Verden står overfor store utfordringer. Ved utgangen av 2030 skal FNs bærekraftsmål være gjennomført, utslippene av klimagasser i EU redusert med minst 55 prosent og målet om klimanøytralitet innen 2050 innen rekkevidde. Behovet for rask fornying og omstilling er enormt i alle bransjer.
Regjeringen svarer på utfordringen med veikart for grønt industriløft, med ambisjon om å skape grønne, lønnsomme og attraktive arbeidsplasser i hele landet, øke fastlandsinvesteringene og eksporten og kutte klimagassutslippene. Det er rettet inn mot bransjene havvind, hydrogen, batteri, CO2-fangst, -lagring og -bruk, prosessindustri, maritim industri og skogbruk.
Det er en fremtidsrettet ambisjon som har fått velfortjent applaus. Men hva trenger alle disse bransjene for å lykkes med verdiskapning i Norge? Hvordan skal vi unngå å bli en råvareleverandør til Europa og resten av verden og samtidig klare å skape verdi for fremtidige generasjoner?
Svaret er kompetanse på bærekraftig og effektiv industriell produksjon. Det handler i stor grad om bearbeiding av råvarer eller deler til ferdigvarer ved bruk av verktøy, arbeidskraft, maskiner og prosessering. Dette har vi mye kompetanse på i Norge, men brått har regjeringen skrudd igjen kranene til næringsrettet forskning, utdanning og kunnskapsbygging.
Viktig kilde for teknologidrevet vekst
Norske produksjonsmiljøer har lenge vært internasjonalt konkurransedyktige, med både høyt etterspurte nisjeprodukter og masseproduserte varer. Det skyldes ikke minst stor evne til å ta i bruk ny teknologi, satse på digitalisering og starte omstillingen til produkter og tjenester som inngår i sirkulære verdikjeder.
Industriell produksjon er den viktigste kilden til teknologidrevet produktivitetsvekst i moderne økonomier og har stor, positiv påvirkning på produktivitetsutviklingen i andre sektorer og bransjer. Skal vi lykkes med et grønt industriløft, for eksempel innenfor batterier eller havvind, må produktivitetsdrevet, automatisert masseproduksjon være en del av løsningen. Det innebærer at egenskaper som produserbarhet og sirkularitet til deler, komponenter og produkter er med helt fra design- og utviklingsfasen.
Nesten alle forutsetninger er på plass
Vi har nesten alle forutsetninger for å lykkes. Vi er flinke til å ta ny teknologi raskt i bruk. Høyt kompetente medarbeidere på alle nivåer i bedriftene bidrar aktivt med sin kunnskap for å løse utfordringer. Den norske arbeidslivsmodellen bidrar til høy grad av tillit, som åpner for samarbeid og innovasjon.
Den siste forutsetningen som må på plass, er en forsterket satsing på næringsrettet forskning og innovasjon knyttet til effektiv, industriell produksjon og tilhørende sirkulære verdikjeder i de bransjene regjeringen peker på. Teknologien er i rivende utvikling, og forskning på å ta den nye teknologien i bruk er essensielt for å opprettholde produktiviteten både i eksisterende og nye grønne eksportbedrifter. Mye av denne forskningen skjer i dag i sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI-er). Regjeringen har nå lagt neste års planlagte utlysning for SFI-ordningen på is, samtidig som det kuttes i andre virkemidler for næringsrettet forskning. Dette henger ikke på greip.
Vår oppfordring til regjeringen er derfor: Følg opp grønt industriløft med et kraftfullt, næringsrettet forskningsløft! Stopp hvileskjæret, utlys SFI-er! Det er en investering som vil kaste mangedobbelt av seg, både økonomisk og i klimaregnskapet.
En statsråds viktigste oppgave er ikke å klippe snorer til nye bygg og forskningssentre
