Gir blaffen i flomtrussel

Ingen har i dag full oversikt over hvor omfattende utbyggingen i flomsonene er. Forsikringsselskapene er tafatte, og ingen har full oversikt over virksomheten.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ikke ressurser til å kartlegge byggevirksomheten, og forsikringsselskapenes naturskadepool nøyer seg med trusselen om regress om flomødeleggelsene inntreffer. Imens pågår byggearbeidene for fullt i områder som så seint som i 1995 var under vann.

– Kun uker etter flommen startet byggingen av et vegtrafikkanlegg på Fåvang i Gudbrandsdalen i et område som lå under vann, og som fortsatt er meget flomutsatt, opplyser avdelingsdirektør Are Mobæk i Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Mobæk er ansvarlig i NVE for flomsikring. Han karakteriserer utbyggingen som grotesk fra et sikkerhetssynspunkt.

Slepphendt kommune

På Strandtorget i Lillehammer ønsket et firma å bygge et handlesenter på 3000 kvadratmeter midt i et område som lå under vann i 1995. Laveste gulvnivå skulle ligge 1,3 meter under vannivået fra 1995. Lillehammer kommune ga tillatelse.

Først da NVE satte foten ned, ble firmaet pålagt å heve gulvet og endre konstruksjonen slik at den skulle være bedre i stand til å stå i mot flom.

Følger ikke opp

– Vi har tenkt på at vi burde sett nærmere på dette, sier direktør Knut Nordskog hos Naturskadepoolen. Men han medgir at de pr. i dag ikke har planer om å følge det opp.

– Det må bli opp til de enkelte selskapene å informere kommunene om risiko og konsekvenser. Det er likevel poolens ansvar å sørge for at forsikringselskapene sitter på så god informasjon som mulig.

Nordskog understreker at regresstrusselen kan virke dårlig, så lenge kommunene er ansvarsforsikret. Om kommunen gir byggetillatelse i et flomutsatt område, og byggherren blir utsatt for flom med påfølgende forsikringsutbetaling, kan selskapet kreve regress av kommunen for at byggetillatelsen ble gitt. Denne regressen vil imidlertid som regel bare utøse en ny forsikringsutbetaling for kommunen, denne gangen over ansvarsforsikringen.

– Vi har likevel eksempler på at regresstrusselen har virket. De fleste rådemenn er fornuftige personer, og vi har en god dialog med kommunene det gjelder.

Ingen statistikk

NVE har ikke samlet noen statistikk over hvor omfattende byggevirksomheten i flomsonene har vært etter storflommen i 1995. – Det ville vært for tid- og ressurskrevende, sier seksjonsjef Haavard Østhagen i natur- og miljøavdelingen hos NVE.

Han understreker imidlertid at en kartlegging av byggevirksomheten ville hatt klar skadeforebyggende effekt, og uttrykker undring over at ikke forsikringsbransjen trykker mer på for å skaffe til veie en slik oversikt.

Reduserte ambisjoner

NVE samarbeider med blant annet Naturskadepoolen om et flomsonekartprosjekt. Dette prosjektet omfatter imidlertid bare en kartlegging av flomsonene, og ikke den utbyggingen som faktisk foregår innenfor disse områdene.

– Vi har vært nødt til å redusere våre ambisjoner, sier overingeniør og vikarierende prosjektansvarlig Eli Øydvin i vannressursavdelingen hos NVE.

I utgangspunktet skulle prosjektet kartlegge totalt 1750 kilometer av de mest utsatte vassdragene. Det er nå redusert med nesten 30 prosent, til 1250 kilometer. Budsjettet for perioden 1998–2007 er på 47,5 millioner kroner, fordelt på 188 delprosjekter. Nå er antallet delprosjekter redusert til 129. Grunnen til at kostnadene har økt, ligger hovedsakelig i økte utgifter på kart- og landmålertjenester.

– Vi har søkt om tilleggsbevilgninger. De prosjektene som vi har vært nødt til å prioritere ned, omfatter de minst flomkritiske strekningene langs vassdragene, sier Øydvin.