Ikke all sjømat er ren nok i dag. I 24 norske fjorder har det vært nødvendig å gi kostholdsråd for fisk, skjell, krabber eller reker. Mat fra fem av disse områdene er underlagt omsetningsrestriksjoner, fordi innholdet av miljøgifter er for høyt.
Dette er et av landets største lokale miljøproblem. Etter 20 år med overvåkning av miljøgifter langs kysten, er det meste kartlagt. Noen av giftene er så farlige at de kan gi uopprettelig skade på levende organismer.
Se oversiktskartet nederst på siden for å se hvilke miljøgifter som finnes i sjømaten der du bor.
Oppkonsentrering
Høye konsentrasjoner av alvorlige miljøgifter finnes ofte i sedimenter i sjøbunnen nær byer eller industrivirksomheter. Sammen med dagens utslipp er dette en stor belastning på marine organismer og økosystemet. Det dreier seg oftest om innhold av tungmetaller, polyklorerte bifenyler (PCB), tribytyltinnoksid (TBT), tjærestoffer (PAH) samt dioksiner.
Selv i små konsentrasjoner kan dioksiner og PCB forårsake alvorlige skader.
Undersøkelser av gift i blåskjell viser at tilstanden i de norske fjordene har bedret seg for de stoffene som overvåkes. Men tilstanden er langt fra god nok. Flere stoffer konsentreres dessuten opp gjennom næringskjeden, særlig bly, kadmium og kvikksølv.
Milliardsluk
Statens forurensningstilsyn (SFT) antyder i en rapport at det vil koste mellom åtte og 25 milliarder kroner å få rene fjorder. Vi må ut med bortimot 25 milliarder kroner i rensetiltak dersom vi atter skal kunne drive fiske og fangst også i de indre delene av de forurensede fjordområdene. Er ambisjonene bare å benytte de ytre delene av fjordene og akseptere at det er restriksjoner på de indre områdene, blir prislappen rundt åtte milliarder kroner.
- Generelt ser vi på forurensningsnivået i vannet, i fisk og vi benytter indikatororganismer, eksempelvis blåskjell. Dessuten registrerer vi ved elveutløpene hva som kommer ut i havet fra norske elver. Begge disse overvåkingene er et ledd i oppfølgingen av Ospar-konvensjonen (Oslo-Paris), sier seksjonssjef Ola Glesne i Overvåkingsseksjonen i SFT.
I år har den norske regjeringen formannskapet i Nordisk Ministerråd. Matvaretrygghet er et viktig politisk spørsmål Norge vil vektlegge i formannskapsåret.
Fra sjø, land og luft
De store forurensningene i fjordene kommer oftest av gamle synder fra den tiden da industriutslipp gikk dårlig renset rett ut i havet. Prøvene av sedimenter er dels tatt helt tilbake til tiden før industrialiseringen tok til for å finne den naturlige tilstanden.
I dag kommer miljøgiftene fra sjønære deponier, forurensede elver eller bunnsedimenter. Sammen med Landbruksdepartementet overvåker SFT pesticider for å sikre at de ikke sprer seg ut over de områdene de er tiltenkt. Tilsvarende gjøres også i ferskvann.
Atmosfærisk nedfall av tungmetaller fra andre land i Europa en viktig forurensningskilde i Norge. SFT overvåker særlig metallene vanadium, sink, arsen, kadmium, bly, krom, kopper, kvikksølv og nikkel, sier Glesne.
Trenden er positiv, særlig for bly. Nedfallet av bly på Sørlandet er blitt under en tiendedel av nivået for 25 år siden. Total mengde bly i overflatejord i Norge antas å ligge mellom 100.000-150.000 tonn, som fortsatt er for høyt.
Mose varsler forurensing
Siden mose tar næring fra luften, viser innholdet av tungmetaller i mose hvilke mengder av forurensninger som kommer via luftstrømmer. 464 steder i landet tas det hvert femte år moseprøver. Prøvene blir analysert ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) ved hjelp av ICP-massespektrometri. - Resultatene viser hvilke mengder av de ti viktigste, langtransporterte tungmetallene som er kommet luftveien til Norge i dette tidsrommet, sier Glesne.
Parallelt ble også forholdene rundt 15 industribedrifter i landet undersøkt i 2000. Ettersom tilførselen utenfra minker, vil betydningen av lokale utslipp stadig øke. De lokale påvirkningene er størst når bedriften ligger i en trang dal eller en fjordbotn.
Arktis viktig
Gjennom Ospar arbeider Norge for bindende forpliktelser i det nordøstlige Atlanterhavet. Det er også Norge som leder arbeidet med et rapporteringssystem for forpliktelsene fra Nordsjødeklarasjonen til den femte Nordsjøkonferansen i år.
SFT utfører også undersøkelser i de følsomme arktiske områdene etter avtale med landene rundt polkalotten. På Ny-Ålesund på Svalbard står det en spesiell stasjon som måler en del viktige, langtransporterte, organiske stoffer. Dette er data som blant annet rapporteres til det internasjonale Arctic Monitoring and Assessment Programme som kommer med en fersk rapport i oktober.
Luftmassene følger en nordlig, nordøstlig retning og faller ned over polområdene. Nedfallet der er mye større enn man skulle tro. Havstrømmer bidrar også med forurensninger i disse nordlige områdene.
Gamle og nye stoffer
SFT ønsker å starte et program for å sjekke ut nye stoffer i miljøet. For selv med overvåkingsdata fra EU eller andre land er det viktig å sjekke ut norske forhold, på grunn av andre klimatiske tilstander og andre organismer.
Mange miljøgifter har lang nedbrytingstid i naturen. Er de fettløselige, oppkonsentreres de i næringskjeden. Via blodet kan giftene skade organer og nervesystemet. Forplantningsevnen er følsom. Dyr føder færre unger eller antall dødfødsler øker.
Tungmetaller som bly og kvikksølv kan påvirke enzymene som omsetter mat i kroppen, og føre til nedsatt næringstilførsel. Prestasjonsevnen kan reduseres slik at flere byttedyr tas og trekkfugler får problemer.
Dioksiner og noen typer PCB nedsetter immunforsvaret. DDT kan redusere skalltykkelsen på egg og evnen til at eggene klekkes.
Arsen- og kadmiumforbindelser kan forårsake kreft. Kadmiumforbindelser er sterkt akutt giftige for vannlevende organismer, særlig i ferskvann, og akutt giftig for pattedyr der de også kan gi skader på nyrer og lunger.
Kvikksølv oppkonsentreres i nyrer og hjerne og kan også gi kontaktallergi.
PAH brytes langsomt ned av snegler og bløtdyr og kan påvirke reproduksjonen.
