FINNES: Mens regjeringen utsetter Mongstad-avgjørelsen, jobber Alstom med et fullskala anlegg i USA som skal stå klart i 2015. (Bilde: Scanpix)
STØTTER FRP: Formann i miljøorganisasjonen Greenpeace støtter Solvik-Olsens negative syn på et fullscala-renseanlegg på Kårstø. (Bilde: Greenpeace)

Greenpeace slakter månelandingen

  • Kraft

Greenpeace er kritiske til Norges satsing på CO2-håndtering.

Organisasjonen mener norske politikere ikke forstår utfordringene knyttet til Mongstad- og Kårstø-prosjektene.

– Hva er det egentlig regjeringen vil med Mongstad? Hvis det er å redusere utslippene i Norge, er dette langt fra det billigste tiltaket man kan gjøre. Og hvis det er for å utvikle teknologi som kan benyttes i andre land, er det helt feil å satse på den teknologien man velger til Mongstad. Dessuten er det usannsynlig at noen andre land kommer til å rense gasskraft i nærmeste framtid, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen.



Skyhøyt energiforbruk

Han mener at BKKs planer om å bygge et nytt gasskraftverk på Mongstad synliggjør problematikken rundt CO2-håndtering.

Les også:

–CO2-rensing har et skyhøyt energiforbruk. Og det jo bare ultrakomisk at man planlegger å bygge et nytt kraftverk for å rense et annet gasskraftverk.



Greenpeace er skeptiske til den norske ”månelandingen” fordi de mener den bidrar til å legitimere CO2-håndtering som mer realistisk enn det er dekning for.

Organisasjonen hevder det hadde vært bedre å bruke pengene som brukes på fullskalaanlegg til å løse grunnleggende forskningsutfordringer ved CO2-håndtering.



Alibi for kullkraft



Gulowsen sier at CO2-håndtering fungerer som et alibi for å fortsette å bygge ut kraftverk basert på fossile energikilder.

– I dag bygges det en rekke kullkraftverk i Europa. Alle bruker framtidig CO2-håndtering og deponering under bakken som argument for nysatsing. De hadde trolig ikke blitt bygget dersom energiselskapene ikke hadde hatt dette alibiet. Teknologien er imidlertid fortsatt umoden, og det er svært usikkert om det vil komme rensing på plass til disse kraftverkene.

Les: Alstom-teknologien uaktuell for Mongstad



– Det er stor fare for at ensidig fokus på CO2-håndtering underminerer satsingen på de viktigste klimatiltakene. Energieffektivisering har klart størst potensial på både kort og mellomlang sikt. Uten massive energikutt vil verken CO2-håndtering, fornybar energi eller andre klimatiltak kunne løse klimaproblemet i tide. Men hvis man bygger massivt ut kull- og gasskraft, vil dette fortrenge satsingen på energieffektivisering og fornybar energi.

Lekkasjer

Ifølge Greenpeace vil de største problemene knyttet til CO2-håndtering være energibruken, miljøutfordringer med bruk av aminer og faren for lekkasjer i reservoarene hvor CO2en skal lagres.

–Vi ønsker å synliggjøre hvor usikkert CO2-lagring er. Selv Utsira-formasjonen, som mange bruker som selve beviset på at CO2-lagring virker, har nå begynt å lekke. Lekkasjene av injisert produsert vann fra det Statoil-opererte Tordis-feltet viser at uplanlagt lekkasje kan skje selv i dette grundig kartlagte området, sier Gulowsen.