Konsernsjef Svein Richard Brandtzæg gikk torsdag gjennom tidslinjen for situasjonen ved Alunorte i Brasil.
Konsernsjef Svein Richard Brandtzæg gikk torsdag gjennom tidslinjen for situasjonen ved Alunorte i Brasil. (Tore Stensvold)

Hydro i Brasil

Hydro frikjenner seg selv for forurensing i Brasil

Hydros egen ekspertgruppe og eksterne granskere konkluderer med at utslipp fra Alunorte-fabrikken ikke har forurenset lokalsamfunnet.

To granskingsrapporter ble mandag 9. april lagt fram i Oslo og Brasil.

Den ene rapporten er laget av Hydros interne ekspertgruppe, den andre av det eksterne miljøkonsulentselskapet SGW Services, som er hyret av Hydro for anledningen.

Konsernsjef Svein Richard Brandtzæg mener at rapportene er svært positive sett med Hydro-øyne.

– Ingen bevis

Miljøsjef i Hydro, Giuliana Silvana Larice. Bilde: Tore Stensvold
Tom Røtjer har ledet Hydros interne ekspertgruppe som har gransket hva som skjedde Alunorte-anlegget under og etter ekstremværet i februar. Bilde: Tore Stensvold

– Begge rapportene bekrefter våre tidligere uttalelser om at det ikke har vært overløp fra rødslamdeponiene, og at det ikke finnes indikasjoner eller bevis på at Alunorte har forurenset lokalsamfunnene i nærheten etter det kraftige regnværet i februar, sier konsernsjef Svein Richard Brandtzæg.

Hydro sier at de har satt i verk en rekke tiltak.

– Vi har iverksatt en rekke tiltak for å styrke driften ved Alunorte, blant annet vannbehandlingskapasitet, beredskapsplaner og vedlikehold. Vi vil også styrke samfunnsengasjementet vårt for å sikre at vi bidrar til en bærekraftig utvikling i Barcarena i samsvar med Hydros strategi for samfunnsansvar, sier han i en pressemelding.

Frikjenner

Rapporten fra de eksterne selskapet SGW Service ble presentert av Sidney  Aluani. Han gikk langt i å frifinne Hydro for å ha skadet både drikkevann og elver i områder rundt Alunorte-fabrikken.

- Det som ble sluppet ut var i hovedsak regnvann og inneholdt ikke skadelige stoffer. Surhetsgraden, pH-verdien, var noe høyere da renseanlegget ikke hadde kapasitet til å ta unna de ekstreme nedbørsmengdene, men det var ikke over grensen på 10, sa Aluani.

Dette er saken

 Natt til 17. februar falt det 224 mm regn på 10 timer – over 700 mm på en måned i delstaten Pará, der Alunorte-anlegget ligger. Regnet førte til flom, ødeleggelser og forurenset drikkevann.

Ifølge Hydros egne rapport og konsulenteselskapet SGW Services er det ikke lekket fra rødslamdeponiet.

Hydro vedgår å ha sluppet ut urenset overflatevann, uten lisens. Selskapet nektet for det først, men har måttet innrømme at det ble gjort.

Brasilianske myndigheter har pålagt halvering av produksjonen, stengning av ett av to rødslamsdeponier.

Hydro er gitt store bøter.

 Selskapet har forhandlet med båe lokal og sentrale myndigheter for å få lov til å sette i gang full produksjon. Forhandlingene ble brutt tidlig i april.

og gitt store bøter. Myndighetene har forhandlet med selskapet om hva som skal til for å få opp igjen full produksjon, men partene er ikke blitt enige.

Statsadvokaten i Pará har gått til privat søksmål mot Hydro og krever run dt 600 millioner kroner. Hydro har gått til motsøksmål. Hydro og toppsjef Svein Richard Brandtzæg har bedt om unnskyldning for utslipp av regnvann, uten tillatelse.

Hydro skal investere 500 millioner kroner i utvidet kapasitet på vannrenseanlegg.

Han mente at det var grunn til å sette spørsmålstegn til målingene fra Evandro Chagas-Instituttet (IEC) fra Belém.

- Instituttet er ikke sertifisert, verken for målinger eller analyser. Da er det vanskelig å forholde seg til det de har kommet fram til, sa Aluani og viste  kart og diagrammer over hav de hadde mål og hvor.

