Langeled: Acergys rørleggingsfartøy, Acergy Piper. Acergy var tidligere Stolt Offshore, og da het rørleggingsfartøyet LB200.Bilde: Hydro
STOLT: Jens Stolteneberg, Tony Blair og to studenter fyrer opp med norsk gass 16. oktober 2006 i London.Bilde: HELGE HANSEN/Hydro
Verdens legste gassrørledning under vann - fra Nordmøre til Easington i Midt-England. Lyktefisken kan heldigvis lese.Bilde: HYDRO
BLUE FOR YOU: Tony Blair og Jens Stoltenberg foran Hydros blå logovegg - samme farge som gassblusset.Bilde: HELGE HANSEN/Hydro
POSØR: Jens Stoltenberg og Tony Blair på vei inn til tedrikking og offisiell åpning av Langeled med Hydro-sjef Eivind Reiten i London 16. oktober 2006.Bilde: HELGE HANSEN/Hydro
Ilandførings- og mottaksanlegg for Ormen Lange-gassen ved Easington i England. Juni 2005.Bilde: Hydro
Rørledningen Langeled fra Nyhamna på Nordmøre til Easington i England er 1300 kilometer lang.Bilde: Hydro
ADVART: Hydro hang opp plakater i Easingtomn som fortlate beboerne hav som til enhver tid skjedde. Her infomreres det om at det lages en tunnel med dimeter 2 meter i fjell over land, men at det ikke skal sprenges eller arbeides i juleferien 2005. Selve rørert har diameter 1,2m.Bilde: Hydro
Juni 2005: Arbeid med landanlegget i Easington.Bilde: Hydro
Prosessanlegget i Easington tar form utover i 2005.Bilde: Hydro
Gassen fra Ormen Lange videresendes fra 2007 via Nyhamna til Sleipner og Easington. Det er 1.300 kilometer fra Nyhamna til easington.Bilde: Hydro
Easington i England - landanlegget tar form i 2005.
Easington landanlegg 2005.
Nyhamna i Aukra kommune, Nordmøre.Bilde: Hydro
Langeled går via Sleipner-plattformen der trykket økes.Bilde: Hydro
Subsea Template til Langeled på vei ut av hallen.Bilde: Hydro
Subsea Template til Langeled gjøres klar før utskiping og nedsenking på havbunnen.Bilde: Hydro
Acergys rørleggingsskip Acergy Falcon (tidligere Seaway Falcon).
Her leggger fartøyet MEG-linjene til Ormen Lange-feltet. Gassen herfra skal ende opp i Storbritannia etter behabdling i land.Bilde: Hydro
Langeled - rør dekkes med stein av Tertnes - søsterskipet til Rocknes.Bilde: Van Oord
Steinleggingsfartøyet tertnes, tilhørende nederlandske Van Oord.Bilde: Hydro
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.
