Det finnes olje og gass under Barentshavet. Den er bare veldig vanskelig å finne, og enda vanskeligere å hente ut på en lønnsom måte.
Teknisk Ukeblad har dokumentert resultatene av hele 40 års letevirksomhet i Barentshavet. I løpet av denne perioden er det boret under 160 letebrønner og vi har bare fått tre utbygginger.
Store ressurser – men klarer vi å finne dem?
Onsdag varslet energiminister Tina Bru at regjeringen vil utlyse 125 nye leteblokker i Barentshavet. Om jakten på drivverdige funn er like vellykket som tidligere, betyr det nye muligheter for svært mange nedslående resultater.
63 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel antar vi finnes i Barentshavet. Sånn sett er det på en måte forståelig at innsatsen rettes dit.
Vi har vært godt vant i Nordsjøen og til dels Norskehavet, med en rekke viktige funn. Men særlig Nordsjøen er en ganske unik offshore-region, som Barentshavet ikke kan sammenliknes med. Noen av funnene i nord hadde blitt utbygd for lengst, om de hadde vært avdekket i Nordsjøen.
Området beskrives som geologisk vanskelig å forstå, og det har vært gjennomført flere borekampanjer i havområdet med skuffende resultater. I tillegg er det flere steder vanskelige grunnforhold, som gjør at selv der man har gjort større funn, så sliter man med å få oljen opp av bakken på en lønnsom måte.
Mørketid og ising er også problemstillinger som man må ta hensyn til, i tillegg til at mye selvsagt ligger svært langt fra land. Økonomien blir svært usikker.
På toppen av dette befinner vi oss i de arktiske strøkene, med den berømmelige iskanten og viktige miljøhensyn som må tas i et svært sårbart område.
Tiden virker mot Barentshav-jakten
Alt dette gjør at det tar lang tid, selv om man eventuelt skulle avdekke nye funn i Barentshavet, til slike kan være i drift. Ti år fra funn til produksjonsstart er ikke uvanlig. De blokkene som nå lyses ut, vil altså ikke levere olje eller gass før på 2030-tallet.
![Schneider Electric](https://images.gfx.no/80x/2717/2717830/squarelogo_RGB.png)
![Kyoto Group og Schneider Electric inngår intensjonsavtale – skal elektrifisere industrien sammen](https://images.gfx.no/1000x333/2826/2826421/Ronny_Micaelsen_1600x900.jpg)
Innen den tid vil mye være endret. Etterspørselen etter olje – og oljeprisen – er betydelige usikkerhetsmomenter. Verden kommer til å etterspørre olje i mange tiår, men når vi ser på alle de andre elementene, er det slett ikke sikkert at det er oljen fra Barentshavet som blir den som etterspørres.
– Vi mener at det finnes mye olje og gass her, men geologene sliter fremdeles med å finne ut akkurat hvor, hvordan vi skal finne den og utvinne den. Men borer vi ikke brønner, så kommer vi ikke videre, sier underdirektør for leting i Oljedirektoratet Stig-Morten Knutsen til TU.
Han beskriver regionen som et «geologisk puslespill».
![](https://cdn.tu.no/infogram/1pmr0vzw0r7q7rc37npjlnnvz1szygqvwqy.png)
Nå har vi altså brukt 40 år på Barentshavet, og foreløpig fått til ganske lite. Kartet til høyre viser hvor vi har truffet og bommet i letingen etter nok hydrokarboner. Er vi for langt ute i oljealderen til at vi kan bygge opp Barentshavet til å bli en moden oljeregion, med alt det innebærer av investeringer, infrastruktur og annet?
Barentshavet kan vagt minne om gullrushet i Klondike, som mange av oss har sett filmer eller lest bøker om. Jakten på gull ble for de fleste resultatløs, og gullalderen i Klondike tok brått slutt.
I Klondike var det ingen kanadisk stat som tok mesteparten av letekostnadene, slik det er i Barentshavet. Det reduserer risikoen for oljeselskapene, og øker dermed muligheten for at man leter flere steder – i alle fall så lenge troen på at det faktisk finnes sort gull, er stor nok.
– Vi har investert i dette området, og har dermed gode grunner til å bli værende og få maksimalt utav det vi har i Barentshavet. Så vi vil fortsette å investere her, ikke minst for å utnytte infrastrukturen, og tror det vil være produktivt, sier letedirektør Denis Palermo i Vår Energi til TU.
Ble oljetoppen nådd i fjor?
Oljeanalytiker Jarand Rystad spekulerte i et webinar på TU tidligere i år, at verden kanskje passerte «peak oil» i fjor.
– Før krisen trodde vi peak oil skulle komme i 2028, med 107 millioner fat olje. Nå går etterspørselen veldig ned i år, og kanskje kommer den aldri opp igjen på det nivået vi så i fjor. Kanskje var peak oil i fjor, det vet vi ikke ennå, sier Rystad.
Med dette som bakteppe, er det kan hende en bedre strategi å hente opp det som er mulig å få ut av feltene i Nordsjøen og Norskehavet, og heller gjenbruke infrastrukturen som finnes her via nye funn nær eksisterende felt, og forbedret teknologi som øker utvinningsgraden.
Parisavtalen
Da har vi ikke engang nevnt Parisavtalen – og ikke minst kommende klimaavtaler som etter alle solemerker må bli enda strengere. På toppen av alle praktiske problemer for Barentshavet, kommer det faktum at verden dramatisk må kutte i sine utslipp av klimagasser. Det er også et argument for at det kanskje ikke er olje fra Barentshavet vi skal prioritere å hente ut. Til det er puslespillet kanskje rett og slett for komplekst i en for vanskelig del av verden – og for lite klimavennlig til å kunne tilby riktig type energikilde?
![Statsminister Jonas Gahr Støre.](https://images.gfx.no/130x87/2835/2835905/original.jpg)
EØS-utredningen: Sommel med å innføre EUs energilover svekker Norges stilling