Bærekraftige rekkehus

Gro og Kjetil bygger rekkehus med nullhus-standard. – Vi har funnet en bærekraftig løsning som lar seg kommersialisere

Snøhetta har tegnet de energieffektive boligene.

Utbyggerne Kjetil og Gro Stake har 50 mål til disposisjon på Åros i Røyken kommune. Lønnsom bærekraft er mottoet.
Utbyggerne Kjetil og Gro Stake har 50 mål til disposisjon på Åros i Røyken kommune. Lønnsom bærekraft er mottoet. (Montasje: Knut Bjørheim)

Snøhetta har tegnet de energieffektive boligene.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Åros, Buskerud: En rekke energitiltak skal gjøre at de nye rekkehusene i Røyken kommune blir tilnærmet selvforsynte med strøm fra solcellene på taket og bergvarmen under gulvet. I hvert fall om du klarer deg med et minimum av utstyr som trekker strøm.

For å ta de arkitektoniske grepene først: Takhøyden i stua på åtte meter kan fort fremstå som en vulgær tolkning av trenden med å bygge ut loft for å få skråtak og «luft over hodet». Det begynner å bli lenge siden vi senket himlinger for å redusere oppvarmingsbehovet her i landet.

I de nye rekkehusene til Snøhetta er imidlertid den store takhøyden et tiltak for å spare energi. Den åpne sjakten sørger for oppdrift og omrøring av inneluften slik at varm (eller kald) luft strømmer inn i hver av de tre etasjene, som ligger som mesaniner i det åpne rommet. Vinduer på rommene og takvinduer i loftsetasjen kan åpnes slik at varm luft kan trekkes ut om sommeren.

Om vinteren skal en varmegjenvinner sørge for det motsatte: Den varme lufta sendes nedover i etasjene igjen til ventilasjonsanlegget, hvor energien i luften blir gjenvunnet med 85 prosent. Varmegjenvinnere fås i mange formater. Hovedprinsippet for dem alle er at gammel inneluft utnyttes til å varme opp frisk luft utenfra. Deretter blåses den gamle luften ut av huset.

Tidligere jordbæråker

– Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene, sier Kjetil Stake, som har overtatt tomten de ti rekkehusene skal bygges på fra sine foreldre, sammen med søsteren Gro.

Rekkehus energi bergvarme solceller Åros Snøhetta ZEB
De ti rekkehusene er første ledd i søsknene Kjetil og Gro Stakes bolig- og næringsutviklingsprosjekt på Store Åros gård, som fra 1. januar 2020 blir innlemmet i Asker kommune. Foto: Knut Bjørheim

Hun er sivilingeniør med jobb som bærekraftsrådgiver i The Governance Group, han er samfunnsøkonom og daglig leder i miljøvirksomheten The Sahara Forest Project.

– Halvparten av tiden bruker jeg her, sier han og skuer utover byggetomten på Store Åros gård, som snart vil bli innlemmet i den nye storkommunen Asker. I alt skal femti mål bygges ut, rekkehusprosjektet legger beslag på en mindre teig på oversiden av gårdstunet. Fire mål med upløyd mark hvor det tidligere ble dyrket jordbær.

Nå er jordbruket nedlagt, og det middelalderske steinhuset på gårdstunet er ominnredet til overnattingssted for turister. Likevel vil ikke eierne ha på seg at de er kyniske utbyggere med økonomisk gevinst som eneste formål.

– Da ville vi gjort dette mye enklere og latt en totalentreprenør maksimalisere profitten vår, sier Gro Stake.

I stedet har de valgt samspillentreprise der alle aktørene har vært med på prosjekteringen. Det Enova-støttede energikonseptet er utviklet av Multiconsult og Snøhetta sammen med blant andre Maxbo, Ansnes Entreprenør, Teknobad og B-Consult Prosjekt.

– Vi vil ha en bebyggelse som passer inn i området, og som vil stå seg i fremtiden. Vi har ikke funnet opp noe nytt, men vi har satt sammen eksisterende løsninger til det vi mener vil bli Norges mest bærekraftige rekkehus, sier Kjetil Stake.

Les også

Termisk energilager

De sørvest-vendte, fem meter høye glassfasadene er ett av tiltakene. Ved å utnytte sollyset skal behovet for elektrisk oppvarming og belysning reduseres om vinteren.

For at det ikke skal bli for mye av det gode når sola steiker om sommeren, er fasaden trukket inn i den svakt hellende ytterveggen slik at strålene ikke når øverste del av vindusflaten når sola står høyt på himmelen. Ribber for vinduene og vaiere med klatreplanter vil også skjerme for sola sommerstid.

Betonggulvet i første etasje utgjør bunnplaten i husene og skal fungere som et lager for solvarme som frigjøres når sola går ned og luften nedkjøles. Dette er et termisk tregt materiale som vil bidra til utjevning av effekttopper og variasjoner i inneklima.

Massivtre ble for dyrt

Ellers skal det bygges i tre og isoleres med trefiber, som skal ha høyere varmelagringskapasitet og gi jevnere inneklima enn mineralull. CO2-utslippene fra produksjon er også lavere for trefiber enn for glass- og steinull.

Rekkehus energi bergvarme solceller Åros Snøhetta ZEB
De Snøhetta-tegnede husene blir identiske i form og størrelse, sammenstilt i tre atskilte rekker. Illustrasjon: Snøhetta / 3D arbeid

– Vi tenkte først å bygge i massivtre og var til og med på befaring på Mjøstårnet, men det ble uforholdsmessig dyrt for de små byggene våre, sier Kjetil Stake.

