IKT

Geografien i lomma

Odd R. Valmot
31. okt. 2002 - 07:37

I det IT-baserte samfunnet vil geografisk baserte tjenester bli en viktig del av det digitale nervesystemet.

De baserer seg på en teknologi kalt Geografiske Informasjonssystemer (GIS), og allerede i dag ser vi slike tjenester ta form. Snart vil de brukes til alt, fra å planlegge verdens ressurser til å fortelle deg hvor nærmeste bensinstasjon er.

Du kan allerede hente masse informasjon om det stedet du befinner deg på eller dit du skal, enten det er hvor kloakkledningen er, hvor mye elg det er i området eller hvor du må gå for å finne nærmeste kinarestaurant.

- GIS-teknologien er et makroskop som gir folk en oversikt de ellers ikke kan oppnå, sier administrerende direktør Jack Dangermond i selskapet ESRI.

Kart har alltid vært et viktig redskap for beslutningstakere. En overgang fra papirkart til digitale systemer åpner en rekke nye muligheter og er et kvantesprang i produktivitet. Derfor er mange land på rask vei inn i GIS-samfunnet.

Lag på lag

I et GIS-system ligger geografiske databaser. Forskjellige databaser kan inneholde informasjon om veier, vann og kloakk, det elektriske ledningsnettet, topografi og vegetasjon. Det er bare datainnsamling og tjenestetilbud som begrenser hvor mye du får tilgang til.

GIS-systemet kan legge flere lag med data oppå hverandre, og skape et kart på en skjerm, en papirutskrift eller en mobiltelefon. Håndholdte PC-er og mobil teknologi er i ferd med å gjøre GIS-tjenester tilgjengelig over alt.

I USA er mange slike tjenester tilgjengelige fordi selve kartgrunnlaget er gratis. I Norge skal det kreves betaling på tross av at grunnlagsdataene er samlet inn for skattepenger.

Leter du etter et nytt hus på nettet i USA, kan et GIS-system gi deg en masse bakgrunnsinformasjon om nabolaget. Du får vite alt fra hvilken skole barna dine vil sokne til og hvor god den er, til innbruddsstatistikk og andre demografiske data.

For syv år siden begynte bransjen å legge kartdataene i standardiserte databaser. Hvis GIS-tjenester skal kunne brukes av alle, uansett plattform, er det nødvendig å gjøre dataene tilgjengelig over nettet. Da kan utallige databaser med geografisk informasjon kobles sammen for å gi brukerne akkurat det de ønsker seg.

Her, som ellers i IT-verdenen, er det standardene for nettjenester som gjelder. XML, Uddi og Soap er fundamentet for fremtidens kart på nett og mobile klienter.

Jack Dangermond mener at GIS-aktørene ikke kan drive frem standardene i IT-verdenen. - Det ville vært uklokt om vi skulle prøve det. Vi må tilpasse oss standardene som dannes. Det gjør også at flest mulig brukere også får tilgang til geografiske data.

På tross av alt pratet om nettjenester de siste par årene tror Dangermond GIS-bransjen kommer raskere i mål enn resten av IT-verdenen. GIS-programvaren er mer avansert og lettere og tilpasse til den vedtatte nettstandarden.

Den nasjonale amerikanske bilorganisasjonen tilbyr en svært avansert planlegger på nettet til sine medlemmer. Her kan de planlegge ruten de skal kjøre og legge på alle de temalagene de er interessert i, enten det er hamburgerrestauranter, skihoteller eller bensinstasjoner. Til slutt kan alt skrives ut som et kart.

Sanntid

Gjennom nettjenester vil det bli mulig å få tilgang til geografiske data i nesten samme øyeblikk om de måles opp. Resultatene sendes direkte til databasen som oppdaterer alle klientene som henger på.

- Slik samtidighet vil vi se mye av etter hvert som nettverket av sensorer som måler alle detaljer om jorden blir mer finmasket, sier Dangermond. Du kan også abonnere på slike tjenester, slik at du får et varsel på mobiltelefonen når noen tar en beslutning som angår ditt nærområde.

Dangermond er en varm tilhenger av det instrumenterte univers, der alle har tilgang til informasjon som kan lenkes til geografi. Enten det dreier seg om synoptiske data som strømmer mot oss fra satellitter, eller måledata som legges inn av hundretusener av folk rundt om i verden.

- Denne utviklingen gjør det lettere både for de som skal planlegge fremtiden og for de som skal analysere konsekvensen av det vi planlegger.

Stedsbestemmelse

I Norge vil mobiltelefonen bli en viktig terminal for geografiske data. Såkalte lokasjonstjenester, som gjør at den enkelte telefons posisjon kan bestemmes ut fra basestasjonen, er allerede i drift. Når slike tjenester kobles sammen med GIS-data kan mobilbrukere se frem mot en lang rekke nye tjenester i årene fremover.

Personlig ruteplanlegging vil bli kunne populært: Du kan spørre systemet hvor du er eller hvordan du kommer deg dit du skal, og så vil systemet peile deg inn og sende deg et kart eller en rutebeskrivelse.

Det verdensomspennende geografinettet er allerede i gang, og det kommer til å bli stort hvis det går slik Dangermond mener å kunne se i krystallkula. Over 3000 publiserer allerede sine geografiske data på hans Geograpynetwork.com net, og over 11.000 organisasjoner har anskaffet programvaren for å publisere data. - Dette er bare brøkdelen av en brøkdel i forhold til hvordan dette kommer til å utvikle seg.

I følge Dangermond kan bedrifter høste store fordeler med geografiske informasjonssystemer. Det gir lavere kostnader, det genererer bedre underlag som gir gode beslutninger og det forenkler kommunikasjon fordi alle kan forholde seg til visuelle kartdata. - Om fem år vil alle skoler, bedrifter og offentlige etater være GIS-brukere, mener han.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.