Lettet

Miljøsjef Giuliana Silvana Larice er glad for at den uavhengig rapporten bekrefter det hun og hennes team har hevdet: Det er lite sannsynlig at Alunorte-anlegget kan ha forurenset det lokale drikkevannet.

- IEC satte ikke sine tall og målinger i en kontekst. De fant metaller, men sa aikek at det er innenfor tillatte grenseverdier, sier Larice til TU.

Hun sier ta de å tar initiativ med akademiske miljøer samt lokale og sentrale myndigheter for å lage en omforent tilstandsrapport, en "baseline." 

-Vi hadde allerede planer om å lage en slik "baseline" og system for å kunne måle miljøeffekt - påvirkning av både vann, jord og etter hvert luft. Det arbeidet blir påskyndet, sier Larice til TU.

Kontroll på pH

Hydros interne ekspertgruppe ble ledet av Tom Røtjer. Han forklarer hva som skjedde da Barcarena-området fikk ekstreme nedbørsmengder i februar, og de meste i løpet av under ett døgn, 17. februar.

-Det var en rekke av uheldige omstendigheter som følge av uværet, sier Røtjer.

Han forteller at det eneste innsatsmidlet i produksjonen i tillegg til bauksitt er kaustisk soda og vann. Kontroll på pH er det viktigste for utslipp. Kravet er pH 9, samme som såpen vi vasker hendene med. pH 7 er nøytral.

Vannbehandlingsanlegget på Alunorte renser alt vannet fra produksjon samt overflatevann og regnvann som dreneres fra de to deponiene DRS1 og DRS2. Rødslammet – eller bauskittslammet – inneholder neo kaustisk sida. Utslipp av dreneringsvann fra deponiene er derfor ikke ønskelig. Deponiene viste seg også å holde, selv om grensen på minst 1 meter fribord bevisst ble overskredet i en kort periode da renseanlegget var slått ut.

Lyn og spenningsvariasjon

Et lynnedslag medførte at pumpene ved renseanlegget sto i ca. 1,5 timer. Etter en stund kom de i gang. Uværet førte imidlertid at hele strømnettet i regionen fikk spenningsvariasjon. Det tålte ikke prosessanlegget. Dermed hopet det seg opp prosessvann med stort innhold av kaustisk soda. Det skulle ellers blitt syrenøytralisert i behandlingsanlegget.

-I stedet for å overbelaste behandlingsanlegget med overflatevann, valgt ledelsen å slippe det ut i en lokal kanal, Canal Velho, og heller rense prosessvannet som hadde høy pH, forklarer Røtjer. Han berømmer ledelsen for å ha gjort kloke valg i en presset situasjon.

-Selv om vi ikke hadde lisens til å slippe u vannet i kanalen, var det bedre enn å slippe ut enda mer forurenset vann i Pará River, sier Røtjer.

Bygger ut

I 2009, flere år før Hydro kom inn som majoritetsaksjonær, opplevde fabrikken et uvær med påfølgende kapasitetsproblem på behandling av prosessvann. Da ble anleggskapasiteten økt med 40 prosent.

Nå er det besluttet å utvide anlegget med 50 prosent kapasitet.

-Det blir et «fast-track-prosjekt». Vi håper å være i mål innen nyttår, sier Røtjer.

I tillegg til bedre behandlingskapasitet blir betongrør fra rødslamdeponiene bytte ut med stålrør.

-Betongrørene er ikke helt tett i skjøtene og med stålrør kan vi bruke dem også til å pumpe vann og bruke kapasitet til å holde igjen vann om det skulle være behov, sier Røtjer.

Ekstremvær

Problemene for Hydro i Brasil startet i februar med ekstreme nedbørmengder.

 Den 17 februar falt det 224 millimeter nedbør på 10 timer. Deler av Alunorte-anlegget sto under vann.

