Bursdagen til Teknisk Ukeblad, etter nøyaktig 170 års produksjon av nyheter om teknologi i Norge og verden for øvrig, er det ekstra god grunn til å markere i år siden dette blir det siste året med papirformat. 11. april 1854 var dagen da Anders Rosing og hans fire venner innen naturvitenskapen kom ut med første utgave av Polyteknisk Tidsskrift.
Rosing hadde reist til Danmark for å studere ved København Polytekniske Anstalt allerede som 15-åring. Der studerte han kjemi og fysikk i fem år og ble inspirert til å delta i debatter om naturvitenskapens betydning. På midten av 1800-tallet var det ingen utdanning for ingeniører i Norge og ordet teknologi var ennå ikke tatt i bruk.
Forsto naturvitenskapens betydning
Men Rosing og hans venner startet Polyteknisk Forening i byen som den gang het Christiania. Og allerede to år etter - da Rosing var 26 år - fikk de utgitt den første utgaven av Polyteknisk Tidsskrift. Han finansierte utgivelsene selv, men fikk snart litt støtte fra Det Kongelige Norske Vitenskapers Selskab.
Begrunnelsen for å utgi et tidsskrift var basert på et intenst ønske om å bedre levestandarden i landet ved hjelp av økt kunnskap om naturvitenskapene og spesielt da innen jordbruk siden landet ennå ikke hadde mye industri. Rosing hadde litt erfaring siden faren hans drev spikerfabrikk i Fredrikstad.
Verdens eldste og Norges største
Rosings første leder hadde skarp brodd mot Norges mangel på kunnskap. Han skrev:
«Man finder her tillands såre almindelig en fuldstændig Uvidenhed om de aller vigtigste naturvidenskabelige Resultater og en fuldkommen Mangel på Kundskab om de simpleste Naturlove, selv hos dem, der ellers og i andre Retninger stå høit i Kundskab og Dannelse. Derfor ser man også hos os jevnligen Agerbrugeren , Håndverkeren og Fabrikanten anvende Fremgangsmåder der andensteds forlængste ere forkastede, fordi de fører til Resultater, lige motsat dem, der tilsigtedes, og som aldrig vilde være blevne anvendte, dersom Praktikeren havde kjendt de naturlove, hvorpå et heldigt Udfald af hans Virksomhed beror;-derfor ser man også så mangfoldige Naturrikdomme rundt om i vårt Land ligge ubenyttede eller vanskjøttede.»
Historisk brytningstid
Tidsskriftet ble etablert som et resultat av en historisk brytningstid: Dampmaskinen var i ferd med å endre mye av infrastrukturen i Norge og den første jernbanen fra Oslo til Eidsvoll ble bygget. Så kom telegrafen og elektrisiteten som effektiviserte kommunikasjonen og la grunnlaget for industri knyttet til vannkraft.
Mens naturviterne som skrev i bladet var omgangsvenner med Henrik Wergeland og andre kulturpersonligheter og karakteriserte tidsskriftet som «litterær virksomhet» var landets første ingeniører tett knyttet til arkitektene. Dette var bakgrunnen for Teknas opprinnelse da Den norske arkitekt- og ingeniørforening ble startet i 1874.
Ni år senere inngikk foreningen et samarbeid med Polyteknisk Forening om å utgi tidsskriftet under nytt navn, Teknisk Ukeblad - som fortsatt er navnet 141 år senere.
Rosing selv fikk ikke oppleve dette. Han ble i 1856 ansatt ved Norges Landbrukshøyskole på Ås, i dag NMBU, som forøvrig også hadde blitt etablert i 1854. Han ble syk og sengeliggende, men fikk en assistent som publiserte hans artikler og holdt hans forelesninger og foredrag. Han døde i 1867, bare 38 år gammel.
Skred-katastrofen
Teknisk Ukeblad har hatt mange saker om sviktende grunnforhold og hva det kan føre med seg av konsekvenser for samfunnet.
