Målet er klart: Yara skal spare 300 GWh energi årlig innen 2011.
Investerer
Med investeringer på 300 millioner kroner vil Yara få 60 millioner kroner i støtte fra Enova.
Men mye har endret seg etter at avtalen med Enova ble undertegnet for et drøyt år siden.
– Vi vet ikke om det blir 2011. Det kommer an på hvor lenge denne stillstanden varer. Det kan få konsekvenser for når vi når målet, sier Anders Holst, som har tittelen energy hunter og er heltidsansatt på energieffektivisering på Yara i Porsgrunn.
Kommer på bunnlinjen
Noen av de mange prosjektene som må til for å nå målet, er satt på hold. Men jobben er i gang, og Holst er ivrig når han forteller om alt som kan gjøres for å spare energi.
– Jeg er overbevist om at energiledelse er en del av hverdagen til alle industribedrifter om noen år. De som er offensive gjør det nå, sier Holst.
Yara i Porsgrunn har et årlig energiforbruk på nærmere 5 TWh, noe som tilsvarer nesten fire prosent av det norske totalforbruket.
Holst er ikke i tvil om at energieffektivisering lønner seg.
– Yara har en klar miljøprofil. Samtidig har vi marginer som stadig presses. Dermed må vi drifte anleggene godt, og ha fokus på hva vi kan påvirke for å bli bedre. Energiforbruket er noe av det som lar seg påvirke. Dessuten kommer det på bunnlinjen som bedre resultat, sier han.
Teknologi og mennesker
Holst har en liste klar med områder Yara må jobbe med for å spare energi. Det går blant annet på å bruke dampen mer effektivt, forbedre prosesser, investere i nytt utstyr samt heve kompetansen til de ansatte.
– Det er to momenter som må på plass hvis vi skal nå målet: teknologi og mennesker, sier han.
Teknologibiten handler om stikkord som prosessforbedringer, bedre oppfølgingssystemer samt bruke utstyr mer effektivt.
– På det menneskelige plan er energiledelse viktig, samhandling mellom fabrikker og planlegge på en energiriktig måte, sier Holst.
Han er stolt over at Yara sentralt har satt systematisk energiledelse som ett av sine topp prioriterte områder.
Skal måle daglig forbruk
Konsernsjef Ole Jørgen Haslestad bekrefter at dette er et viktig område for gjødselprodusenten.
– Vi har jobbet veldig intenst med energieffektivisering. Jeg er overbevist om at det fremover vil bli en av de viktigste differensieringsmulighetene vi har. Det vil bli stilt strengere miljøkrav og krav om reduksjon av utslipp. Dette med miljø er noe vi ønsker å satse på, og vi vil sikre at fabrikkene våre blir optimalisert på energibruk og utslipp av gasser, sier Haslestad.
Dermed har hver av Yara-fabrikkene fått sin egen energy hunter og pålegg om å følge daglig energiforbruk og årsaksforklare avvik.
– Dette er noe vi har gjort på produksjonen lenge, og som ligger i blodet. Det er mye av grunnlaget for å få investeringer. Nå blir det tilsvarende på energi, slik at vi får kunnskap om hvor lite energi en fabrikk kan gå på, sier Holst.
Godt resultat
Yara Glomfjord tok tak i energibruk i 2000, og lagde en portefølje av tiltak. Resultatet ble 30 prosent lavere forbruk etter seks års bevisst jobbing.
– Men da gjorde de mye dampbesparelser. Det er ikke noe man kan forvente i all type industri, sier Holst.
Også i Porsgrunn er ett av målene å bruke mindre damp.
– Dermed kan vi frigjøre mer damp som vi kan selge til de andre i industriparken, sier energijegeren.
100 GWh mindre damp
Planen er å spare 100 GWh med dampreduksjon, blant annet ved å kjøre mindre damp i elektrokjeler og oljekjeler.
Dette får de til ved å investere i nytt utstyr og optimalisere dampnettet. 15 millioner kroner er allerede brukt på nytt utstyr i kalksalpeterproduksjonen, som kommer på plass i april.
Nye 100 GWh skal spares i ammoniakkproduksjonen, blant annet gjennom avansert prosesstyring.
– I tillegg har det noe å si hvilken type gass vi bruker. Med naturgass vil energieffektiviteten bli bedre, sier Holst.
Kommer med råd
Etter to år som energijeger har Holst noen generelle råd til andre som vil i gang og spare energi. Han mener ett sted å starte er på trykkluft.
– Det er viktig å bli bevisst på forbruket og på at det er dyrt. Ofte er dette en helt annen del av anlegget, men man må tenke at det har en kostnad. Dessuten bør det være et system for lekkasje, sier han.
Ti av 20 fabrikker i Yara skal nå gjøre noe med dette.
– For oss vil det sannsynligvis ende opp med en ny kompressorpark, men konklusjonen er ikke tatt. Målet er å spare 30 prosent av energiforbruket på trykkluft, sier Holst.
Trykkluft
Industrien bruker svært mye trykkluft i produksjonsprosesser.
– Teknologien på trykkluft har vært stillestående lenge. Men de siste fire-fem årene har det kommet ny teknologi som gjør at du kan tilpasse produksjon av trykkluft til behovet du har. Tradisjonelle kompressorer kan bare slås av og på, og går rett til maks produksjonskapasitet. En slik oppstart krever mye energi, altså strøm, sier markedssjef Marit Holen hos Nessco, som leverer trykkluftutstyr.
Nye frekvensstyrte kompressorer kan spare strøm, opp til 40-50 prosent, ifølge Holen. Disse trenger også mindre vedlikehold enn tidligere fordi de går jevnere.
Ser resultater
Å bruke mest mulig effektive motorer og være nøye på rengjøring er to andre tiltak som kan spare energi.
– Hvis det gror i rørene, kan det føre til trykkfall. Derfor er det viktig å gjøre rent, forklarer Holst.
Yara i Porsgrunn har så vidt begynt å se resultater av jobben som er startet.
Ifølge Holst har gjødselprodusenten kommet litt nedover i strømforbruk, men for å få full oversikt over forbedringer må det tas hensyn til variasjon i produksjonsnivåer, råvarer og produktportefølje.
Dermed er det ikke alltid like lett å måle.
– Ammoniakkfabrikken hadde de beste månedene på energiforbruk noensinne i fjor, og satte ny rekord i januar i år. Det betyr at om vi klarer å holde dette nivået, når vi målet på ammoniakkområdet, sier Holst.
Og Enova står klar med penger: – Bidrar til energibalansen
