Nok en gang skal det legges til rette for å bruke mer gass i norsk industri. Gassco har fått et oppdrag fra Olje- og energidepartementet om å etablere en arena for aktører som er interesserte i å utnytte gass til industriell virksomhet i Norge.
Skanled
Samtidig vil Gassco utrede hvilke infrastrukturtiltak som må til.
Det er ikke usannsynlig at det er det mislykkede Skanled som ligger til grunn for regjeringens initiativ. Men her er vi også ved saken kjerne.
Bak Skanled-prosjektet sto de største aktørene innen industriell utnyttelse av norsk gass: Yara, Borealis (nå Ineos), samt Skagerak Energi som ønsket å bygge to store gasskraftverk.
Også store svenske industrier viste interesse, samt at både polske og tyske gasselskaper koblet seg på prosjektet.
Men allikevel, det var ikke mulig å realisere Skanled, rett og slett fordi det ikke var mulig å skaffe gass til en vettug pris.
En etter en falt deltakerne fra, for til slutt å legge hele prosjektet i skuffen.
Loven
Petroleumsloven sier følgende i paragraf § 1-2. Ressursforvaltningen
– Petroleumsressursene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at de kommer hele det norske samfunn til gode. Herunder skal ressursforvaltningen gi landet inntekter og bidra til å sikre velferd, sysselsetting og et bedre miljø og å styrke norsk næringsliv og industriell utvikling samtidig som det tas nødvendige hensyn til distriktspolitiske interesser og annen virksomhet.
Dette kan forstås slik at det gjelder hele verdikjeden for petroleumsproduksjonen i Norge, noe som innebærer en petrokjemisk industri. Det ble da også gjort da oljealderen startet.
Solgt
Men i 2009 er ikke dette i norsk eie. Det er solgt til britiske Ineos, som var en viktig medspiller i Skanled og som vel trodde at det skulle være mulig å få fatt i gass til en relativt god pris i Norge, men som tok skammelig feil.
Gassprisen i Norge lå mellom 30 og 50 prosent høyere en den samme gassen på kontinentet.
Inngåtte forpliktelser for gassleveranser i Europa gjør at det ikke er tilgang på tilstrekkelig ressurser for innenlands salg av gass eller salg av gass til Sverige og Danmark.
Skal det gjennomføres må det finnes mer gass på sokkelen og det må etableres en ny rørledning sørover fra Halten – Nordlandsområdet.
Kan bli åpning
Dersom feltene Gro og Victoria, hvor operatørene er henholdsvis Shell og Total, inneholder de mengder gass som ryktene tilsier, kan det åpne for en ny gassrørledning til Europa.
Høyst sannsynlig må operatørene bygge ut feltene med undervannsbrønner og landanlegg på Nordlandskysten.
Da vil spørsmålet være om denne gassen skal eksporteres via rør eller om det skal bygges et nytt LNG-anlegg.
Høna og egget
Uansett. Regjeringens nye utredning om bruk av gass til industrielt bruk er den n-te i rekken av slike utredninger, uten at det har ført fram.
Statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet Øyvind Slåke uttalte på Gassmakskonferansen i Trondheim nylig at bruk av gass i Norge er en høna-og-egget-diskusjon.
Ingen vil bruke gass fordi det ikke finnes industri, og fordi det ikke finnes et innenlands gassmarked, vil heller ingen ta i bruk gass.
Derfor forblir innenlands bruk av gass på et minimum, ca. 1 prosent av hva vi tar ut av gassreservene våre.
Utopi?
Men erfaringene fra Rogass og Lyse bør kunne vise vei.
Noen må etablere en infrastruktur slik at det blir mulig å utnytte denne energi– og råstoffkilden til verdiskaping i Norge.
Selv om det nok blir vanskelig å nå målet som LOs Henriksen-utvalg satte seg på begynnelsen av 2000-tallet. De mente at ti prosent av norsk gassproduksjon bør utnyttes i Norge.
Det innebærer mer enn 10 milliarder Sm 3 med gass, eller nesten like mye energi som landets samlede elektrisitetsproduksjon.