Det katastrofale kvikkleireskredet i Verdalen i 1893, der 116 mennesker døde, ble viet syv sider. Det ble beskrevet hvordan skredområdet i tidligere tider før landstigningen hadde ligget under havbunnen. Undersøkelser av leirmassene viste sjøskjell, kråkeskjell, perleormer og hjerteskjell.
Kanaldirektør Sætren fortalte om «bruddet» på 2,8 kvadratkilometer, og hvilke følger det hadde:
«Litt etter kom et større ras. Av dette stod en tykk støvsky eller sandsky. Det var ledsaget av forferdelig drønning – som hele kanonsalver – og brak av sammenstyrtede hus, hvilket i forening med de mange menneskers nødskrik og dyrenes angstbrøl beskrives som ganske redselsfullt.»
.jpg)
I god TU-ånd foreslår artikkelen også tiltak mot fremtidige skred.
Elbilen var 100 år for tidlig ute
Blant annet mente man at drenering av myrer kunne forebygge nye hendelser. I dag er dette et av veldig mange eksempler på at kunnskap og samfunnsutvikling endrer gjeldende syn: Klimaendringene medfører mer regn og utløser flere skred, mens myrene må vernes for å ta lagre karbon og ta vare på natur og biologisk mangfold. De er blitt et klimapolitisk verktøy.
Øl, elbiler, katastrofer og Sam Eydes betroelser
En rekke artikler i TU rundt år 1900 viser en begynnende elbilrevolusjon. Mange så allerede da muligheten for at bilene kunne kjøre på batteri.
Blant annet hadde tidsskriftet et bilde der Thomas Edison viser fram sitt elbatteri som tapte mot bensin og diesel. Ingeniør Einar Rasmussen forteller i TU 15/1899 om en prøvetur med elektrisk bil fra Kristiania til Sundvollen og retur. Turen tok fem timer og et kvarter hver vei. Bilen måtte lades, før de kunne starte på hjemturen. Rasmussen oppsummerer slik: «Når hensyn tages til vort kuperte terræng, den dårlig brolægning og den indskrænkning vinteren medfører, tror jeg ikke det er udsigt til med det første at kunne benytte elektriske motorvogne med nogen fordel hertillands.»
Diskusjon om fag og spesialisering
Teknisk Ukeblad har gjennom sin historie ofte hatt debatter om hvor alment og generelt man bør skrive om teknologi. Selv i de mange tiårene bladet var svært spesialisert i beskrivelsen av tekniske forhold, gjerne med tegninger, gikk denne diskusjonen blant de ansatte.
I utgaven som markerte 50 år, i 1904, var redaktøren, arkitekt H.J. Sparre, opptatt av at det ikke alltid er lett å tilfredsstille de mange ulike behovene og kravene fra forskjellige lesere. Han skilte mellom de som foretrekker ro og sindighet i spaltene, de som ønsker livlighet og evne til å følge skiftende strømninger og de som krever den strengeste faglighet innen avgrensede tekniske områder. Han skrev:
«Et blad, der er henvist til at tage hensyn til flere forskjelligartede faggrupper, bør holde sig mest mulig på de rent tekniske felter. Rigtignok kan det ofte være meget fristende at søge ind på områder, der er af en mindre tør, fagmæssig natur og af en mere almen interesse; men i almindelighed tror vi ikke, at bladet vil være tjent med et sådant forhold.»
Nazistene tok styringen
I utgaven for 100 års-jubileet var Arne Solem redaktør. Han startet 1. november 1938, men fikk 5.juli 1941 sparken med øyeblikkelig virkning da den tyske krigsmakten og nazistene overtok styringen. Solem jobbet for Norsk Hydro i de neste fire årene.
For spesielt interesserte har TU publisert en omfattende artikkel om hvordan Solem ble behandlet og hva som skjedde med bladet under krigen.
På frigjøringsdagen 8. mai 1945 ble Arne Solem gjeninnsatt og fungerte fram til 1. oktober 1964.