Han mener at miljøgevinsten ved å bruke massivtre er størst når det erstatter betong, skjønt en ny undersøkelse viser at heller ikke det alltid er tilfellet.

At det ikke skal graves ut kjellere til rekkehusene, gjør også sitt for livsløpsanalysene av økonomi og energi. At alle er like store (bruksareal 133 kvadratmeter) og er identisk utformet, bidrar til det samme.

85 prosent fornybar energi

Rekkehusenes store takflater heller mot sør og skal dekkes av solcellepaneler (og noen dummyer for syns skyld). Sammen med to geobrønner på feltet vil det, ifølge Multiconsults beregninger, gi en årlig produksjon på 9300 kWh per bolig, eller 85 prosent av boligenes totale energibehov. Solcellene alene skal stå for 6200 av disse kilowattimene.

Det er nok til å dekke driften av boligene, det vil si varmtvann, oppvarming og ventilasjon. De resterende 15 prosentene er forbeholdt annet konsum, det vil si alt beboerne måtte dytte inn i stikkontaktene av ladere, hvitevarer og annet kraftkrevende utstyr.

Rekkehus energi bergvarme solceller Åros Snøhetta ZEB
Den åpne løsningen gjør at varmen kan spres til alle etasjene. Den største takflaten heller mot sør og dekkes med solcellepaneler. Illustrasjon: Snøhetta

Denne fordelingen kvalifiserer rekkehusene til forskningssenteret ZEBs ikke helt selvforklarende bærekraftsstandard «ZEB O ÷EQ». Tegnene står for «Zero emission building operations minus equipment», populært kalt nullhus uten plugins.

Automatisert energistyring

Et automatisert styringssystem skal sørge for å dempe effekttoppene i boligene. Etter hvert som samfunnet elektrifiseres stadig mer, tiltar belastningen på el-nettene våre, og Enova ønsker derfor å stimulere til tiltak som bidrar til effektutjevning.

Rekkehusprosjektet på Åros har allerede mottatt 170.000 kroner i Enova-støtte til utredning av et styringssystem som blant annet vil føre til at om beboerne belaster strømnettet for mye, vil én eller flere kurser bli automatisk frakoblet.

Hva som er for mye, og hva som skal kobles fra, vil ikke vedkommende kunne bestemme selv.

– Systemet vil forhåpentligvis bli smart nok til at beboerne ikke vil merke noe til det. Det vil selvfølgelig ikke bli slik at induksjonstoppen på kjøkkenet slås av før for eksempel varmekolben i varmtvannsberederen eller varmekablene i betonggulvet, forsikrer Kjetil Stake.

– For lite for mikronett

Utbyggerne har valgt ikke å koble sammen rekkehusene til et mikronett for energiutveksling.

– Enhetene er for små til at det vil ha noe for seg, sier sivilingeniør Kjetil Lindberg i Multiconsult, som var med på konseptutredningen for Tunhagen, som rekkehusprosjektet er kalt.

– Vi vurderte et mikronett i utredningen og kom fram til at det ikke ville være verdt investeringen. Slike styringssystemer krever jo vedlikehold og oppfølging, og, ikke minst, avregning brukerne imellom, forklarer Lindberg.

– Selv om byggene er definert som nullhus, kan det være perioder der de produserer mer strøm enn de trenger selv. Vil denne strømmen kunne lagres eller omsettes på annet vis?

– Ja, eventuelt overskudd vil kunne selges til det lokale nettselskapet. Men det vil neppe være snakk om mye strøm, sier Lindberg.

Han berømmer utbyggerne for å satse offensivt på bærekraft.

Rekkehus energi bergvarme solceller Åros Snøhetta ZEB
Den høye glassfasaden vil gi rikelig lys og varme. Illustrasjon: Snøhetta / 3D arbeid

– Vanligvis er det bare i større byggeprosjekter man går så grundig til verks og er så fremoverlente, mener Kjetil Lindberg.

Gro og Kjetil Stake ser på Tunhagen som et ledd i en større stedsutvikling på Åros. Søsknene eier blant annet en stor tomt på den andre siden av gårdstunet.

– Målet er at konseptet vårt er interessant også for andre. Vi trenger bærekraftige bygg også i småhussegmentet, og dette er en løsning som lar seg kommersialisere, sier Kjetil Stake.

Holistisk tilnærming

Design- og arkitektkontoret Snøhetta er utvilsomt mer kjent for storslåtte operabygg enn for privatboliger.

– Hva var det som fristet dere ved disse rekkehusene på Åros?

Les også

– Vi i Snøhetta har vi et stort spenn i prosjektene vi jobber med, og vi har alltid vært interessert i boliger og ulike boformer. Det som var så spennende her, var at Gro og Kjetil hadde en holistisk tilnærming til prosjektet, akkurat som oss. De ville ikke bare ha en klimavennlig utbygging, de ville ha boliger som er gode å bo i, som fremmer det sosiale fellesskapet og som kan være til berikelse for stedet de ligger på, sier arkitekt Ellen Heier i Snøhetta.

Hun forteller at selv om de økonomiske rammene har vært stramme, har de kommet fram til bygg som oppfyller bærekraftsambisjonene de satte seg.

– Vi brukte mye tid på planleggingen og på å lete etter lavutslippsmaterialer til en overkommelig penge. Det ble mye tre, som både er fint å se på og bra for inneklimaet. I tillegg bestemte vi oss tidlig for hvilket energinivå vi skulle oppnå. Det er viktig å ha noe målbart å innrette seg etter, sier Heier og sikter til den nevnte Zero Emission Building-definisjonen ZEB O ÷EQ.

Les også



Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå