Ekteparet Marianne Synnes Emblemsvåg og Jan Emblemsvåg har begge gjort et spennende karrierevalg. Marianne har sagt nei til gjenvalg som stortingsrepresentant for Høyre. Jan var administrerende direktør ved Midsund Bruk da eieren, National Oilwell Varco, bestemte seg for å legge ned bedriften. Begge har valgt å gå tilbake til akademia – i stillinger som førsteamanuensis ved NTNU i Ålesund.
Marianne Synnes Emblemsvåg: Politiske løsninger kan ligge langt fra det som objektivt og faglig sett er den beste løsningen
– Hva er hovedårsaken til at du ikke vil fortsette som stortingspolitiker?
– Jeg er en person som motiveres av å ha mange baller i luften, av å bli utfordret og å få bruke den kompetansen jeg har. Jeg har lært mye denne perioden som stortingspolitiker, om prosesser og mennesker. Det er svært givende å se at saker jeg har jobbet hardt for kan ses igjen i stortingsvedtak, politisk plattform eller stortingsmeldinger. Men det er vanskelig å se utviklingsmulighetene i en ny periode på Stortinget, hvis man ser bort fra mulighetene for opprykk til fraksjonsleder eller komitéleder for den som spiller kortene sine riktig. Da tror jeg mulighetene for utvikling er større og mer motiverende i NTNU-systemet.
– Hvilke utfordringer står akademikere overfor når de går inn i politikken?
– Jeg tror ikke akademikere har spesielle utfordringer i forhold til andre som går inn i politikken. Akademikere flest er jo gode til å pløye gjennom store mengder stoff, sortere argumentasjon og lande en konklusjon. I politikken er det derimot ikke alltid den objektivt eller faglig beste løsningen som vinner frem. Før konklusjonen landes blir problemstillingen utsatt for partipolitikk og utstrakt lobbyvirksomhet. Konklusjonen kan derfor lande langt fra det som objektivt og faglig sett er den beste løsningen. Det kan være frustrerende for enhver som er resultatorientert.
– Får man utnyttet kompetansen sin som politiker?
– Å ha spisskompetanse på et område er heller ikke ensbetydende med at man får ansvaret for aktuelle saker. I Stortinget er tanken om å bygge et lag basert på den enkeltes kompetanse fraværende, også når det gjelder plassering av folk i komiteer. Der er det helt andre regler som gjelder, og man plasseres ofte i komitéer hvor saksområdet er ukjent.
– Det snakkes ofte om at ingeniører og forskere bør engasjere seg sterkere i samfunnsdebatten. Er det også viktig at de påtar seg politiske verv?
– Ja, det er viktig, og min erfaring er at politikere med fagkunnskap på aktuelle temaer er høyt verdsatt ute blant folk flest.
– Du har doktorgraden i molekylær cellebiologi og er dermed trolig Stortingets fremste faglige ekspert på bioteknologiloven. Blir slike krevende problemstillinger som assistert befruktning for enslige, eggdonasjon, tilbud om NIPT-test og tidlig ultralyd, for overfladisk diskutert av våre rikspolitikere?
– Dette er som du sier krevende problemstillinger, som ofte landes på bakgrunn av følelser. Det er ikke noe galt i det, ettersom etiske vurderinger er svært viktig i disse spørsmålene. Men jeg reagerer når argumentasjonen fremstilles som faglig for å forsøke å overbevise flere, mens den tvert imot er feilinformasjon. Et godt eksempel på det er NIPT-testen, hvor motstandere presenterer den som et verktøy for å kartlegge alle mulige egenskaper hos barnet for å kunne sortere foster og utrydde Downs syndrom, mens man ser bort fra at NIPT tvert imot vil kunne oppdage sykdommer i fosterlivet slik at barnet kan reddes. NIPT vil gi sikrere prøvesvar og redusere bruken av fostervann- og morkakeprøver, som igjen vil redusere risikoen for spontanabort. For å kunne avsløre feilinformasjon eller ta kunnskapsbaserte avgjørelser, er det viktig med kunnskap, og spesielt på etisk krevende fagområder som genteknologi. Vi tok derfor initiativ til et seminar på Stortinget med eksterne foredragsholdere, en slags «genteknologi for dummies» for å gi politikerne mer kunnskap om temaet, men oppmøtet var dessverre ikke så bra.
– Du stemte imot regjeringens forslag på alle punktene og brøt dermed også med ditt eget parti Høyres innstilling i disse spørsmålene. Var nettopp din faglige bakgrunn en viktig årsak til at du gjorde en helt selvstendig vurdering i disse avstemningene der KrF led et nederlag på alle punkter?
– Først må jeg korrigere deg på at jeg brøt med mitt eget partis innstilling i disse spørsmålene for på landsmøtet våren 2018 sa Høyre ja til eggdonasjon og ja til assistert befruktning for enslige. Det er Granavolden-plattformen som bryter med Høyres innstilling i disse sakene. Jeg har lovet velgerne mine at jeg vil fremme dette synspunktet, og stemte derfor for de to punktene. Det har jeg fått svært mange positive tilbakemeldinger på i ettertid.
– Når du lot deg nominere og bli valgt til Stortinget for tre år siden, var du viserektor ved NTNU i Ålesund. Har du ambisjon om å bli leder igjen?