Satellittbilde av Alunorte-anlegget. Vannrenseanlegget ligger oppe til venstre. Området som ble oversvømmet 17. februar og der det ble avdekket et rør som var lekk, ligger i det nordøstre hjørnet (Gult, merket Sump 45 og The pipe). Ytterligere fire rør ble oppdaget. Det eldste deponiet DRS1 ligger midt i bildet og det nye deponiet DRS2 til høyre. Rundt deponiene er det oppsamlingsrenner for regnvann. Det blir renset og pH-nøytralisert før det slippes ut i elva. Drikkevannsinntaket ligger 1 kilometer ovenfor Alunorte. Bilde: Google/Hydro

Hydro hevdet først at Alunorte-fabrikken ikke hadde sluppet ut overflatevann eller prosessvann som ikke var renset.

Vedgår utslipp

Selskapet har blitt drevet fra skanse til skanse og måttet vedgå at det er sluppet ut vann fra anlegget til kanaler og elver.

Den 19. mars gikk konsernsjef ut med en pressemelding og la seg helt flat.

– Vi har sluppet ut ubehandlet regn- og overflatevann i Paráelven. Det er fullstendig uakseptabelt og brudd på det Hydro står for. På vegne av selskapet, vil jeg si unnskyld til lokalbefolkningen, myndigheter og samfunnet, sier Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg i en pressemelding sendt ut natt til mandag 19. mars.

Halvert

Myndighetene påla selskapet å stenge ned halvparten av produksjonen.

Forhandlinger om hva som skal til for  gjenoppta virksomheten ble brutt i forrige uke. Hydro og myndighetene er ikke enige om hvem som faktisk brøt forhandlingene.

Drikkevann

Hydro mener selv at selskapet ikke kan klandres for forurensning av drikkevann.

Målinger fra en av småelvene i Barcarena foretatt av Evandro Chagas-Instituttet (IEC) fra Belém, har vist for store mengder nitrat, fosfor og aluminium samt en pH-verdi over tillatt grense på 9.

Drikekvannskilden er imidlertid ovenfor Alunorte-fabrikken. Det er ikke redegjort for hvordan utslipp gjort nedenfor vanninntaket kan påvirke drikkevannet.

Ikke fra Alunorte

Målinger fra en av småelvene i Barcarena foretatt av Evandro Chagas-Instituttet (IEC) fra Belém, har vist for store mengder nitrat, fosfor og aluminium samt en pH-verdi over tillatt grense på 9.

Alunorte

Verdens største aluminaraffineri

Ligger i Brasils nordlige delstat Pará

Hydros eierandel: 92,1 %

Produksjon: 6,4 millioner tonn

Ansatte: 2000

Avfall: Rødslam (bauksittslam med rester av kaustisk soda)

Deponier: To, DSR1 og det nyere DRS2

Anleggets vannrenseverk er utformet for å tåle ekstremt store nedbørsmengder. Vannet renses før det slippes ut i lokale elver i henhold til gjeldende miljøkrav.

Drenasjesystemet, overvåkingen av renseverket og anleggets beredskapsplaner ble oppdatert etter en lekkasje ved Alunorte i 2009.

Brandtzæg påpeker at nitrat og fosfor ikke inngår i prosessen ved Alunorte.

– Nitrat og fosfor kan ikke stamme fra vår virksomhet. Vi framstiller ikke aluminium ved Alunorte, men aluminiumoksid, som ikke er løselig i vann. Drikkevannsinntaket ligger også nord for vårt renseanlegg, sa Brandtzæg til TU 15. mars.

Politikk og valgkamp

I en kronikk på DN.no skriver samfunnsgeografene Torkjell Leira og Vincent Fleischer at Hydro har havnet i Brasil-uføret fordi de ikke har forstått det brasilianske samfunnsystemet. De har havnet midt oppe i en valgkamp og håndtert kriseinformasjon svært dårlig.

- Det er sannsynligvis ikke det opprinnelige utslippet som har skapt omdømmekrisen, men håndteringen av det. Å bevisst holde tilbake informasjon skader selskapets renommé både i Norge og i Brasil, skriv de og fortsetter:


- Til sist har en tilsynelatende sviktende forståelse for den komplekse politiske konteksten forverret krisen. Hydro er et internasjonalt selskap som ikke finansierer brasilianske politikeres valgkamper. Hydro er derfor mye mer utsatt enn tidligere eier, brasilianske Vale, som ga finansiell støtte til politikere. 2018 er valgår, og Hydro-skandalen er blitt brukt lokalt og nasjonalt fra dag én.

