EU-direktivet begrenser hvor store kreditter det enkelte selskap kan få gjennom Eksportfinans. Tidligere var grensen i Norge 7 milliarder kroner, mens den nå reduseres til 1,4 milliarder kroner, skriver DN.no.
Rammer Vestlandet hardt
De største brukerne av Eksportfinans er offshoreindustrien og skipsverftene. Uten støtten fra Eksportfinans hadde ikke norske verft hatt den posisjonen de i dag innehar når det gjelder bygging av spesialfartøy for offshoremarkedet.
Også utstyrsleverandørene til offshoremarkedet har finansiering via eksportfinans på sine eksportkontrakter. Nå frykter leder av Rederiforbundet, Sturla Henriksen, at de nye begrensningene vil ramme supplyrederne og offshoreindustrien.
Svært alvorlig
I inneværende år eksporterer Norge for nær 120 milliarder kroner til offshoreindustrien. Gjennom styrkingen av Eksportfinans og Giek har Norge klart å holde den store arbeidsløsheten vi ser i Europa på en armlengdes avstand, og dermed sørget for at virkningen av finanskrisen her på berget kun er lav rente. Nå kan dette bilde endre seg drastisk på grunn av direktivet som allerede er tatt inn i norsk lovgivning.
– Det blir svært alvorlige konsekvenser hvis dette blir stående. Det å ha en god finansiering er du helt avhengig av når du skal inn på kontrakter i utlandet. Hvis Eksportfinans’ låneportefølje blir redusert, så vil en tredjedel komme i brudd, sier de selv. Halvparten av Eksportfinans' samlede portefølje er knyttet til skip. Så dette er svært alvorlig, sier Henriksen til DN.no.
Arbeidsplasser i fare
Ringvirkningene av direktivet vil bli enorme. For skip bygges i Norge sikre ikke bare arbeidsplasser på verftene, men gir levebrød til alle de ansatte som er ansatt hos de foretrukne norske utstyrsleverandørene.
Situasjonen er ikke annerledes for offshoreleverandørene. Eksportfinansiering er en viktig del av anbudsprosessen i slike store kontrakter, understreker Knut Sunde, næringspolitisk direktør i Norsk Industri. Hvis den norske låneinstitusjonen ikke oppnår et fritak fra den nye lovgivningen før nyttår, er han redd norske aktører ikke vil ha noe å stille opp med i slike kontraktstildelinger.
Må få unntak
Norge bør derfor snarest mulig søke om dispensasjon fra dette EU-direktivet. Dette er langt mer alvorlig for norske arbeidsplasser enn Postdirektivet som ble avvist på Arbeiderpartiets landsmøte i mai. Her snakker vi om at en stor norsk industrigrein som betyr mye for sysselsettingen i distriktene. Norsk industri kan gå glipp av milliardkontrakter og dermed også tusenvis av arbeidsplasser.
Nå må nærings- og handelsminister Trond Giske våkne og vise at han kan kjempe for norsk næringsliv og arbeidsplasser. Dette må på plass innen direktivet settes i verk fra nyttår av.