– Det viktigste for meg er å ha en jobb som engasjerer og motiverer meg, enten det er som leder eller som foreleser for studenter. Da jeg gikk inn på Stortinget, måtte jeg si fra meg mange spennende styreverv, blant annet som styreleder i SIU og medlem i Forskningsrådets hovedstyre. Jeg ledet også akkrediteringsprosesser av høyere utdanningsinstitusjoner i Danmark. Jeg håper jeg kan være aktuell for flere spennende faglige engasjement fremover, både internt i NTNU og eksternt.
– Hva gleder du deg mest til når du er ferdig på Stortinget høsten 2021?
– Jeg gleder meg selvsagt til å være mer sammen med familien min, men jeg er innstilt på å få gjort mest mulig på Stortinget den perioden som er igjen.
Jan Emblemsvåg: – Altfor ofte kommer nyutdannede ut i næringslivet for så å bli avlært
– Du var administrerende direktør i oljeservice-bedriften Midsund Bruk så sent som i februar. Hva var bakgrunnen for nedleggelsen?
– Hovedårsaken var sviktende marked på norsk sokkel med en stopp av nye utbygginger. Problemene begynte i 2016 som en konsekvens av oljekrisen med store nedbemanninger. Da jeg kom inn i 2018, var bedriften halvert og vi hadde noen få prosjekter.
– Du har erfaring som direktør i blant annet Rolls-Royce Marine, Vard Group og Ulstein Verft. Er det en annen rolle å være toppsjef?
– Den største forskjellen er at man har fullstendig ansvar. Innenfor NOV, som er listet på Wall Street, er derfor den finansielle rapporteringen svært viktig. Ellers så vil man som toppsjef også være den som ofte må fronte media og potensielle investorer.
– Hvilke erfaringer sitter du igjen med etter å ha vært bedriftsleder i så mange år?
– Det viktigste er hvem du arbeider for og da tenker jeg mer på person enn bedrift. Dernest er det å ha en jobb der du blir utfordret, kan lære og bli bedre. Personlig synes jeg også at mellomstore bedrifter er veldig artige å jobbe med fordi man kan gjøre veldig mye på kort tid.
– Hvorfor går du nå tilbake til akademia?
– Jeg hadde alltid en plan om det, og nå har jeg flere veldig interessante prosjekter der det å være ansatt i en bedrift ikke blir riktig. Det gjelder spesielt thorium kjernekraft og LCOE-diskusjonene i forhold til vindkraft og solkraft. Men jeg har heller ikke stengt døra til industrien.
– Bør flere bedriftsledere gå tilbake til akademia og bør flere forskere ta lederposisjoner i næringslivet?
– Ja, mer utveksling mellom disse to verdenene hadde vært en fordel for begge. Det er behov for mer forståelse for de reelle problemene i det akademiske og industrien trenger å bli mer oppdatert på en rekke fagområder. Altfor ofte kommer nyutdannede ut i næringslivet for så å bli avlært.
– Du har doktorgraden i livssyklus-kostnader? Hva betyr det?
– Doktorgraden er innen livsløpsanalyser – økonomiske og miljømessige – integrert i produkt- og prosessdesign. Det betyr at jeg studerer hvordan en prosess og/eller produkter kan forbedres og designes slik at den fungerer best mulig i et livsløpsperspektiv når det gjelder økonomi, miljøprofil, risiko, usikkerhet og kvalitet. Jeg har jobbet mye med finans, risikostyring og lean – alt dette er nært beslektede områder når man har den fundamentale fremgangsmåte på plass i bunnen.
– Både du og Marianne har engasjert dere i energispørsmål og har blant annet skrevet kronikker om Levelized Cost of Energy for henholdsvis vindkraft og vannkraft. Er det for lite av slike beregninger før det tas politiske beslutninger?
– Ja, vannkraft burde det vært satset mye mer på. Det er allerede gjort mye arbeid på hva som er mulig å få ut av vannkraft uten flere utbygginger. Tallene varierer fra 4 TWh til mange ganger mer. De økonomiske analysene bak vindkraft er fundamentalt feilaktige fordi alternativkostnadene ved manglende produksjon er ignorert. Jeg publiserte nylig en artikkel om det i International Journal of Sustainable Energy. Mitt engasjement i dette er at nå må vi ikke gjenta alle feilene alle andre har gjort. Tyskland er jo et grelt eksempel på hva vindkraft kan medføre av problemer.
– I en kronikk nylig gikk dere inn for thoriumbasert kjernekraft som en fremtidig satsing i Norge. Er ikke det fullstendig urealistisk når atomreaktorene i Norge er stengt for godt?
– De norske atomreaktorene var av typen Light Water Reactor (LWR). Vi ser for oss thorium-basert Molten Salt Reactor (MSR), som er en helt annen teknologi. MSR har svært mange fordeler, de kan ikke feile, de kan ikke brukes til våpen, men de er meget lønnsomme. Department of Energy i USA forventer at denne teknologien er kommersielt tilgjengelig innen 2030. Det er viktig at Norge kan ta del i denne utviklingen.Dette er også den eneste teknologien som kan løse utslippsproblematikken rundt de store havgående skipene. Norge bør derfor se på denne teknologien også i marin sammenheng.
– Hvorfor skriver dere kronikker sammen?
– Vi er interessert i en del av de samme tingene, og kronikkene blir bedre om vi jobber på de sammen.
Statlig batteri-støtte: – Det har jeg et stort problem med
