IFA Berlin 2019

Gjør avtaler for titalls milliarder: IFA er et eldorado for teknologientusiaster

Regner med at en kvart million mennesker vil besøke messen fram til og med onsdag denne uka.

IFA-sjef: Hans-Joachim Kamp, er styreformann i det som kalles the supervisory board i GFU Consumer & Home Electronics GmbH. Det er organisasjonen som arrangerer IFA
IFA-sjef: Hans-Joachim Kamp, er styreformann i det som kalles the supervisory board i GFU Consumer & Home Electronics GmbH. Det er organisasjonen som arrangerer IFA (Foto: Odd R. Valmot)

Regner med at en kvart million mennesker vil besøke messen fram til og med onsdag denne uka.

Berlin: Bak IFA-messen i Berlin står organisasjonen GFU Consumer & Home Electronics GmbH. Hans-Joachim Kamp er styreformann i det som kalles the supervisory board i selskapet. Dette er organisasjonen som arrangerer IFA – messen som arrangøren kaller «verdens ledende» handelsmesse innen forbrukerelektronikk.

En viktig funksjon for IFA er å vise fram nye produkter til pressen. Derfor er det også rundt 6000 journalister på plass for å hente nyheter. Men IFA er også et sted hvor det inngås store avtaler.

– I motsetning til CES i Las Vegas er IFA en handelsmesse. Her kommer produsenter, importører og andre sammen og gjør avtaler. I fjor ble det inngått kontrakter her for 4,7 milliarder euro, sier Kamp til TU.

IFA er også en publikumsmesse. Etter de første dagene som er forbeholdt pressearrangementer, slipper alle inn. GFU regner med at en kvart million mennesker vil besøke messen fram til og med onsdag denne uka. Over halvparten vil være profesjonelle som kommer hit for å gjøre avtaler og orientere seg.

– AI, stemmekontroll og energibruk driver utviklingen

Kamp regner ikke med noen økning i markedet i år på verdensbasis. Utviklingen har vært flat i flere år, og det er all grunn til å tro at dette vil holde seg, mener han. De store produktbølgene som CD-spillere, flate TV-er og 3D-TV, som riktignok aldri ble noen stor suksess selv om mange kjøpte nye apparater, er over. Nå er det små bevegelser, selv om nye produktgrupper innen forbrukerelektronikk og hvitevarer selger godt.

– Det som driver utviklingen er trender som AI, stemmekontroll, 5G og ikke minst behovet for å bruke mindre energi. Forbrukere vil ha produkter som er enklere å bruke, er sikrere når de kobles til nettet og de vil ha lavere strømregning. I første halvår så vi en liten nedgang i verdensmarkedet, men vi tror at ny innovasjon vil gjøre at omsetningen holder seg på nivå med i fjor. Det er ikke småbeløp jeg snakker om. Dette verdensmarkedet er på 740 milliarder euro.

Kamp forteller at de nylig spurte 2000 tyske forbrukere om hvor mye penger de ville bruke på sin nye TV. Svarene spriket naturligvis, men i snitt ville de bruke 1000 euro – noe som er om lag 10.000 kroner med dagens valutakurs.

– Det står i sterk kontrast til hvor mye de egentlig bruker og som handelen rapporterer. Snittprisen som en ny TV selges til i Tyskland er rundt 600 euro, så forbrukerne er nok litt mer ambisiøse når de blir spurt, enn når de står med lommeboka i butikken.

Industrien flytter ut

Som tysker kan Kamp konstatere med en viss sorg at landet knapt har industri som produserer forbrukerelektronikk lenger. De store merkene som Grundig, Blaupunkt, Telefunken og andre er borte, og lever videre som merkevarer solgt til andre land. Selv Loewe, som produserte TV-er i den dyrere delen av markedet, er gått konkurs.

– Det er litt bedre på hvitevaresiden. Her har vi mange produsenter i Tyskland og de står for over 60 prosent av de dyrere produktene.

IFA har lange tradisjoner. Messen ble etablert da radiosalget begynte å ta av i 1924. Navnet fra den gang, som ikke er spesielt beskrivende i dag, holder seg ennå. For 12 år slapp IFA-messen også til hvitevarer. Det var ingen enkel avgjørelse, men ifølge Kamp en helt riktig en selv om det var en treg start. Nå er alle på plass. Mange av de store produsentene på forbrukerelektronikk er også store produsenter av hvitevarer, slik som Samsung og LG.

– I dag er rundt en tredjedel av utstillingsarealet her hvitevarer og småelektrisk. Det er viktig for alle de store kjedene som kommer hit for å gjøre avtaler. Det er i stor grad de samme som selger kjøleskap og TV-er, sier Kamp. Selv har han også 40 år bak seg som leder i Philips.

Stor forskjell i levetid

Kamp peker på at utskiftningen av produkter varierer veldig med produktkategori. Fra kortlivede mobiler som gjerne byttes etter to, tre år til TV-er som holder fra seks til åtte år. TV-er varte ti–tolv år for mange år siden. Nå byttes de oftere fordi folk vil ha større skjerm og ny teknologi. Vaskemaskiner holder opptil 14 år, men spesielt i Tyskland svarer 55 prosent av forbrukere at de er villig til å bytte mye tidligere om de får en maskin som bruker mindre energi og er mer miljøvennlig i drift.

– Vi ser at miljø er et stadig tyngre argument, men det er ikke alltid åpenlyst at lavere strømforbruk alene gjør produktene mer miljøvennlige. Det belaster miljøet å produsere nye også. Heldigvis har vi et svært effektivt system her i landet og i mange andre europeiske land som resirkulerer de apparatene vi kaster.

Det som har holdt liv i hvitevarer og mange andre produktgrupper er at det bygges veldig mange nye boliger. Da trenger folk produkter å fylle dem med.

– Smarthus og stemmestyring vil drive utviklingen

– Vi ser også at enkelte kategorier av mindre produkter som robotstøvsugere, batteridrevne stangstøvsugere, espressomaskiner har kompensert godt for nedgangen i andre kategorier. Flere kommer til. Alt som har med smarthus og stemmestyring vil drive utviklingen av nye produktkategorier. Kundene kommer når man lanserer innovasjoner som appellerer til dem. Det vet produsentene veldig godt, sier Kamp.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå