Siemens-sjef tror på samme prisfall på elektrolyse som for solceller

I årevis har vindmølleindustrien blitt drevet av ett mantra: å få redusert prisen per kWh vindkraft så mye som mulig.

Men i dag, når vindkraft nesten er nede på markedsprisen for strøm, har bildet endret seg markant, forklarer innovasjonssjef Poul Skjærbæk hos Siemens Gamesa, som har jobbet med offshore-vindkraft siden slutten av 1990-tallet.

– Nå skal vi finne ut av hvordan vi får hele verden til å kjøre på fornybar energi. Og for oss som vindmølleprodusenter, handler det om å finne ut av hvordan vindmøllene må være konstruerte slik at de er så optimale som mulig for de som opererer strømnettet, og for de som investerer i parkene, sier han.

Alle snakker om energilagring

Ifølge Skjærbæk snakker alle om strøm- og energilagring. Men han mener at det i dag ikke finnes noen lagringsteknologi som er veldig effektiv og til en riktig pris: Batterier er for eksempel dyre, og varmelagre har lav effektivitet hvis energien skal hentes tilbake som strøm.

Derfor kunne det være morsommere hvis man kunne finne noen nye forbrukere med en relevant butikk innen fornybar energi, slik at man i stedet for å måtte lagre strømmen kunne utnytte produksjonen til noe fornuftig:

– Det blir en enorm utfordring å få hele verden til å kjøre på fornybar energi, blant annet å få transportert strøm fra havmølleparkene til forbrukerne. Det kan vi se i Tyskland, som har store utfordringer med planlegning av ny infrastruktur, sier han.

Vil produsere hydrogen ute ved havmøllene

Skjærbæk peker på at en høyspentledning har behov for en trasé på 150 meter, mens en gassledning bare trenger en bane på 10 meter, og etter at den har blitt gravd ned synes den ikke lenger.

Poul Skjærbæk tror ganske enkelt ikke på at tyskerne klarer å få etablert de nødvendige strøm-motorveiene fra havet og inn i landet. Derfor må det noe annet til hvis både industri og forbrukere i fremtiden skal forsynes med 100 prosent grønn energi, mener han.

– Jeg ser ingen vei utenom hydrogen eller andre former for gass, og jeg tror at folk har lettere for å akseptere et hydrogenrør som graves ned og deretter er borte, enn høyspentledninger. Samtidig kan man transportere veldig mye energi på liten plass i et slikt rør, sier han, og viser til de to gassrørene som utgjør Nord Stream 2, og som med en diameter på 1,15 meter til sammen kan transportere naturgass til 26 millioner boliger.

Vindmøller kan produsere hydrogen og ammoniakk

Derfor mener Siemens Gamesa at hvis forbrukerne i virkeligheten skal bruke energi i en helt annen form, kan vindmøllene like greit produsere denne nye energiformen direkte. Og jo nærmere selve møllen man kan legge konverteringen fra strøm til gass, desto lavere pris vil man kunne produsere for eksempel hydrogen til.

Skjærbæk forklarer at hvis man gjør som vanlig og bygger en park med kabel inn til land og anlegger et elektrolyseanlegg der, har man allerede mistet 10 prosent av energien under overføringen i kabelen. Hvis man derimot foretar elektrolysen ute ved møllene, er tapet bare én prosent.

– Studiene våre viser at konverteringen kanskje ikke må foregå helt ute på vindmøllene, men veldig tett på, og at vi om 10–15 år har havmølleparker som ikke er tilkoblet nettet, men som er anlagt langt ute på havet hvor det blåser mye, og hvor vindmøllene produserer hydrogen og ammoniakk som hentes hjem via rørledninger eller skip, sier han.

Leter verden rundt etter elektrolysører

Skjærbæk er sikker på at vi vil se både konsepter med hydrogenproduserende «stand alone»-havmølleparker og konsepter hvor hver enkelt vindmølle har et innebygd elektrolyse-anlegg, noe som kan kutte el-infrastrukturen mellom vindmøllene:

– Elektrolyseanlegg er allerede bygd opp på modulbasis, så det finnes ikke noen skalafordel ved å bygge store anlegg; kanskje bortsett fra vannbehandlingssystemet, forteller innovasjonssjefen.

Han legger til at man for øyeblikket reiser rundt i verden for å snakke med produsenter av elektrolyseanlegg for å finne ut av om og hvordan teknologiene kan oppskaleres:

– Akkurat nå koster elektrolyse like mye per installert MW som vindmøllene, men så er det også nærmest snakk om en håndlagd teknologi. Så det finnes et veldig stort potensial for å industrialisere produksjonen og få ned prisen. Jeg forestiller meg at vi snart kommer til å se et prisfall på elektrolyse slik som det vi har opplevd på solcelleteknologien i de siste ti årene, sier han.

Havmøller uten nettforbindelse

Men hvilke krav kommer de nye hydrogenkonseptene til å stille til vindmøllene – kommer de til å se veldig annerledes ut?

– Vi jobber med å kunne tilby vindmøller som kan kjøre uten nettilkobling, og det vil vi nok være i stand til i løpet av kort tid. Men ellers kan jeg ikke se at det trenger å skje noe grunnleggende med konstruksjonen og med vindmølleteknologien, sier Skjærbæk.

Han legger likevel til at utbyggingen med havvindmøller må opp i et helt annet tempo hvis hele verden skal kjøre på fornybar energi, og at offshore-vindindustrien må komme opp i en installering av 4000 havvindmøller i året, mens man i dag installerer 400 stykker.

Trenger massiv havvind-utbygging

– Hvis grønn ammoniakk, produsert via vindkraft, blir et foretrukket drivstoff for skipsfarten, blir det virkelig behov for vindmøllestrøm, for energiforbruket til skipstransport er enormt. For eksempel kan strømmen fra hele Anholt Havmøllepark bare produsere ammoniakk nok til å drive to Mærsk Tripple EX containerskip, sier han.

Skjærbæk kan ikke fortelle akkurat når vi vil se det første demonstrasjonsanleggene med et elektrolyseanlegg bygd sammen med en Siemens Gamesa-vindmølle. Men han opplyser at de snakker med flere parter, og at utviklingstiden for et slikt konsept kanskje vil ligge på omkring fem år:

– Den beste gjetningen min er at vi vil se et demonstrasjonsanlegg i løpet av en relativt kort periode, sier han.

Denne artikkelen ble først publisert av Ingeniørens proff-tjeneste Gridtech og gjøres tilgjengelig på norsk for abonnenter av TU Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.