Frykter trøbbel for både havvind og nye mellomlandskabler: – Strømnettet på kontinentet er fullt

– Slik det ser ut nå er Storbritannia det eneste markedet man får tilgang til. Danmark har vi full kapasitet til, Nederland også. Tyskland er problemet akkurat nå, og så skal man jo konkurrere med all offshore vind om å komme inn på nettet, sier Edvard Lauen, leder for Agder Energis Brussel-kontor.

Han sikter til kabelkonflikten mellom Norge og Tyskland, hvor Tyskland opprinnelig ønsket en minimumskapasitet på null på Nordlink-kabelen til Norge.

Årsaken er at Nord-Tyskland har fått mye vindkraft, men ikke har greid å bygge nok kabler for å frakte strømmen sørover dit forbruket er.

Kan ikke ta imot så mye havvind

Lauen deltok mandag på et seminar om EUs energipolitikk, arrangert av de norske regionkontorene i Brussel. Seminaret tok også opp EUs mål om å øke havvindkapasiteten fra dagens 12 GW, til opptil 450 GW i 2050. Halvparten kan komme fra grunnene i Nordsjøen.

– Det er vanskelig å se for seg at nettet kan ta imot så store mengder. Allerede innen 2030 vil det være en stor utfordring. Problemene med å eksportere til Tyskland viser det. Derfor må havvinden gjøres om til hydrogen, ammoniakk eller andre former som er egnet for transport og lagring, sier Lauen.

Det var Montel News som først omtalte Lauens innlegg, der han sa at for å bygge 300 GW havvind i Nordsjøen og føre det i land som strøm, må man ha kapasitet tilsvarende 7-8 North Connect-kabler i året i 30 år.

– Og det kommer ikke til å skje, fastslo Lauen ifølge Montel.

Bedre forhold for Northconnect

Agder Energi er en av partene som har søkt om å bygge den omstridte Northconnect-kabelen til Storbritannia.

Lauen er ikke redd for at de samme problemene skal oppstå der, selv om også Storbritannia skal bygge ut mye vindkraft.

– Der kommer kabelen inn i nettet der forbruket er. Det er riktig nok et vindområde, men Storbritannia har bedre omfordeling mellom nord og sør. Tyskland flytter sine interne nettproblemer til grensen og stenger bare kablene, mens Storbritannia håndterer dette gjennom forskjellige typer markeder, forklarer Lauen.

Siemens Gamesa tror på elektrolyse til havs

Også vindmølleprodusenten Siemens Gamesa, som er tungt inne i havvind, tror at trenden går i retning av elektrolyse ute ved vindmøllene.

– Det handler om å finne ut hvordan vindmøllene må være konstruerte for å være så optimale som mulig for dem som opererer strømnettet, og for de som investerer i parkene, sa innovasjonssjef Poul Skjærbæk til Ingeniøren tidligere i år.

Skjærbæk tror heller ikke at Tyskland klarer å bygge nok kabler fra havet og inn i landet, og ser ingen vei utenom hydrogen eller andre former for gass.

– Blått og grønt hydrogen har felles interesser

Mens Europa ser mot grønt hydrogen fra fornybar energi, ønsker Norge å bygge opp produksjon av blått hydrogen fra gass med CO2-fangst og -lagring.

– Hvordan vil det slå ut for Norge dersom Europas havvind må fraktes som grønt hydrogen?

– Hvis vi får til blått hydrogen kan det være en god måte å få i gang hydrogen-markedet på. Dette er omdiskutert i Europa, men jeg tror man har felles interesse av å bygge opp markedet sammen. Også blått hydrogen skal eksporteres som ammoniakk, sier Lauen.

– Kabler øker ikke snittprisen

Mens forbrukerne er redde for at nye kraftkabler skal øke strømprisene i Norge, er kraftselskapene i større grad redd for det motsatte; at mye billig/gratis vindkraft på kontinentet skal gjøre norske kraftverk mindre lønnsomme.

– Alt tyder på at kabler i alle fall ikke øker prisene. Men for kraftprodusentene er det viktigste å få betalt når vi produserer. Gjennomsnittsprisen for forbrukerne trenger ikke å bli høyere av at det bygges kabler.

Lauen ser derfor ikke noen motsetningen mellom kraftkabler og industri.

– Vi vil ha både kabler og industri. Det er ikke noe som tyder på at den langsiktig kraftprisen i Norge vil være høyere enn andre steder. Vi er et vannkraftland i utkanten av Europa, så prisen vil ligge lavere her. Det er gunstig for ny industri, så vi ser ikke denne motsetningen.

Lauen peker på at Agder Energi har gått sammen med Bjørn Rune Gjelsten i arbeidet om å få etablert en storskala batterifabrikk på Sørlandet.