Genteknologiutvalget mener at genteknologi kan spille en betydelig rolle i møte med fremtidige utfordringer knyttet til matproduksjon, klimaendringer og helse.
Et samlet utvalg ønsker endringer, men i ulik grad. Flertallet mener det er mer risikabelt å opprettholde en streng regulering enn å myke den opp.
Flertallet, det vil si sju av utvalgets elleve medlemmer, mener blant annet at det er nødvendig med betydelig oppmyking i dagens regulering av organismer framstilt med genteknologi. Mindretallet ønsker å videreføre hovedtrekkene i genteknologiloven, men at det foretas en rekke forenklinger og oppdateringer.
– Dette er et utrolig viktig arbeid, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) da han tirsdag fikk overlevert utvalgets rapport fra utvalgsleder Anna Wargelius.
Eide sier han mener det er en fin ting at utvalget er delt.
– For dette er store, vanskelige og krevende spørsmål som krever en offentlig debatt om avveininger rundt et virkemiddel som har et enormt potensial for å hjelpe oss, til å lage bedre liv, bedre helse og bedre matproduksjon, sa statsråden, som la til at det som med annen avansert teknologi er store utfordringer som skal håndteres.
Foreslår forenklinger i reguleringen
Utvalget har utarbeidet en enstemmig anbefaling om at etisk forsvarlighet bør videreføres som et vurderingskriterium for genmodifiserte organismer. Etisk forsvarlighet forstås som et overordnet begrep, som inkluderer de fire prinsippene nytte, bærekraft, rettferdig fordeling og åpenhet, heter det i en pressemelding.
– Flertallet mener at kunnskapen taler for at det er mer risikabelt å opprettholde en streng regulering enn å myke den opp, sier utvalgsleder Anna Wargelius i meldingen.
Utvalget har også behandlet genmodifiserte organismer (GMO-legemidler), der det er enighet om at forvaltningsansvaret for klinisk utprøving av GMO-legemidler til mennesker bør ligge hos Statens legemiddelverk. Her foreslås det noen forenklinger i reguleringen.
Utvalget deler seg imidlertid i enkelte andre spørsmål, og når det gjelder regulering og forvaltning av klinisk utprøving av GMO-legemidler til dyr og hvilket lovverk reguleringen skal omfatte.
Dette er genteknologi
Genteknologi er teknologi hvor man jobber med arvematerialet (DNA) i laboratoriet for å endre organismers genetiske sammensetning.
Det kan brukes både i forskning, medisinsk behandling, jordbruk og industri.
I Norge reguleres framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (GMO) av genteknologiloven.
Tradisjonelt har genmodifisering gått ut på å sette inn et stykke fremmed DNA helt tilfeldig i et genomen, som er hele arvematerialet i en organisme.
De siste årene er det blitt utviklet nye metoder for å kunne gjennomføre målrettede endringer i gener. Dette kalles genredigering og innebærer at man bruker en «gensaks» til å kunne klippe i DNA der man ønsker det. Teknikken gjør at man kan styre det til helt bestemte området i DNA-et.
* Spesielt CRISPR (Custered Regularly Interspaced Short Palindromic Repeats) har fått mye oppmerksomhet. Med denne genredigeringsmetoden kan man endre gener ved å fjerne, bytte ut, eller legge til DNA.
Flere land, deriblant Kina og India, har i de siste årene lettet på regelverket rundt genteknologi. Det har også i de siste årene vært et politisk initiativ i EU for å behandle genredigerte organismer annerledes en genmodifiserte organismer.
Kilder: Store norske leksikon, Regjeringen, Bioteknologirådet
– Veldig stor uenighet
Genteknologiområdet, som ble nedsatt i 2020, for å utrede spørsmål og komme med råd om genteknologi, nye teknikker og genmodifiserte organismer (GMO). Men det er altså et delt utvalg som står bak rapporten som tirsdag ble overlevert Eide.
– En veldig stor uenighet har gått på om vi skal gå i forkant av EU med å liberalisere, eller om vi skal foreta en forsiktig modernisering og oppdatering av dagens lovverk, og avvente hva det som eventuelt blir vedtatt i EU, sier Aina Bartmann, som representerte mindretallet.
– EU diskuterer bare noen genredigerte planter, en liten flik av hele bildet, mens vi leverer en NOU som gjelder planter, dyr og mikroorganismer. Så det er litt om hvor utålmodig man er, sier hun.
Til NTB sier Bartmann at mindretallet ikke er enig i at en liten endring i DNA er det samme som at det er lav risiko – og at man ikke vet det før man har gjort risikovurdering fra sak til sak.
– Må ha et lovverk som er tilpasset vår tid
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide sier til NTB at det er på tide at regelverket nå oppdateres.
– Det er bemerkelsesverdig at det måtte gå 30 år før vi gikk inn i dette på nytt. Det gamle lovverket er i all hovedsak fra 1993, rett etter den kalde krigens slutt. Det aller meste som har skjedd på dette feltet, har skjedd etter 1993 og ikke før.
– Vi må ha et lovverk som er tilpasset vår tid og det vi nå vet, både om muligheter og begrensninger. Men hva det lovverket skal si, det må vi komme tilbake til når vi har vært gjennom rapporten, hatt høring og etter hvert får utarbeidet et forslag, sier Eide.
Svenskene slakter norgespris: – Kan gjøre irreversibel skade
