DEBATT: Gjerdrum-skredet

Gjerdrumutvalgets rapport kan ikke brukes til å lære av hendelsen

De geotekniske konsulentselskapene jobber for å beholde både monopolet og de geotekniske metodene. Hvis metoden ikke kan brukes, står enorme verdier på spill.

Sikkerhetsfaktoren er avgjørende for om eiendom kan bebygges og hvilke sikringstiltak tiltakshaveren pålegges. Hvis metoden ikke kan brukes, står enorme verdier på spill. Dette viser også hvor stor makt geoteknikerne har, skriver artikkelforfatteren.
Sikkerhetsfaktoren er avgjørende for om eiendom kan bebygges og hvilke sikringstiltak tiltakshaveren pålegges. Hvis metoden ikke kan brukes, står enorme verdier på spill. Dette viser også hvor stor makt geoteknikerne har, skriver artikkelforfatteren. (Foto: Eirik Helland Urke)

De geotekniske konsulentselskapene jobber for å beholde både monopolet og de geotekniske metodene. Hvis metoden ikke kan brukes, står enorme verdier på spill.

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Teknisk ukeblad publiserte i forrige uke en kronikk skrevet av Lars Edward Rygg Kjellesvik med et samtidig tilsvar fra Multiconsults Anders Samstad Gylland, Odd Arne Fauskerud og Arne Vik. Tilsvaret fremstår som et forsøk på å bruke billig retorikk til å kvele debatten om kvikkleire.

Bakteppet er en profesjonskamp. I desember 2020 fikk geoteknikere monopol på arbeid med kvikkleire i forbindelse med NVEs oppdatering av kvikkleireveilederen. Noen dager senere skjedde Gjerdum-skredet. Tilliten til metodene deres ble svekket da det ble klart at det var Norges mest anerkjente geotekniske konsulentselskap, NGI, som hadde gitt klarsignal til å bygge ut Nystulia.

Fem skred

Multiconsult har på sin side vært engasjert i fem prosjekter der det ble store kvikkleireskred: Kattmarkaraset i 2009, Nord-Statland i 2014, Sørkjosen i 2015 og Tosbotn (Bekkevoldskredet) og Granvin i 2016.

De geotekniske konsulentselskapene jobber for å beholde både monopolet og de geotekniske metodene.

Disse metodene har fokus på beregning av skråningsstabilitet med utgangspunkt i todimensjonale profiler. Direktoratet for byggkvalitets veileder oppsummerer reglene sånn:

«For slike skred fastsettes sikkerhetskravet etter geotekniske prinsipper med en sikkerhetsfaktor, F. Sikkerhetsfaktoren angir forholdet mellom stabiliserende krefter og drivende krefter for den skråningen i faresonen som har lavest stabilitet.»

Enorme verdier på spill

Sikkerhetsfaktoren er avgjørende for om eiendom kan bebygges og hvilke sikringstiltak tiltakshaveren pålegges. Hvis metoden ikke kan brukes, står enorme verdier på spill. Dette viser også hvor stor makt geoteknikerne har.

Kjellesvik er ikke geotekniker. Han er geostatistiker og har vært med på å lage firedimensjonale geomodelleringsverktøy og metoder som brukes til kartlegging av grunnforholdene i Nordsjøen. Han har 25 års erfaring fra oljeleting og feltutvinning.

Kjellesvik har også omfattende erfaring med kvikkleire og har jobbet med landbasert kartlegging siden 2015. Han har flere ganger påpekt mangler ved de geotekniske metodene og ofte diskutert med geoteknikerne foran en tiltakshaver som må avgjøre hvem han skal lytte til. Uenigheten handler blant annet om geologiforståelsen og om hvorvidt todimensjonale beregninger gir sikre svar på tre- og firedimensjonale problemer. Kjellesviks kronikk gir offentligheten innblikk i hva som er det vitenskapelige grunnlaget for det som diskusjonene bak lukkede dører har handlet om.

Urealistiske prognoser

Kjellesvik analyserte Multiconsults vurdering av stabiliteten til den skråningen som de tror at raste ut først i Gjerdrum opp mot kravene som vitenskapelig teori stiller til slike oppgaver. Han mente at Multiconsults stabilitetsberegninger ikke korrekt representerer geologien i området, at de har brukt feil parametre i beregningene og at prognosene ikke er realistiske. Han dokumenterte dette ved å legge frem sitater, boredata og illustrasjoner – alt hentet fra Multiconsults egen rapport.

Kort oppsummert demonstrerte han at geoteknikerne brukte sin egen metode feil, i tillegg til at han dokumenterte at de i rapporten innrømmet at det å beregne en sikkerhetsfaktor ut fra todimensjonale profiler ikke kan brukes til å beregne hvordan et skred vil komme til å utvikle seg.

Implikasjonen er at Gjerdrumutvalgets konklusjoner om årsakene til skredet er basert på et sviktende grunnlag.

Geoteknikerne i Multiconsult var uenige med Kjellesvik, men mente at det var feil å diskutere dette i «media». Det er en vurdering som jeg ikke er enig i.

Må ha faglig diskusjon

For det første er Teknisk ukeblad et fagtidsskrift, og leserne forventer å få lese faglige diskusjoner.

For det andre er kvikkleire i høyeste grad et offentlig anliggende. Derfor må den faglige debatten gå for åpne dører, i alle kanaler som er relevante for offentligheten.

For det tredje er slike åpne debatter vanlige også på andre viktige samfunnsområder. Klimaforskningen er for eksempel vant med å være i mediene så å si daglig.

Dersom man ikke kan begrunne en påstand, har man tapt, slik er det i enhver faglig diskusjon. I og med at Multiconsult ikke vil forklare hvorfor de er uenige, må vi legge til grunn at Kjellesvik har rett i sin kritikk.

Konsekvensene er store. Gjerdrumutvalgets rapport kan ikke brukes til å lære av hendelsen og skaper problemer for erstatningsoppgjøret.

I stedet for å bidra til sakens opplysning, bruker Gylland, Fauskerud og Vik tilsvaret til å levere en «drittpakke» der de går til angrep på Kjellesviks kompetanse og personlige integritet. Dette styrker mistanken om at det geotekniske miljøet har et kulturproblem.

Det er synd at geoteknikerne i Multiconsult ikke vil delta i en åpen debatt om den risikoen kvikkleira representerer. Men da må de også godta at folk mistenker at det kan være mye annet her som ikke tåler dagens lys.

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå