Biogass, ikke minst i landbruket, er spådd en framtid i Norge etter at Klimakur-rapporten ble lansert.
Nå har Lyse Neo AS og IVAR IKS i Rogaland gått sammen om å utvikle Hå Biopark, et fabrikkanlegg hvor biogassproduksjon bare er fornavnet.
Stort
Anlegget skal, foruten å produsere hele 70 GWh, også produsere tørrgjødsel og såkalt biorest til det lokale landbruket.
Til sammenligning skal Oslo kommunes planlagte biogassanlegg ha en kapasitet 45 GWh. Bioparken ser også for seg muligheten for å felle og avdrive fosfor og ammoniumsnitrat.
– Dette kan bli Skandinavias største biogassanlegg. Rogaland har 450 km gassrør og store jordbruksområder, og dermed det største potensialet for produksjon av biogass basert på gjødsel i Norge, sier daglig leder Ernst Petter Axelsen i Hå Biopark AS.
Returnerer fosfor
Hå Biopark har inngått en intensjonsavtale om å motta 172 000 tonn husdyrgjødsel, som sammen med 36 000 tonn mat- og næringsavfall skal være innsatsmiddelet i biogassproduksjonen.
Ut i andre enden kommer også inntil 40 000 tonn tørrgjødsel i året, som skal eksporteres eller selges på Østlandet.
– Kraftforet fra Østlandet, som bøndene i Rogaland kjøper til dyra, inneholder så mye fosfor at gjødselet blir en belastning for jordsmonnet i regionen. Når vi tar imot gjødsel fra regionen og bruker dette til produksjon av tørrgjødsel, som selges tilbake Østlandet, gir det en balanse for regionen, mener Axelsen.
Ikke lønnsomt
Ifølge beregningene til selskapet, skal klimaregnskapet vise en gevinst på mer enn 33 000 tonn CO2-ekvivalenter. Men økonomien har ikke selskapet fått på plass ennå.
– Vi trenger en produksjonsstøtte på 1000 kroner per reduserte tonn CO2.
– Er det realistisk å få til?
– Utfordringene i landbruket er store. Klimakur-rapporten fremholder at klimatiltak skal gjøres i landbruket. Dette anlegget tar i så måte et så stort jafs i forhold til utslipp både til luft og til vann. Det er ikke et lønnsomt prosjekt, men et eksepsjonelt prosjekt, godt plassert og med aktører i ryggen som har en sterk vilje til å gjennomføre, sier Axelsen.
Mye inn, lite ut
– Planene i Rogaland har stort potensiale, men prosjektet er ganske dyrt og komplisert. Transport er ett stikkord, og man får relativt lite energi ut som resultat per tonn råstoff de putter inn, sier seniorrådgiver Jens Musum i Enova.
Siden i fjor har statsforetaket delt ut investeringsstøtte til to biogassprosjekter, men den nye støtteordningen omfatter ikke produksjonsstøtte.
– Vi kan ikke gi produksjonsstøtte til Hå biopark og lignende prosjekter per i dag. Men både Klimakur-rapporten og Landbruksmeldingen, som kom ifjor, peker i retning av at det må settes i gang biogassproduksjon basert på landbruk. Følges det opp kan det bli aktuelt med andre virkemidler enn dem Enova har for hånden, sier Musum.
– Et av de bedre
I Klimakur-rapporten er bruk av husdyrgjødsel til produksjon av biogass et av flere tiltak i landbruket som kan redusere totalt 1,2 millioner tonn CO2 i 2020.
Tiltakene innen biogass antas å ha tiltakskostnader som spenner fra 1 200 til 3 100 kroner per tonn CO2.
– 1000 kroner per reduserte tonn CO2 er mye penger, men i forhold til kostnadsspennet i Klimakur-rapporten er kanskje prosjektet på Hå et av de bedre, likevel, sier Enova-rådgiveren.
