlet gjennom et liv. Jeg har sett hva som virker og ikke, både innenfor fag, eller de mer dypere ting i livet.

• Mooc-fenomenet: I beste fall blir du mer attraktiv på arbeidsmarkedet, i verste fall surrer du bort noen timer på nettet

Har tro på nye Nokia

Mørk har stor tro på at Nokia kan reise seg igjen. Nettverksdelen går bra, og selv etter nedturen med Microsoft og Steven Elop, er det veldig mange dyktige mobilfolk i Finland. Selv om mange har fått seg andre jobber, så hadde Nokia 15.000 mennesker i forskning og utvikling. Total hadde selskapet 60.000 ansatte bare på mobil.

– Selv i dag har de et formidabelt potensial i alle de gode hodene som er igjen. Nå kan de gjøre hva de vil fordi non-compete-klausulen er gått ut. Det er gamle Nokia-folk og nettverksselskapet som har dratt i gang nye Nokia på mobiltelefonsiden, og dette kan de. Jeg har tro på disse folkene. Selv slapp jeg unna den verste nedturen og var ute da Elop ble ansatt som Nokiasjefen. Jeg er glad for at jeg slapp å være med på den ansettelsen, sier Mørk.

Ny start

Nokianavnet har kommet raskt tilbake igjen etter at det finske selskapet HMD Global Oy kjøpte rettighetene fra Microsoft i mai i fjor. Selskapet som består av gamle Nokia-veteraner har en lisensavtale om bruken av navnet frem til 2024.

I stredet for å begi seg inn i tunge utviklingsprosjekter kjører smartmobilene Android, mens den «nygamle» featuretelefonen Nokia 3310 kjører Symbian i form av Nokias variant Series 30+ plattform. Nokia Corporation selv, som fremdeles er et veldig stort industriselskap med stor aktivitet på mobil infrastruktur, eier ingenting i HMD, men de har et medlem i styret og mottar betaling for patentene som selskapet benytter.

• Les flere saker om karriere og ledelse her.