DIGITAL KRAVHÅNDTERING

Konsulentselskapet Intech mener gammel vane, høy oljepris og for mye penger mellom hendene på oljeselskapene, har gjort at de har blitt hengende etter i utviklingen av hvordan man håndterer krav i prosjekter.

– Et klassisk eksempel er fra en tid tilbake der det i en liten leveranse kostet mer med dokumentasjonen i leveransen, enn leveransen i seg selv. Slik ønsker vi å unngå, sier daglig leder Rune Lægreid i Intech .

De leverer tjenester som gjør det lettere å holde oversikt over spesifikke krav i et prosjekt og hvordan endringer av kravene påvirker andre krav i prosjektet.

– Fortsatt brukes det svært mye Excel-ark, Word-dokumenter og PDF i forbindelse med kravspesifikasjoner. Dette er veldig flatt, med lite eller ingen interaktivitet, og tar mye mer tid og penger enn med et ordentlig digitalt system, sier Lægreid.

• Norske oljeprosjekter sprekker: Over 200 milliarder på 14 år

Bekrefter utfordringen

Utfordringen er i høyeste grad reell. Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet at industrien har opplevd store kostnadsøkninger på grunn av overspesifisering av krav.

Oljeindustriens bransjeorganisasjon Norsk olje og gass bekrefter også for Teknisk Ukeblad at det både er og har vært utfordringer knyttet til dette.

– Ja, det har vært og er fortsatt noen utfordringer knyttet til dokumentasjonskrav. Dette er noe næringen arbeider med for å sikre at man har nødvendig dokumentasjon tilgjengelig og at man samtidig unngår unødige dokumentasjonskrav, ifølge informasjonssjef Maiken Ree.

Hun sier at det er slike løsninger som er fasiten.

– Gode digitale og brukervennlige løsninger er retningen vi må bevege oss i her. Dette er noe næringen ønsker velkommen, ifølge Ree. 

I alle prosjekter av en viss størrelse er det nemlig krav til de aller fleste komponenter, og deres egenskaper. Spørsmålet er hvor detaljerte kravene skal være.

Som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet, var leverandøren FMC tidligere nødt til å ha 27 forskjellige gulmalinger på lager, for å tilfredsstille de forskjellige kundenes krav om gulfarge. Dette på tross av at gulmalingen i utgangspunktet har én funksjon: Å være synlig.

– Løsningen på dette er å se det fra fugleperspektiv. Altså, være så lite detaljert som mulig, men se det ovenfra. Kravet i dette tilfellet burde derfor være at malingen skulle være i en gultone som gjør den synlig, ifølge Lægreid.

• Trodde oppgaven var umulig: Slik fant de nytt marked for teknologien

Unngår å spesifisere for mye

Han forklarer at Intech i stedet for de flate systemene, benytter seg av database-baserte systemer, som kan spesialtilpasses de forskjellige kundene, med blant annet egne kravbibliotek som er standardiserte.  

– Denne typen system gjør at dersom det blir gjort en endring i ett krav, så blir det flagget i systemet dersom det får konsekvenser for andre krav i prosjektet. Da slipper man mye unødvendig analyse, sier han.

Dessuten mener han at systemet vil gjøre det enklere å unngå overspesifisering. Det har nemlig ofte vært slik at dersom man tidligere har jobbet med et prosjekt som ligner på det nåværende prosjektet, har man bare kopiert inn de forrige kravene, og bygget videre på det som grunnlag.

– Dette fører gjerne til at mange av de gamle, og unødvendige kravene blir hengende igjen, samt at man fører på nye krav. Det blir derfor mer komplekst, sier han.

• Startet i et hønsehus: Nå er de blitt en subseaklynge

– Høres dødsens kjedelig ut

Intech har begynt å bli et relativt voksent selskap. De har holdt på i vel 25 år og startet med tung fagekspertise innen telecom og offshore instrumentering. Dette gikk etter hvert mer over i prosesshåndtering, prosjektledelse og assistanse rundt store anskaffelser, både privat og offentlig.

Men da oljeprisen startet å falle, ble Intech nødt til å kutte i staben, og fant ut at de måtte spisse seg mer for å holde skuta gående.

– Nå satser vi på indrefileten av det vi kan best: Systems Engineering og kravhåndtering, sier Lægreid

Han sier at han gjerne skulle ha ønsket seg et annet ord enn kravhåndtering, fordi tematikken ifølge ham er mer spennende enn det høres ut som.

– Det høres dødsens kjedelig ut. Men det er det ikke, sier han.

 Han forteller at Intech som selskap brenner for digital kravhåndtering.

– Det handler om å holde styr på innholdet i leveransen. Innholdet er nødt til å henge sammen med aktivitetene i et prosjekt og det dreier seg til slutt om prosjektstyring, sier han.

• Øver på oljevirksomhet i Arktis: Her flytter russerne et isfjell på 1 million tonn

Yme og Goliat

Lægreid mener at en rekke av prosjektene man har sett, både i offshorebransjen, men også i andre bransjer kunne ha vært unngått dersom man hadde brukt bedre systemer for å håndtere krav.

– Ofte så legges skylden over på leverandørene som ikke har gode nok kunnskaper om regelverk på norsk sokkel, eller kunnskap om Norsok. Men det er jo til slutt bestilleren som har ansvar for at de velger leverandører som kan levere i henhold til dette, sier han.

– Vi har ofte pekt bakover på både Yme og Goliat som eksempler. Uten at jeg har studert alt ved disse prosjektene i detalj, vil nok min påstand være at man kunne ha unngått mye ved å bruke andre metoder for kravhåndtering, sier han.

Lægreid forklarer:

– Avvik fra krav kan innebære mangelfulle resultat og forsinkelser. Når prosjektene er store, deadlines er stramme og virkeligheten kanskje også innebærer at flere krav blir endret, er det svært risikabelt og tidkrevende å håndtere kravoppfølgingen manuelt. 

– Med digital kravhåndtering får man den nødvendige støtten til å sikre at konsekvensene ved endringer blir synlige og belyst fra alle vinkler. Dette reduserer risiko og øker kvaliteten, sier han.

• Mener de har knekt koden for å bore ekstremt langt: En «tunnelboremaskin» for oljebrønner

– Gammel vane og for mye penger

Intech har den siste tiden startet å levere tjenestene sine til en rekke forskjellige bransjer. Blant annet har de Forsvarsmateriell, Jernbaneverket, og en stor, foreløpig anonym offshore-kunde på lista.

Og det er spesielt sistnevnte bransje Lægreid mener har hengt etter i utviklingen.

– Offshoreindustrien har brukt veldig lang tid på å bli digitale på dette området. Det som har vært utfordringen er når man får en spesifikasjon på et flatt format, så må leverandørene analysere og finne ut hvordan det skal besvares.

– Når det kommer endringer og oppdateringer, kommer det på det samme flate formatet. Da må man bruke mye tid på å finne ut hva det er som er endret. Dette bruker man veldig mye tid på.

Lægreid sier at det med deres metode blir flagget i systemet når én endring påvirker andre krav. Han mener at noe av årsaken til at oljebransjen ikke har tatt i bruk dette tidligere, rett og slett dreier seg om én enkelt ting: Høy oljepris.

– Min påstand er at det har vært gammel vane og at man har hatt for mye penger. Men jeg synes det er gledelig å se at også offshorebransjen begynner å ta dette i bruk, sier han.

• Det mest spennende med Castberg-skipet: Det som faktisk ikke er der