Konklusjoner

Hydro skriver i en pressemelding at hovedkonklusjonene fra den interne ekspertgruppen og SGW Services er dette:

  • Ingen overløp fra Alunortes rødslamdeponier
  • Ingen indikasjoner eller bevis på at Alunorte har forurenset lokalsamfunn i Barcarena
  • Ingen indikasjoner eller bevis på vesentlig eller varig innvirkning på miljøet i elvene i nærheten
  • Forbedringsforslag på følgende områder:
  • Vannbehandling og rensekapasitet
  • Forebyggende vedlikehold og oppgraderinger
  • Beredskapsplaner og opplæring
Satellittbilde av området rundt vannrenseanlegget og fargekoder som viser navn på kanalene som fører overflatevann og renset vann ut til elven Pará. Elva er dobbelt så bred som Sognefjorden. Bilde: Google/Hydro

 Kort og lang sikt

Hydro opplyser at Alunorte allerede har iverksatt eller planlegger en rekke aktiviteter på kort, mellomlang og lang sikt, og ramser opp:

  • Kortsiktige forbedringer av vannbehandlingssystemene og rensekapasiteten, vedlikeholdssystemene og beredskapsplaner og opplæring
  • En investering på 500 millioner kroner (om lag 200 mill. BRL) i raffineriets vannbehandlingssystem, som vil øke rensekapasiteten med 50 prosent og bassengkapasiteten i vannrenseanlegget med 150 prosent
  • Et prosjekt som vil gjennomgå og vurdere en forbedring av vannrenseanlegget ved Alunorte som en proaktiv respons på eventuelle framtidige klimaendringer
  • Utvikling av et bærekraftig konsept for nedstenging av DRS 1
  • Oppdatering av beredskapsprosedyrer, blant annet gjennomgang av rutiner for kommunikasjon med lokalsamfunn under og etter krisesituasjoner. Dette omfatter også opplæring for lokalsamfunnene i nærheten av Alunorte
  • Tredjeparts miljøstudie av luftkvalitet, vann, kilder, jordsmonn og skog
  • Styrking av lokale og sentrale miljøressurser og -kompetanse
  • Toksikologisk studie for å vurdere helseforholdene til befolkningen i lokalsamfunnene i nærheten av Alunorte

Samfunnsansvar

Hydro har et omdømmeproblem i Brasil og vil jobbe med myndighetene i Pará, for å styrke sitt samfunnsengasjement og bidra til bærekraftig vekst i Barcarena.

Ifølge Hydros pressemelding vil selskapet støtte et bredt samarbeid for samfunnsendringer i Barcarena.

Alunorte vil investere 250 millioner kroner (100 millioner BRL) i lokale samfunnstiltak gjennom et nytt initiativ, Sustainable Barcarena Initiative:

  • Egen juridisk enhet med egen organisasjon og bemanning og eget mandat, finansiert av, men uavhengig av Alunorte
  • Enheten vil bygge opp kapasitet, etablere en offentlig plattform for overvåking og evaluering av data, og gjennomføre samfunns- og miljøprosjekter
  • Alunorte vil opptre i samarbeid med lokalsamfunn, akademia, myndigheter, fagforeninger og relevante organisasjoner

I tillegg til Sustainable Barcarena Initiative, vil Alunorte fortsatt sikre tilgang på rent vann i Burajuba, Bom Futuro og Vila Nova. På kort sikt gir selskapet medisinsk hjelp og rent vann til 1.800 familier i nærområdet. Alunorte har også gått sammen med lokalsamfunnene for å utvikle og iverksette kortsiktige samfunnsprosjekter.

- Det er vår klare ambisjon å gjøre Alunorte til benchmark i bransjen, samtidig som vi sikrer bærekraftig drift og samfunnsutvikling i området rundt oss, sier Brandtzæg i pressemeldingen

Bauksitt til oksid

Alunorte mottar bauksitt via et 240 kilometer langt transportrør fra sin egen bauksittgruve i Paragominas og lager aluminiumoksid med Beyer-prosessen. Der tilsettes kaustisk soda (lut). Det meste av luten gjenvinnes og gjenbrukes i prosessen. Avfallet er rødslam i fast form, som inneholder rester av lut.

Rødslam fraktes til et relativt nytt deponi, kalt DRS2.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)