Til 100 års-jubileet hadde han en lengre oppsummering av bladets posisjon. 11. april 1954 skrev han blant annet dette i sin lederartikkel:
«Det har aldri vært noen god grobunn for tekniske og videnskapelige publikasjoner i dette land. Det er derfor nokså bemerkelsesverdig at dette tidsskrift virkelig har eksistert uten avbrytelse i alle disse år, og er blitt Norges eldste og Nordens nest eldste tekniske tidsskrift. Det er bare det svenske spesialtidsskrift Jernkontorets Annaler som overstiger oss i alder. Det finnes vel bare én forklaring på dette og det er: selvtillit, pågangsmot og oppofrelse. Gang på gang har det sett svart ut for bladets fortsatte drift, men hver gang har handlekraftige menn vært på
pletten og blåst ny optimisme i redaksjonen og spaltene. Når vi idag mener at kursen er støere og børen sikrere, er det ikke vår, men fire generasjoners fortjeneste.»
Nito kom inn som eier
Om vi hopper fram til 150 års-jubileet i 2004 har mye endret seg. I 1968 ble Nito medeier i Teknisk Ukeblad. Foreningens blad, Teknikk, ble integrert og redaktør Per Bjørnstad utarbeidet en såkalt femblads-plan der TU skulle utgi spesialtidsskrifter som Bygg, ETT(Elektroteknisk tidsskrift, TKBM(Tidsskrift for kjemi, bergvesen og metallurgi) og Maskin i tillegg til at man organiserte virksomheten i et eget forlag, Ingeniørforlaget AS.
De fleste av disse bladene fikk et kort liv, og selv om nye titler kom til, var det i 2004 bare Våre Veger og TU igjen. 150 års-dagen ble feiret med egen jubileumsutgave der kong Harald hadde en hilsen, og redaksjonen tok for seg noen fremtidsscenarier for teknologiutvikling de neste 50 år. I dag, 20 år senere, er det interessant å se om redaksjonen traff blink. Her er noen av utviklingstrekkene man så for seg:
- Hydrogen og mer miljøvennlig gass-og el-drevne kjøretøy vil overta hovedvekten av transporten, men det vil ta minst 25 år før vi har en global infrastruktur som kan fremstå som et alternativ til hydrokarbonene vi er basert på i dag.
- Teknologi som gir tryggere transport i form av automatikk,sensorer og styringsmuligheter utvikles og tas i bruk i bilene. Først i de dyre, deretter i de billigere modellene.
- Olje og gass vil fortsatt ha sin plass, men endre karakter til en kunnskapsnæring med mer miljøvennlig produksjon og CO2-fjerning og reinjisering.
- Alternative energikilder som vind, sol og bioenergi blir fattigslige supplementer på kort sikt, men FoU-innsatsen øker. Atomkraft kan bli en redningsplanke hvis avfalls-og sikkerhetsproblemene løses.
- Ansiktsgjenkjenning og andre sensorteknologier, i kontinuerlig dialog med databaser, vil gjøre det mulig å vite den nøyaktige posisjonen til alle individer.
- Video- og web-konferanser kan redusere behovet for en del tjenestereiser, men blir aldri en fullgod erstatter.
Ingeniørenes betydning
Historien om TU er også fortellingen om Norges utvikling som industrinasjon og om hvordan ingeniørene har bidratt til at Norge har blitt et av verdens rikeste land. Ja, i 2022 rangerte The Economist Norge på topp om man la BNP til grunn.
Men TU er også historien om splittelse og samarbeid innen det polytekniske miljøet i Norge. Og om en periodevis krevende økonomi for bladet.
Teknisk Ukeblad Media har de siste ti årene utviklet en sterk posisjon digitalt, blant annet gjennom oppkjøp av Digi som ledende på journalistikk for it-bransjen. Nå er TU og Digi integrert i Ekstra-abonnementet som tilbys bedrifter og abonnenter.
TU er fundert på kritisk og uavhengig journalistikk om de største teknologibransjene. Vår tid er dominert av noen overordnede politiske konflikter med krig i Europa og til dels dramatiske klimaendringer som krever store omstillinger av energiforsyning og næringsliv.
Derfor er utvikling av ny teknologi for å løse samfunnets utfordringer viktigere enn noen gang.
For deg som skaper fremtiden.
Kilder: Teknisk Ukeblads digitale arkiv
